Måned: mars 2016

Det var tidlig på morgenen da Cicero fant alle de mistenkte samlet i stuen på Penguinton Abbey. En av stuene. En av mange, mange stuer.
– Hva skjer her, ville han vite.
– Jeg samlet alle de mistenkte, smilte Peggy til ham.
– Hvorfor? Vi har jo avhørt dem alle, jeg trenger bare å snakke med den faktiske morderen, forklarte Cicero.
Det var stille i stuen. Alle så på hverandre.
– Tradisjon? forsøkte Peggy seg med.
– Det er godt nok for meg, slo Cicero fast og vendte seg mot publikummet sitt. – Som dere alle vet, er det begått et grusomt mord her i bygda. De mistenkte så på hverandre. Veldig få av dem visste dette.
– Og som kjent er det en av dere som begikk mordet, fortsatte han. De mistenkte så på hverandre. Det var knapt nok kjent for noen av dem.
– Men det var du som stod bak, muldvarp. Cicero pekte på den tsjekkiske muldvarpen som ikke forstod et ord av det som ble sagt.
– Du er den eneste i bygda som har vært i nærheten av der man finner klapperslanger, nemlig Amerika. Det var et snedig triks å gjemme pakken med den blant posten i bilen til Pat. Men du hadde vært snedigere om du hadde skrevet på en adresselapp. Uten det forstod jeg jo at pakken måtte komme fra en som befant seg i byen. En som allikevel hadde vært utenlands i nær fortid.
– Men hvorfor, spurte Peggy. – Hva er motivet hans?
– Penger, slo Cicero fast. Han gjør hva som helst for penger, og dersom arbeidsgiveren hans ber ham hente en klapperslange og gi den til Påskeharen, så gjør han det. Dessverre var det ikke den virkelige påskeharen i år heller, men en av arvingene hans, som ble offer for mordet.
– Men hvem er arbeidsgiveren hans, spurte doseren. – Jeg håper ikke du mener meg?
– Nei, han har hatt en sjef til.
– Mener du meg, spurte Lord DeBurgh. Det gikk kaldt nedover ryggen på pingvinen. Han likte det litt, for han var en pingvin.
– Nei, jeg vurderte deg, begynte Cicero. Men jeg tror at du bare vil Sylvanias folk og fe, bokstavelig talt, vel. Dessuten var både dine og Pats postkort sendt fra riktig land. Nei, jeg kan ta feil, men jeg mistenker at det også i år er Pinseharen som egentlig står bak. Idet muldvarpen hørte navnet Pinseharen begynte han å klappe og le. Det var tydelig at det var et navn han kjente igjen.

– Så han jobbet for Pinseharen han også. Akkurat som den stygge Crocsen i fjor? gispet Peggy.
– Det virker slik, men jeg tror ikke denne stakkaren visste hva han gjorde.
Muldvarpen så seg forvirret rundt, og han kom nok til å være like forvirret i fengselet i tiden fremover. Men det var bare snakk om et fengsel i Sylvania, så direkte forferdelig kom det nok ikke til å være, trøstet Peggy seg med.
– Men du er ikke sikker på at det er Pinseharen som står bak, hvisket Peggy usikkert da de tidligere mistenkte tømte rommet.
– Nei, men de andre her hadde godt nok alibi, så enten handlet muldvarpen alene, noe jeg tviler på, eller så står det en annen bak. En som ikke befinner seg her, og som er ute etter Påskeharen. Og Sindy er død, så da tror jeg det er Pinseharen. Peggy ble kvalm da han nevnte Sindy og sa seg fornøyd med mesterdetektivens konklusjon.
– Vi finner det uansett ut når vi får tak i en tolk, la Cicero til.
Sammen gikk de ut og trakk inn den friske påskeluften som fylte Sylvania.
– Nå kan vi i alle fall feire en fredelig påske videre, smilte Peggy, og rundt henne smilte folk tilbake som om det ikke var en død harepus i et hull utenfor huset.
– Nå blir det nok fredelig helt til neste år.
– Helt til Pinseharen finner på noe nytt skummelt. Peggy grøsset.
– Ja, du skal nok se at det er et kapittel til i denne trilogien, svarte mesterdetektiven Cicero intelligent.
Peggy bannet lavt.

Jeg merker meg at mange tenker veldig, veldig, veldig komplisert, og jeg tror jeg velger å ta det som et kompliment. Gratulerer til både Trine og min mor Solveig som gjettet rett morder. Det kan allikevel bare bli en vinner, så vinneren i år blir (trekke trekke trekke):
Trine! Hurra, hurra!

