Adrian

Når nevøen din som ble født for et par år siden plutselig fyller fjorten år får man nesten en eksistensiell krise.

Adrian har bare alltid vært snill han. Jeg har aldri hørt ham sutre eller klage eller noe. Selv ikke da han var altfor liten og jeg leste Grøsserne for ham og skremte ham så han ikke fikk sove. Selv da var alt greit. Nå fikk han Annabelle i gave og den tør ikke jeg se. Jeg så traileren og hadde mareritt i tre dager. Og netter.

Da han var liten bodde jeg hos mamma i sommerferien og da var vi en del i Kulåsparken. Der lekte vi med Gormiti-figurene hans, lagde borg og greier. Kjempegøy. Tviler på at han ville vært med på det nå. Hva gjør man med fjortenåringer? Jeg pleier bare å slenge litt dritt til ham, er det ikke slik de liker?

Det eneste kjipe med ham er at han ikke ønsker seg noe til jul eller bursdag lenger. Det var ille nok da han sluttet å ønske seg leker. Så han fikk bare penger i en konvolutt i dag. I et gratis kort jeg har fått av SOS Barnebyer. De er så stygge de kortene. Følte meg som en gammel tante da jeg ga ham det. Heldigvis gikk det over da jeg kneblet ham og tok all den gamle legoen hans.