Kontoret til Dolokk Holmes badet i lyset fra vårsolen som trengte seg gjennom halvlukkede persienner. Våren var kommet til Dorullby, og med den kom påsken.
Dr Fanny kom inn fra nabokontoret der hun hadde legepraksisen sin. Med seg hadde hun en lang liste. – Jeg lager en handleliste til turen vår, er det noe du ønsker deg? Spurte hun.
– Er det for mye å be om en påske uten et grusomt mordmysterie vi må løse? Svarte Dolokk.
– Antakelig, svarte Dr Fanny. – Men jeg noterer det.
– Og Kvikk Lunsj, la Dolokk Holmes til. Dr Fanny skriblet det ned. Snart var de på vei mot Dorulltoppen Høyfjellshotell. Her var det akkurat passe varmt og en passe mengde snø, så man kunne både sole seg, eller ta en tur i skiløypene, noe som appellerte like godt til alle potensielle lesere av krimgåter.
Vel fremme ble de møtt av hysterisk gråt og blodspor i snøen, og Dr Fanny kunne ikke annet enn å beklage at hun ikke hadde fikset alt på listen sin.
Blodsporene ble snart bekreftet av Dr Fanny at var sirup, men det hadde allikevel satt stemningen til påskekrimmen og det ble ikke mindre påskekrim da de oppdaget liket inne i foajéen, snarere tvert imot. Datteren til kaptein Kjeks, Marie, var død. Det var det liksom ikke tvil om. Tidligere hadde Dolokk Holmes løst mysteriet rundt kapteinens dødsfall, og nå så dette ut til å bli en grusom familietradisjon.
– Kom igjen, tenkte alle leserne. – Fortell hvem de mistenkte er. Joda, men først vil du vel vite noen detaljer rundt mordet, og heldigvis kom Dr Fanny akkurat gående med det hun mente var mordvåpenet. En gammel muskedunder som hadde hengt på veggen.
– Et gevær, sa mesterdetektiven for å vise at han visste hva han snakket om.
– Det ser ut til at hun ble kvalt med denne, sa Dr Fanny.
– Kvalt? Sa mesterdetektiven og viste at han ikke visste hva han snakket om.
– Faktisk, svarte Dr Fanny og viste hvordan det hadde foregått. Da Dolokk Holmes hadde fått igjen pusten, gikk han for å samle de mistenkte.
Det var, tradisjonen tro, fire mistenkte. Bruno st.Schive, Liv O´Röre, Bonnie Bøtta og Per Styck.
« Frøken Kjeks er død, og vi har grunn til å tro at dette geværet er mordvåpenet» sa detektiv Dolokk Holmes til forsamlingen. Mer rakk han ikke å si, før de mistenkte avbrøt ham.
« Ingen av oss har noe alibi for i dag. Vi møttes tilfeldigvis ute for et øyeblikk siden, vi så på blodet i snøen» sa Liv O´Röre oppskaket.
«For en grusom start på påskeferien, ja eller slutt på påskeferien for noen da, stakkars, Marie kom jo en dag før meg, men allikevel, dette kan ikke være noe gøy for henne.» sa Per Styck.
« Dere må finne ut hvem som kvalte henne, ellers får jeg ikke sove, tror jeg.» sa Bonnie Bøtta.
«Jeg vet at hun ikke var godt likt av noen av oss, men jeg synes kanskje at drap var å gå litt langt» avsluttet Bruno st.Schive. Og mer rakk de ikke si før det var Dolokk Holmes tur til å avbryte dem.
«Jeg har allerede avslørt morderen» sa han triumferende.
Hva avslørte morderen, og hvem er det?
Svar innen påskeaften klokken 17.00 og du kan vinne Den store Dorullnisseboka!
Sebolas 
Luften lå tung i avhørsrom nummer 1 i byens provisoriske lensmannskontor. Tykk, blålig pipetobakksrøyk med toner av aprikos og fersk asfalt hang som en gardin over det smale bordet der diktafonen lå parat. Bonnie Bøtta kunne så vidt skimte Dolokk Holmes på andre siden av bordet. «MÅ jeg ha lyset i øynene?» spurte hun, og forsøkte å kvele et host. «Javisst», svarte Holms, «det er standard prosedyre». «Du lurer nok på hvordan jeg avslørte deg så raskt» fortsatte han mens han trakk en neglfil opp av innerlommen. «Nei,» harket Bonnie, «Jeg lurer på hvordan du presterte å ta så grundig feil». Holmes mistet neglfilen. «Vennligst utdyp» stotret Holms, og lente seg forover for å ta filen opp fra gulvet. Bonnie krysset beina og armene så godt det lot seg gjøre. «Altså, du og ho doktordama kom ut og sa at geværet var drapsvåpenet. For det første har jeg og Liv sittet rett utenfor hele formiddagen og solet oss, bare sjekk denne nice tannen, og vi har ikke hørt noe skudd. Dessuten kom du ut helt lilla i ansiktet med et tydelig muskedunderavtrykk på halsen, så det var åpenbart dere mente Marie var blitt kvalt med den. Jeg sa bare det alle tenkte.» «Mhm, mhm» var alt Holmes fikk fram. «Hadde JEG vært etterforsker…» Bonnie tidde og smilte forførende. Holmes svelget både agn og snøre «Så…?» Bonnie malte fornøyd videre: «Sjekket dere sirupen i snøen? Det er en meget kraftig prototype, ment til å brukes som lim i en ny oppfinnelse Per driver og fabler om. Etter at kjeksen hans gikk ut av produksjon og ble erstattet av Mariekjeks i delfiakake har han vært desperat etter hevn. Han mener han skal revolusjonere påskefeiringen med wn ny tradisjon; påskehareslott bygget av Perkjeks. I dag tidlig kom han løpende med en bøtte som inneholdt denne sirupen. Den er sterk som betong, og han mente det var det som trengtes for å holde kjeksene sammen. Vi som satt her ute kunne tydelig høre ham rope at Marie bare kunne ta seg en bolle, nå skulle han fram i lyset igjen. Jeg skal vedde for at hvis dere sjekker munnen til Marie vil dere se at tennene er limt sammen med denne sirupen. Så tett hun var i nesa etter å ha sittet ute i hele går ville hun ha blitt kvalt i løpet av kort tid». I samme øyeblikk ble døren til avhørsrommet slengt opp, og Dr. Fanny slang en toxologirapport på bordet. Bonnie kunne skimte en setning gjennom røyken: kvalt som følge av gjenklistret munn og blokkerte neseganger…
LikerLiker
Hvorfor har jeg ikke sett dette svaret før nå?! Elsker det.
LikerLiker
Bonnie Bøtta er morderen! Hvordan kunne hun ellers ha visst at offeret ble kvalt? Til og med Dolokk Holms tok i utgangspunktet feil, men ble heldigvis korrigert av den fantastiske Dr Fanny (som kanskje en dag fortjener sitt eget spin-off eventyr?).
LikerLiker
Morderen er Bonnie Bøtta. Det veit vi fordi det var ingen som hadde sagt korleis Marie var drept, likevel visste Bonnie at ho vart kvelt. Når Dolokk Holmes viser fram muskedunderen, vil dei fleste tru at den døde er skutt, men Bonnie visste at ho var blitt kvelt.
LikerLiker