Helt sant er det jo ikke, at vi bare har en vinner, for vi har jo også det tradisjonsrike gullegget til det beste verste svaret. 
At så mange skulle bli skeptiske til de håndfaste bevisene til de stakkars pingvinene overrasker meg litt. Det var derfor lenge kniving om gullegget. men helt på slutten dukket det perfekte svaret opp.Vinneren av gullegget i år blir en som var så nær så nær, men som av en eller annen grunn svingte av i helt feil retning fra det perfekte svaret, og ville selveste godmodige Postmann Pat til livs; Yvonne. Ameriken er ikke Syden. Gullegget er ditt! 

Det gikk mot påske nok en gang. Og en kort stund tenkte Peggy Underwood tilbake på den tiden da hun hadde elsket påsken. Påskeegg, kyllinger, Kvikklunsj og appelsin. Symbolene til barndommens påske. Symbolene var nå byttet ut med blod, blod, blod og blod, og dette gjorde det vanskeligere å glede seg til denne høytiden. Etter at hun hadde startet å jobbe for mesterdetektiven Cicero for fem år siden, hadde påsken blitt synonymt med grusomme drap de to måtte nøste opp i påskeferien. I fjor hadde hun forsøkt å forlate landet med sjefen sin før de ble kontaktet, men hun hadde gitt opp disse planene i år. Nei, i år hadde hun en annen plan.

Mesterdetektiven Cicero satt på det slitte, brune kontoret sitt. Det var akkurat så barskt og maskulint som han likte det, men nå så han at malingen på pulten hadde begynt å flasse, og den Barbie-rosa plasten kom til syne. Han la en notatblokk over flekken og lot som ingenting. Utenfor kontoret kunne han se assistenen sin romstere. Han visste at Peggy hadde en plan for påsken i år også, men hun hadde ikke fortalt ham hva. Han hadde forstått at den nye typen påskefeiring ikke var helt i hennes gate, men han visste ikke hvordan han skulle forbedre den. Han håpet bare planen hennes ikke ville komme i veien for at han skulle få avdekke årets tradisjonelle groteske mord.
Det var dagen før palmesøndag, og han ventet en telefon hvert øyeblikk. Snart ville han vite hvor de skulle dra. Blikket hans møtte Peggys i rommet utenfor. Hun stod klar med to vesker. En til hver av dem.

Ring Ring…

Snart var de på vei til Sylvania. Det lå ikke så langt fra Påskegodset til Påskeharen hvor de pleide å tilbringe påsken. Det var et nusselig lite sted med snakkende dyr i hatt og kyse, og det var vanligvis et fredens sted. Men nå hadde tragdien slått til også her. For noen år siden hadde de to tilbragt en påske på et lite vertshus her, men i år hadde de fått invitasjon til å bo på godset til en pingvinfamilie. Det var faren i familien som hadde kontaktet dem. Cicero grøsset ved tanken på godset. Pingviner hadde det sikkert iskaldt.
Penguinton Abbey lå på toppen av en bakke og skuet ut over hele den lille landsbyen. Her ble Cicero og Peggy innlosjert på et lite rom i tredje etasje før de skulle ut og undersøke bilen som var blitt funnet forlatt. De forsøkte å insistere kraftig på at de skulle ha hvert sitt rom, eller i alle fall hver sin seng, men det var vanskelig uten å virke uhøflige, og det ønsket ingen av dem. De takket familien DeBurg for hospitalityen. Så begynte Peggy å pakke ut all påskepynten hun hadde tatt med seg hjemmefra.
– Om ikke påsken kan komme til oss, så får vi komme til påsken. Dette var altså «planen» hennes. Hun skulle feire påske i år. Blodig eller ikke. Cicero tenkte at planen hans gikk mindre ut over ham enn hva han hadde fryktet. I alle fall trodde han det, helt til han oppdaget at det ikke bare var hennes bag som var stappet med harer, kyllinger og pastellfargede egg.

Familiens overhode Lord DeBurgh og hans kone Lady DeBurghfortalte dem det de trengte å vite om byen. Det var ikke så mye, det var en idyllisk liten plass med innbyggere som aldri dro noe sted. De var den eneste familien som hadde vært utenfor landet, eller byen, på flere år. Så blunket han til dem og sa at han jobbet med en liten plan som ville gjøre det enklere for dem å reise rundt, men så langt var det hemmeligstemplet.
– Det er bare de fem innbyggerne som har flyttet hit, inkludert postmann Pat, som har sett noe særlig av verden, la han til oppgitt.

