Jeg har ikke alltid hatet teknologi. På et punkt syntes jeg det var like gøy som alle andre. Helt sant. Ikke var jeg helt ubrukelig i det heller. Men det var før. Nå har jeg blitt hundre år. I alle fall bærer jeg på hundre års bitterhet. Det er vanskelig å si om jeg hater teknologi fordi det ikke funker, eller om det ikke funker fordi jeg hater det, men hvordan finner man egentlig starten på en ond sirkel?
For det er fakta at teknologi ikke funker for meg. Jeg skal gi noen eksempler. El-bilen vår. Jeg bruker alltid tjue minutter på å få startet lading. Hvorfor? Aner ikke. Jeg gjør ikke noe annet etter tjue minutter enn hva jeg prøvde i starten. Kanskje laderen bare gir opp når den ser at jeg ikke går min vei. Til mitt forsvar er de ikke noe snillere mot Sten. Det er derimot FitBit-ene. Mine går i stykker av seg selv etter kort tid. På helt ulike vis. Stanser, brekker, mister armbåndet. Sten sine fortsetter å virke og blir bare byttet ut fordi det kommer en ny modell. Sten liker nye modeller. Jeg gjør ikke det. Denne bloggen for eksempel? Før klarte jeg å blogge på den. Så ble alt nytt. Bare se da. Det er ei dame som gjør yoga på en fjelltopp i headeren min. Det er sikkert helt sykt inspirerende, men… Hvorfor? Hvem? Hva? Jeg må jo ta henne vekk!
Så må jeg lære alt på nytt, mens jeg egentlig bare vil blogge. Heldigvis hater visst alle andre også denne oppdateringen. Sten ga meg også en ny pc i 40-årsgave. Det trengte jeg sårt fordi min ti år gamle Mac hadde begynt å synge på siste vers. Egentlig var det nærmere da capo på dette tidspunktet. Jeg trengte i alle fall en ny. Men funker kameraet? Nei. Høyttaler? Mikrofon? Nei. Tastaturet? Ikke imponerende godt, det er nemlig like glad i å droppe enkelte vokaler som det er i å legge til andre. Og vifta går som en skurtresker så fort den blir satt på. Jeg nekter å tro at den ville oppført seg slik med noen andre. Jeg ville bare spille Sims…
Jeg har brukt de siste dagene på å prøve å finne øretelefoner til mobilen min. Bare helt vanlige øretelefoner som jeg kan bruke som handsfree. Jeg er på ingen måte interessert i noe trådløst. Jeg avskyr trådløse ting. De krever at jeg må bruke en del av hjernen min til å huske å lade dem, og det er det ikke plass til. Og jeg ser ikke poenget. Faktisk har jeg ikke sett poenget til noe trådløst siden Gameboy. Og den gikk på helt vanlige batterier, og det er noe jeg kan forholde meg til. Derfor er jeg ganske glad i de øretelefonene som fulgte med telefonen, for de har ledning. Men de har dessverre blitt borte, og nå har jeg sett etter dem så lenge at jeg heller har begynt å lete i butikkene. Men alt er trådløst nå. Jeg prøvde å forklare en selger at jeg ikke var interessert i enda mer som må lades. Han fortsatte samtalen vår med å si at nå varer batteriene opptil 30 timer før de må lades, og dersom jeg var interessert i å investere i noen skikkelige øretelefoner … men her måtte jeg avbryte ham og si at det var jeg på ingen måte. Jeg vil ha de absolutt billigste. Med ledning. USB-C. Takk.
(Men jeg sa ikke takk)
(Og forresten var det et mareritt å plassere dette bildet der jeg vil ha det.)
Men man får visst ikke kjøpt øretelefoner med USB C-uttak. Jeg var såpass smart at jeg da spurte om det var fordi USB-C var på vei ut og AUX var på vei inn igjen, for heisann, det var mye AUX å få tak i. Men nei. Det er nesten ingen som har AUX lenger, sa mannen i butikken. Så dum var altså jeg. Så spurte han om ikke han kunne friste med et par til 2600 kr. Nei, neineineineineineineinei, sa jeg lattermildt før jeg fortsatte mer alvorlig: Nei nei nei. Nei. Nå var det faktisk hans tur til å føle seg dum. Ikke hadde den USB-C heller. Men han fant i alle fall en adapter til meg, da. Så da tok jeg den før han rakk å prakke på meg noen dyre øretelefoner. Han var nemlig forbaska nære ved å klare det. Adapteren var fra Apple, produkter som av prinsipp ikke samarbeider med andre produkter, som min Huawei, eller de billige øretelefonene fra Clas Ohlson. Selgeren av Apple-adapteren hadde allikevel lovet at denne skulle samarbeide, og selv om jeg visste at det var løgn, kjøpte jeg den. Men jeg tok var på kvitteringen, det er tross alt ikke første dagen jeg holder på med dette styret.
Nå var det kanskje ikke sånn at adapteren fra Apple nødvendigvis samarbeidet dårlig med min Huawei, det var bare det at akkurat denne adapteren ikke virket på telefonsamtaler. Jeg vet ikke hvorfor slike adaptere finnes, jeg vil ikke vite det, men skulle du trenge en, finner du en i søppelkassa mi. Kødda, jeg har jo kvitteringen. Selgeren på Clas Ohlson som først hadde solgt meg øretelefoner, så tatt dem i retur og nå solgte meg dem på nytt, var til større hjelp og solgte meg en ny adapter. Så prøveringte jeg med dem, de funket, jeg kjøpte adapteren og gikk. Vel vitende om at jeg omsider hadde funnet noe som funket, kastet jeg emballasje og kvittering i posten før jeg vendte nesa hjemover, skrudde på noe musikk og fant ut at faenskapet ikke virket lenger.
Sebolas 