«Post mortem Pat»-løsningen

Det var tidlig på morgenen da Cicero fant alle de mistenkte samlet i stuen på Penguinton Abbey. En av stuene. En av mange, mange stuer.
– Hva skjer her, ville han vite.
– Jeg samlet alle de mistenkte, smilte Peggy til ham.
– Hvorfor? Vi har jo avhørt dem alle, jeg trenger bare å snakke med den faktiske morderen, forklarte Cicero.
Det var stille i stuen. Alle så på hverandre.
– Tradisjon? forsøkte Peggy seg med.
– Det er godt nok for meg, slo Cicero fast og vendte seg mot publikummet sitt. – Som dere alle vet, er det begått et grusomt mord her i bygda. De mistenkte så på hverandre. Veldig få av dem visste dette.
– Og som kjent er det en av dere som begikk mordet, fortsatte han. De mistenkte så på hverandre. Det var knapt nok kjent for noen av dem.
– Men det var du som stod bak, muldvarp. Cicero pekte på den tsjekkiske muldvarpen som ikke forstod et ord av det som ble sagt.
– Du er den eneste i bygda som har vært i nærheten av der man finner klapperslanger, nemlig Amerika. Det var et snedig triks å gjemme pakken med den blant posten i bilen til Pat. Men du hadde vært snedigere om du hadde skrevet på en adresselapp. Uten det forstod jeg jo at pakken måtte komme fra en som befant seg i byen. En som allikevel hadde vært utenlands i nær fortid.
– Men hvorfor, spurte Peggy. – Hva er motivet hans?
– Penger, slo Cicero fast. Han gjør hva som helst for penger, og dersom arbeidsgiveren hans ber ham hente en klapperslange og gi den til Påskeharen, så gjør han det. Dessverre var det ikke den virkelige påskeharen i år heller, men en av arvingene hans, som ble offer for mordet.
– Men hvem er arbeidsgiveren hans, spurte doseren. – Jeg håper ikke du mener meg?
– Nei, han har hatt en sjef til.
– Mener du meg, spurte Lord DeBurgh. Det gikk kaldt nedover ryggen på pingvinen. Han likte det litt, for han var en pingvin.
– Nei, jeg vurderte deg, begynte Cicero. Men jeg tror at du bare vil Sylvanias folk og fe, bokstavelig talt, vel. Dessuten var både dine og Pats postkort sendt fra riktig land. Nei, jeg kan ta feil, men jeg mistenker at det også i år er Pinseharen som egentlig står bak. Idet muldvarpen hørte navnet Pinseharen begynte han å klappe og le. Det var tydelig at det var et navn han kjente igjen.

– Så han jobbet for Pinseharen han også. Akkurat som den stygge Crocsen i fjor? gispet Peggy.
– Det virker slik, men jeg tror ikke denne stakkaren visste hva han gjorde.
Muldvarpen så seg forvirret rundt, og han kom nok til å være like forvirret i fengselet i tiden fremover. Men det var bare snakk om et fengsel i Sylvania, så direkte forferdelig kom det nok ikke til å være, trøstet Peggy seg med.
– Men du er ikke sikker på at det er Pinseharen som står bak, hvisket Peggy usikkert da de tidligere mistenkte tømte rommet.
– Nei, men de andre her hadde godt nok alibi, så enten handlet muldvarpen alene, noe jeg tviler på, eller så står det en annen bak. En som ikke befinner seg her, og som er ute etter Påskeharen. Og Sindy er død, så da tror jeg det er Pinseharen. Peggy ble kvalm da han nevnte Sindy og sa seg fornøyd med mesterdetektivens konklusjon.
– Vi finner det uansett ut når vi får tak i en tolk, la Cicero til.
Sammen gikk de ut og trakk inn den friske påskeluften som fylte Sylvania.
– Nå kan vi i alle fall feire en fredelig påske videre, smilte Peggy, og rundt henne smilte folk tilbake som om det ikke var en død harepus i et hull utenfor huset.
– Nå blir det nok fredelig helt til neste år.
– Helt til Pinseharen finner på noe nytt skummelt. Peggy grøsset.
– Ja, du skal nok se at det er et kapittel til i denne trilogien, svarte mesterdetektiven Cicero intelligent.
Peggy bannet lavt.

Jeg merker meg at mange tenker veldig, veldig, veldig komplisert, og jeg tror jeg velger å ta det som et kompliment. Gratulerer til både Trine og min mor Solveig som gjettet rett morder. Det kan allikevel bare bli en vinner, så vinneren i år blir (trekke trekke trekke):
Trine! Hurra, hurra!

Helt sant er det jo ikke, at vi bare har en vinner, for vi har jo også det tradisjonsrike gullegget til det beste verste svaret. 
At så mange skulle bli skeptiske til de håndfaste bevisene til de stakkars pingvinene overrasker meg litt. Det var derfor lenge kniving om gullegget. men helt på slutten dukket det perfekte svaret opp.Vinneren av gullegget i år blir en som var så nær så nær, men som av en eller annen grunn svingte av i helt feil retning fra det perfekte svaret, og ville selveste godmodige Postmann Pat til livs; Yvonne. Ameriken er ikke Syden. Gullegget er ditt!