Snart var de ute og så på den røde bilen fra Royal Mail. Lord DeBurgh forklarte at siden Postman Pat alltid var tidlig ute, hadde de raskt fattet mistanke da han ikke hadde kommet til avtalt tid. De hadde hatt en avtale om at han skulle ta vare på posten deres mens de var på ferie i gamlelandet, og så skulle han komme til dem med pakkene dagen etter de var tilbake. Virkelig service som var sjelden nå for tiden. Nå var han altså savnet. Utenfor bilen så de en sekk med brev og en pakke som var åpnet.
– Denne sekken inneholder post fra utlandet, sa Peggy. – Og det ser ut til at den pakken der har falt ut av sekken.
Det var ingen avsender på pakken, og det så ut som innholdet hadde blitt fjernet og dratt bortover langs bakken.
– Så vi ser etter avsenderen av den mystiske pakken, tenkte Cicero høyt. – Så vi ser altså etter en av de innbyggerne som ikke er herfra, la han til da han hadde kommet på det Lord DeBurgh hadde fortalt om reisevanene til de som bodde her.

Morgendisen lå fremdeles over den søvnige byen da våre to detektiver møtte på en hårete kar som lusket rundt i nærheten av den forlatte postbilen.
– Hallo der, sa Cicero og forsøkte å høres litt halvveis truende, halvveis imøtekommende ut. Peggy sendte ham et rart blikk, og han tenkte hun var imponert over hva han hadde fått til. – Hvem er så du, fortsatte han.
– Jeg er fra planeten Melmac. Jeg går under forkortelsen Alf, sa den lille hårete figuren forvirret.
– Hva er det en forkortelse for, spurte Peggy i et tonefall som forsøkte å rette opp det forvirrede inntrykket fra Cicero.
– Det tror jeg egentlig ingen bryr seg om, svarte Alf og la til at dersom hun noterte dette, måtte han insistere på at alle bokstavene i navnet hans var store. Peggy lovet ALF at det var de naturligvis.
– Hva lusker du rundt her for, ville Cicero vite og forsøkte seg på et myndig, men kameratslig tonefall.
– Jeg synes det lukter katt, svarte ALF. – Jeg kunne tenke meg å sjekke.
– Er du også glad i katter, strålte Peggy mens hun forsøkte å virke profesjonell.
– Spesielt rundt lunsj, sa ALF mens han så seg rundt. Hvor kunne katta være? Peggy var ikke sikker på om hun likte svaret hun hadde fått, men noterte ned.
– Eller afternoon tea, blir vel rettere å kalle det. De er veldig britiske her i byen. Det er faktisk ingen av innbyggerne som har vært utenfor byen på flere år, med unntak av pingvinene som akkurat kom hjem.
– Hold deg i nærheten til vi har fått oppklart saken med den manglende postmannen, kommanderte Cicero høflig.
– No problem! Jeg går ikke noe sted så lenge det er katter i nærheten, sa ALF mens det dryppet i munnvikene.

 

Da Alf hadde ruslet litt videre, hørte de snart en svak mjauing fra bilen. Peggy la seg på alle fire og oppdaget den svarte og hvite katten Miss som hadde gjemt seg under bilen. ALF hadde heldigvis ikke sett her. Etter hva hun hadde hørt om Postmann Pat, liknet det ikke ham å etterlate katten sin her.
– Kanskje det er et spor, tenkte hun høyt.
– Mener du det klistremerket med L i bakvinduet, spurte Cicero. Peggy snudde seg og så dit han pekte. Postmann Pat hadde da kjørt rundt så lenge noen kunne huske. Hva skulle han da med en L? Hun fortalte Cicero hva hun hadde tenkt om katten.
-Mystisk, sa han og nikket enig. De så seg om videre.

 

Utenfor et søtt lite hus møtte de på et merkelig syn. De var ikke sikker på hva som var merkeligst med det, om det var klapperslangen så langt nord, eller den lille piken i søndagsklærne sine som lekte med den med en stor kotelett.
De tenkte for seg selv at om den lille jenta våget, så måtte de også kunne gå nærmere.
– God dag, sa Cicero. – Du ser ikke ut til å være herfra.
– God dag, god dag, svarte jenta høflig. – Jag heter Annika Settergren, och jag är från Sverige, så det har du ju minnsann rätt i. Cicero hadde ikke forventet det svaret og forklarte at han trodde hun var fra et mer eksotisk sted, med tanke på slangen, han visste da godt hvor det fantes klapperslanger.
– Nej, vi träffades just precis. Det är inte så lätt att få vänner häromkring. Dom är så fruktansvärt svåra at tala med, tycker jag. Den lille jenta forklarte at hun akkurat hadde flyttet hit fra Sverige og at alle her var så veldig mye mer høflige enn hun var vant til fra tidligere naboer. Så hadde hun truffet denne klapperslangen, og en kotelett senere var de bestevenner. Peggy noterte ned alt jenta sa, for hun var naturligvis mistenkt siden hun nylig hadde ankommet landet.

 

Rett ved det søte lille huset var det et område der det så ut som om noe ble bygget. En liten muldvarp med tsjekkisk preg krøp opp og ned av et hull. Hver gang Cicero forsøkte å spørre ham om noe forsvant han igjen. Det satt en annen liten fyr like ved. Det var en doser. Han hadde visst pause nå og hadde plassert seg litt bortenfor uteserveringen til det lille vertshuset. Han fulgte med på Cicero og Peggy som nå hadde stappet hodene sine ned i hvert sitt hull.
– Dere får ikke tak i han der nå, sa doseren. – Han har ikke pause på en stund ennå. Og han er litt av et arbeidsjern.
– Kunne du bedt ham ta en pause, tror du, spurte Cicero.
– Han snakker ikke språket så godt, svarte doseren. – Men han er såpass ivrig i gravingen at vi fikk tilpasset en arbeidskontrakt med ham. Vi brukte en tolk, og da gikk det lett. Han var visst bare glad for å få jobb. Tror han kunne jobbet med hva som helst. Peggy noterte ned alt som ble sagt.
– For noen få uker siden gravde han seg til Amerika og tilbake igjen på noen få dager.
– Det må være litt av et nettverk der nede, sa Cicero. Hva skal dere med det?
– Det er hemmeligstemplet, sa doseren. – Du får snakke med pingvinene, det er de som har ansatt meg og gutta.
– Det skal jeg gjøre, sa Cicero og håpet at Peggy husket å gjøre det.
– Hvor er du selv fra? spurte Cicero, for dosere var ikke et vanlig syn her i byen.
– Jeg kommer fra Fraggleberget, men jeg har bodd her de siste årene. Jeg vurderer å dra hjemover igjen snart, men bare på besøk. Det begynner også å bli noen år siden nå.
– Har du sett noe mystisk mens dere har holdt på her? Peggy så på den lille doseren og håpet han i det minste ville svare på dette.
– Vi fant en død harepus her om dagen, sa doseren. – Var det noe slik dere tenkte på? Cicero sukket oppgitt.
– Ja, det ville gå under kategorien mystisk. Kan vi se ham?

Mens de gikk gjennom de trange gangene under Sylvania, måtte Cicero lufte tankene sine for Peggy.
– Noe føles ikke riktig.
– Nei, jeg er enig, sa Peggy. – Vanligvis samler vi jo bare de mistenkte i en stue og sjekker alibiene deres. Dette minner ikke om en påskekrim i det hele tatt.
– Det var ikke det jeg tenkte på, sa Cicero. – men du har rett. Får bare håpe dette er like underholdende. Det jeg tenkte på var dette hareliket. Det burde vært et postmann-lik.
– Ja, det er sant, sa Peggy. – Hvor er Postmann Pat?
De var snart fremme ved liket og Peggy grøsset nedover hele ryggen. Cicero fikk kjapt øye på noe. Påskeharen hadde en liten kurv på seg og den var full av brev.
– Jeg tror det var han her som kjørte postbilen, forklarte Cicero. Peggy begynte å bla i noen av brevene. Hun viste frem et postkort fra familien DeBurgh. Det var et spesielbestilt kort som viste hele familien foran digre isfjell hjemme i Antarktis. Det var flere av dem. Det virket som om de hadde sendt til alle i hele byen. Det var sikkert morsomt for dem, siden de aldri reiste noe sted selv.
– Se her, sa hun plutselig. Cicero så opp på henne. Så leste hun brevet.
– Kjære Harald Harepus. Koser meg stort under Sydens sol. Deilig å kunne slappe av. Takk for at du tar over postruta for meg mens jeg er borte. Det er god trening for deg til når du selv blir Påskeharen. Du er jo nest i rekken. Vennlig hilsen Postmann Pat. De så på hverandre stille.
– PS.Husk å ta ned L-en fra bakvinduet. Cicero nikket forstående.
– PPS. Gi Miss en klem fra meg. Peggy la fra seg kortet.
– Postmann Pat var ikke i bilen., begynte Cicero. – Nok en gang har en påskehare blitt offer for et brutalt og påskeaktig mord.
– Tror du det er denne Pinseharen som står bak? Peggy kaldsvettet bare ved navnet hans. Pinseharen.
– Ikke umulig. Men i så fall har han nok fått noen til å gjøre det for seg i år igjen. Jeg mistenker fremdeles at det er noen her i byen som har gjort det.
Cicero bøyde seg og begynte å undersøke liket.
– Dette blir lettere enn jeg hadde trodd, sa han. – Harepusen har to små hull her. Slangebitt. Han er forgiftet.
– Klapperslange, gispet Peggy. Cicero nikket sakte.

De fant ikke igjen Annika da de kom opp av hullet. Det var blitt mørkt, og hun hadde nok gått hjem. De fikk fortsette undersøkelsene i morgen. Vel hjemme og i seng med en sømmelig mur av puter mellom seg snakket de ut om det de hadde funnet ut i dag.
– En fra Sverige, en fra Tsjekkia, en fra Fraggleberget, et romvesen og en eksotisk klapperslange, begynte Peggy.
– En pakke uten avsender, en forgiftet død harepus, fortsatte Cicero.
– Førstemann i arverekken, la Peggy til. Hun hadde da notert alt det viktige.
– I en bitteliten by der alle vet alt om alle og ingen har forlatt byen på årevis. Cicero tenkte høyt.
– Unntatt pingvinfamilien, rettet Cicero.
– Og Postmann Pat.
– Allikevel er jeg sikker på at vi har samlet nok ledetråder til å løse denne saken, smilte Cicero. Peggy så på notatene sine.
– Virkelig, sa hun overrasket.
– Virkelig, sa Cicero. Jeg vet hvem som gjorde det.

Hvem er det Cicero mistenker, og hvorfor?

Svar i kommentarfeltet nedenfor innen påskeaften klokken 17.00 og vær med i trekningen om dette digge påskeegget. Lykke til og god påske!

I dag er det Ostepopens dag og det kan jeg ikke la gå forbi i stillhet. Derfor har jeg ikke bare kjøpt en ny ostepop til i kveld, jeg har også oppdatert den store ostepop-testen med hele 11 (elleve) nye typer. Så kan dere feire med meg!  Her er nye smaker fra England, USA, Spania og gamlelandet.

Jeg bruker et avansert system og karaktersetter dem fra én til fem ostepopfingre, der en er dårligst og fem er best.  Nye smaker er merket med:

Jeg tar med alle typer ostepop, selvom de ikke nødvendigvis deler utseendet med de kjente buene. Kuler, stjerner, hjerter osv fikk være med, så lenge de ellers kunne gå om ostepop.

Maarud Ostepop RETRO


For en vakker pose. For en gave til meg på Ostepopens dag 2016! Jeg gledet meg veldig til å få denne rakkeren hjem for en prøvekjøring. Dessverre var de ganske tørre, men de var sprø som det ble lovet på posen. Smaken er midt på treet. Posen er det beste ved denne relanseringen.

Risi Risketos (aner ikke egentlig hva denne heter) 

Sten hadde med seg denne hjem fra Spania. Snakk om å ha peil på souvenirer. Denne minne rom flere andre i testen. De fleste crunchy ostepop synes å smake ganske likt. Midt på treet. Jeg drar nok ikke sydover ens ærend for denne, men tar meg gjerne en smak til om jeg er i nabolaget. 

OLW – La dolce cheez

Så spennende med nye smaker. OLW var jo de helt store på ostepop da jeg var liten. Det er de vel sikkert fremdeles, men ikke for meg. Jeg synes det blir litt lite smak. Det blir det med denne også. Den lover smak av italiensk lagret ost, men det smaker bare cheez doodles. Helt greit. Ferdig. Dessuten er den litt tørr og melete i konsistensen. Det trekker ned.

OLW – United Cheez

Denne smaker faktisk mindre enn noen annen ostepop jeg har smakt. Den har et lite hint av et slags krydder, men det er det hele. Det hjelper ikke å spise en god del heller. Den smaker ikke noe. Den er formet som stjerner da, det er jo noe. Også er den fersk, det er fint.

OLW – Vive la Cheez

Idet jeg åpner posen kjenner jeg en deilig duft, eventuelt stank av ost. Ja, jeg sa stank, for uansett hvordan man vrir og vender på det så stinker jo ostepop. Det stinker deilig, men det e ren stank. Ville vi nå være så heldige at vi fikk kjenne en ny type deilig ostepop? Nei, også denne smakte kun vanlig Cheez Doodles, bare med mindre smak. Det hjalp litt med en neve på en gang, men ikke mye.

Hele denne serien med nye smaker fra hele verden var egentlig bare en stor skuffelse.

OLW – Cheez Doodles original

Denne tror jeg selger mest av nostalgiske årsaker. Eller at de har et navn. Alle kjenner til denne. Mange tror også at denne er den beste. Hvorfor? Den smaker så og si ikke noe. Den slår bare Lidl’s fordi den kjennes fersk. Den eneste den smaker mer enn er det amerikanske tøyset til OLW…

OLW – Cheez Heartz

Veldig tørre, men mangelen på smak var faktisk såpass fremtredende at man nesten ikke la merke til hvor tørre de var. Mild smak er en kraftig underdrivelse.

OLW – Cheez Starz

Smaker ikke så veldig mye. Kort og godt. Minner veldig om la Dolce Cheez i sin mangel på smak, men det skal sies at den milde smaken faktisk er ganske god. Jeg foretrekker sterkere smak, mye sterkere, men for den som liker en mild ostesmak må denne være perfekt. God konsistens også. Virker fersk.

OLW – Cheez Twisters

Med smak av amerikansk cheddar. Eventuelt med smak av helt vanlig Cheez Doodles. Formen lover noe annerledes, men det innfrir ikke. Det er ikke mye som skiller denne fra resten av smaksvariantene til OLW, men den smaker kanskje hakket mer, og det er jo bra.

OLW – Super Cheez Doodles

Disse hevder å være super big and cheezy, men er hverken eller. Ja, de er større enn vanlige Cheez Doodles, men det er også det hele. Langt fra testens største. Langt fra den med mest ostesmak også. Ikke så langt i fra testens tørreste da, det skal den ha.

OLW – Crispy Cheez Chruncerz

De er krønsjy, ja, det skal de ha. Og på et vis smaker de mer enn vanlige Cheez Doodles, så det er bra. Saken er allikevel ikke helt på topp, da jeg synes den av og til minner om gammel Cheez Doodles. Ikke daggammel, for det synes jeg er fantastisk, men litt for gammel, om du skjønner? Du skjønner.
Altså: god, men bør begrenses. Dessuten er de gode å knaske på. De er litt irriterende å forsyne seg av, da minner de om Taffelsticks fordi de er så små.

OLW – Flamin Hot Cheez Chruncerz

Minner om Cheez Cruncherz i formen, naturligvis. De er mindre crunchy, men det er helt greit. Alltid skeptisk når noe skal være hot. Flamin hot er intet unntak. Men etter fire, fem ostepop fra denne posen merker man hvor navnet kommer fra. Smaker overraskende godt også. Anbefales, men ha litt drikke til.

OLW – Toasted Cheez Ballz

Cheezy Nacho lover de på posen og denne er faktisk en fin overraskelse. En av OLWs produkter med desidert mest og best smak. Skjønner ikke helt hvorfor akkurat denne smaken måtte bli kuleformet, men samma det. Litt kvalmende i lengden, men hallo, det er ostepop! Nam

Budget Ostesnacks med smak av ost 

Dansk billigmerke. Ekstrapoeng for navnet. Bleike og lukter overhodet ingenting, men det er kanskje like greit? De er litt seige i konsistensen, men smaken er ikke så dum. Rik på ostesmak.

Kim’s Ostepops 

Også fra Danmark. Hva, tenker du. Hvorfor har ikke ostepopen til Kim’s kommet hit til lands? Vel, det skal du bare være glad for. De smaker rett og slett motbydelig. Rik på smak. Smak av py! Fysjom!

Kim’s Kanonkugler

Kanonkuler liksom. Ostepop er ostepop. I den grad de smaker noe, smaker de mest fett. Til å smake så lite som de gjør er de veldig kvalmende. Ok konsistens.

Kim’s megapops

Med mild smak av Chili. Smak og smak. Man merker at chilien gjør tungen litt varm, men ellers smaker det bare litt ost. Litt. Og ikke spesielt god ost.

Taffel Osterejer
  
Mmmm ostereker. Litt tørr og smaker litt lite. Det kunne nesten gå for mild ostesmak, men det smaker mild plastikk, desverre.

Estrella – Cheddar

Mistenker at danske Taffel er det samme som svenske Estrella, for se hva jeg fant i Sverige. Ikke like tørr som varianten med prestost. Dessuten smaker den faktisk noe. Den smaker ikke veldig mye, og det lille som er av smak er ikke spesielt behagelig.

Estrella – Prästost

Ekte prestost lover denne posen. Jeg kjøpte denne, spent på hva prestost var. Jeg vet fremdeles ikke hva det er, foruten at det er ganske tørt og forferdelig sprøtt. Smaken er knapt tilstede.

Crusti Croc  fra Lidl i Sverige

Alltid skeptisk til billige alternativer, men for ostepop gjør jeg et unntak. Grunnen til det får dere lese om senere i testen. Lidl sin versjon kostet 7 kr eller noe, og selvom jeg ikke var direkte skeptisk hadde jeg ikke så høye forventninger. Og ganske riktig var den så tørr som jeg hadde forventet. Men den var rik på smak, det skal den ha. Kraftig ostesmak. Hadde de funnet en måte å unngå at den ble så tørr kunne dette blitt en vinner altså.

Crusti Croc – Cheese Flips i Danmark

Fra dansk Lidl. Ekstremt tørr. Og smaker billig smør. Med bismak av støv. Men er du fysen på tørt, billig smør, kan jeg anbefale denne.

Crusti Croc – Snack Balls 

Mye bedre enn Flips. Bleik, uappetitlig pose med påskegule osteballer. Tørre, naturligvis, som nesten samtlige av de billige, men med en mild ostesmak som slett ikke var dum.

Tesco cheese puffs

Måtte jo ha med noen fra England også. Tesco sin smaker ikke veldig mye ost, men den er overraskende frisk. Frisk ostepop, lurer du nå, har det tørnet helt for ham? Ja, jeg trodde det selv da jeg rakte Sten posen og spurte om det ikke var en bismak av stikkelsbær her. Han var heldigvis enig. Fascinerende. Ellers ganske tørr.

Tesco Cheese balls

Disse ostekulene var tørre! Oh mæn, det er testens tørreste. Harde også. Smaken er helt grei, men det var ubehagelig bare å ha dem i munnen.

Walkers baked wotsits

Disse kjentes ferske og fine. De ser ut som og smaker litt som OLWs cheez doodles- i tre sekunder. Så forsvinner smaken like raskt som den dukket opp og man sitter igjen og lurer på hva man driver med. Spise jeg ikke akkurat en ostepop? Veldig forvirrende.

Cheetos Crunchy (på boks) 

Minner om crunchers. Smaker godt, men ikke så mye. Smaken forsvinner litt raskt, det er vel det som er problemet. Ellers god.

Cheetos Cheddar Jalapeño 

Synes at Cheetos-maskoten er litt vemmelig, men de er kanskje ikke så dumme på ostepop, disse folka. Disse var virkelig gode! Sterke, og masse smak av jalapeño.

Cheetos Oven Baked Crunchy Cheese (i pose) 

Vet ikke om dette er tenkt å være de samme som på boks, men disse var ikke spesielt gode. Ikke på smak og ikke på konsistens. Forferdelig tørre og vemmelige. Må jeg revurdere det jeg sa om Cheetos?

Cheetos puffs cheese

Mer tørt enn det er ost. De var melne,men smaken var for såvidt god. Konsistensen har allikevel en god del å si, så disse blir neppe kjøpt igjen.

Cheetos puffs hot 

Denne smakte sweet chili ja. Så om det er det du er ute etter vil du ikke bli skuffet, men jeg syntes den smakte middag. Det er ikke et kompliment.

Marks and Spencer 

Først av at; jeg er veldig begeistret for butikken Marks and Spencer. Jeg like rå handle klærne mine der, gjerne maten, kakeboksene er flotte. De har mye artig, jeg gleder meg hvert år til julereklamen. Jeg har en modell av butikken hengende på juletreet. Kort sagt: jeg er en M&S-gutt.  Det at de har en egen ostepop er en stor greie for meg. Så blir også fallhøyden litt stor. Disse var små og irriterende, men perfekt konsistens. God smak av ost, og det er tross alt det viktigste. Høyeste karakter blir det dog ikke.

Maarud Supercheese

Denne har overraskende mye smak. Dessverre er ikke smaken heller her spesielt god. Den smaker litt sånn som jeg tror folk som ikke liker ostepop synes ostepop smaker. Men jeg liker ostepop, så dette ble bare feil. Veldig kvalmende. Da hjelper det ikke med fullkorn og 30% mindre fett. Skal man spise sunt kan man liksom bare styre unna ostepop.

365* Ostepop

365 dager med ostepop? Don’t mind if I do. Disse har en fin størrelse og smaker veldig godt. Jeg innbiller meg at slik ville hjemmelaget ostepop smakt. Det er en markant ostesmak her, dessuten . Denne ville sikkert være god til ost- og vinkvelder. Overraskende god!

Coop Ostepops

Først av alt vil jeg si at jeg digger navnet. Ostepops høres ut som noe bestemoren min kunne kalt det. De er litt tørre, men de er langt fra testens tørreste. De er dessuten veldig gode på smak, så det er ikke så dumt dette.

Ostepop fra Rema 1000

Denne var ny for meg. Den dukket opp som en liten hemmelig skatt. Var naturligvis veldig skeptisk, men den var ikke dum. Fancy pose også da. Smakte litt som OLWs Cheeez Doodles, rikere på smak, men en del tørrere. Kjentes ikke like ferske. God på smak.

FirstPrice Ostepop

Dette er min gamle favoritt. Denne beviser at man ikke skal kimse av billigmerker. Kims heller av Kim’s! Fornøyd med den.
Den er så rik på smak og går OLWs serie en høy gang. I alle fall om man vil ha masse smak. Det blir fort litt mye, og har man først en pose så har man mye. Det blir kvalmende og får raskt en syntetisk bismak. Ostepopene er store, og liker du masse smak er dette vinneren for deg. Pluss at den bare koster typ 10 kr for en halvkilo.

Luxus Ostepop

Annen pose, og fra Europris, ellers er det nøyaktisk samme ostepopen som i FirstPrice-posene. Dobbelt så dyrt bare. Fortsatt billig da.

Herr’s – Nacho Cheese

Herr’s var et nytt og ukjent merke for meg. Jeg fant dem i Sverige, men ser at de har dem noen steder her i landet også. De kostet ganske mye, men hva gjør man vel ikke for ostepop? Og det fikk full uttelling. Overraskende god. Ikke tørr. Store …hva kaller man dem.. bågar? Buer? Store biter. Ingen av dem var delt engang. INGEN. Greit nok at de koster 40 kr posen, men jeg synes man får det man betaler for.

Herr’s – Cheesy Cheese

Rik ostesmak, ikke tørr, men bringer heller ikke mer til bordet. Det kunne man kanskje ha gjettet seg til med tanken på navnet?Denne kan ikke måle seg med de andre fra Herr’s, men må allikevel få full score. Herr’s kan visst sakene sine.

Herr’s Bacon Cheddar

Etter først å ha forsikret meg om at det ikke fantes noe faktisk bacon i denne var jeg klar for en ny himmelsk smaksopplevelse fra Herr’s. Dessverre var denne litt skuffende. Vond var den jo ikke, men i forhold til de andre smakene Herr’s har å by på var dette en nedtur.

Herr’s – Jalapeno Poppers

Denne fant jeg på Deli DeLuca. 26 kr for en bitteliten pose, men med tanke på de andre jeg hadde smakt fra Herrs regnet jeg med at det ville være verdt det. Og de vet hva de driver med på Herr’s. Min første tanke da jeg smakte den var at denne smakte jo jalapenos, som om jeg ikke egentlig hadde regnet med det, og min andre tanke var raskt at whoa, sterk! Usikker på om en stor pose av dette hadde vært behagelig, men jeg er egentlig villig til å forsøke. Som de andre fra Herr’s er denne fersk og smaker ikke så kunstig.

Herr’s baked cheese curls 

Først og fremst: curls? Curls?! Dette er de retteste ostepopene… Nok om det. Til å være Herr’s er ikke dette noe særlig, men ellers er de ikke så dumme altså! Litt kvalmende, men ellers gode. Jeg digger den absurde oransje fargen.

Herr’s – Deep Dish Pizza

Denne var jeg skeptisk til, jeg må innrømme det. Er sjelden ting med «pizzasmak» smaker pizza. Og dersom de gjør det, føles det bare feil at det man spiser smaker pizza. Men denne typen av ostepop var virkelig noe for seg selv. Rik på smak, smakte en blanding av ostepop og pizza og hva mer kan man be om? Store deilige biter virket ferske. Nydelig.
Dersom det finnes noe som ostepop for feinschmeckere så må det være denne. Testens definitive vinner. Jeg har sett den på Yummie Heaven, så løp og kjøp!