Velkommen til årets dorullnissekalender. I år skal dere prøve å gjette på hvem som besøker den lille dorullnissefamilien i den lille stua deres i skogen. Hver søndag trekker jeg en vinner blant alle de som har svart riktig i løpet av uken. Vinneren får tilsendt en årskalender med Dorullnissene. I går hadde de besøk av selveste skomaker Jens Petrus Andersen. Velkommen til Jul i Dorulldalen.
Nissemor og Nissefar konkurrerte i hvem som kunne ha på seg mest parfyme, og nissebarna visste at det bare kunne bety en ting: julebord. De voksne skulle få meske seg i tradisjonell julemat som ribbe, skinke, surkål, sossiser og riskrem. Hjemme skulle barna få minst like tradisjonell julemat, pizza Grandiosa. De skulle naturligvis ikke være igjen alene hjemme, og nå banket det på døren. Inn kom det en god gammel kjenning av familien, men barna stønnet da de så at hun hadde tatt med seg potet. De hadde jo gledet seg til pizza, sa de. Men da lo barnevakten godt av dem. De skulle få pizzaen sin. De måtte da se at det hun hadde tatt med seg var en gyngestol!
Hvem er det som er på besøk i Dorulldalen i dag? Svar i kommentarfeltet. Svaret ditt blir ikke synlig før løsningen er ute.
Velkommen til årets dorullnissekalender. I år skal dere prøve å gjette på hvem som besøker den lille dorullnissefamilien i den lille stua deres i skogen. Hver søndag trekker jeg en vinner blant alle de som har svart riktig i løpet av uken. Vinneren får tilsendt en årskalender med Dorullnissene. Velkommen til Jul i Dorulldalen.
Det var første desember i Dorulldalen, og i en liten stue midt i skogen var det på tide å åpne den første luken i julekalenderen. Bak luken var det et fargerikt bilde. – Så fint, sa Storesøster. – Så pene farger, sa Lillebror. – Hvor er sjokoladen? spurte lille Babyknøtten. – I min tid holdt det med en appelsin og noen nellikspiker, sa en stemme bak dem. De snudde seg og så på den gamle mannen som hadde kommet på besøk. Storesøster og Lillebror smilte til ham. – Æsj, sa lille Babyknøtten.
Hvem er det som er på besøk i Dorulldalen i dag? Svar i kommentarfeltet. Svaret ditt blir ikke synlig før løsningen er ute.
Mesterdetektiven Dolokk Holmes så ut av vinduet på kontoret sitt. Dorullby var dekket av snø. Det så nesten ikke ekte ut. Det så mer ut som om noen hadde gått fra hobbybutikk til hobbybutikk og kjøpt opp all den kunstige snøen han kunne finne og dekket den lille bygda. Han gikk ut i den stille natten. Han kjente på seg at julen snart var her. Tidligere i dag hadde han møtt på Lille Dorit, som han hadde blitt kjent med rundt juletider i fjor. Hun hadde kommet for å bo hos grandtanten sin i år også. Litt motvillig hadde hun gått med på å innrømme at hun hadde blitt utvist fra skolen, og det var derfor hun kom noen uker før resten av familien i år. Hun var nok en liten pøbel, men det hadde vært koselig å se henne igjen. Han smilte for seg selv da han tenkte på hvordan Dr. Fanny ville reagere når han sa at hun var tilbake. Lille Dorit kunne snakke hull i hodet på hvem som helst, men favorittofferet hennes var Dr. Fanny. Heldigvis, tenkte mesterdetektiven og humret litt. Over ham funklet stjernene. Det var vakkert. Det var fredelig.
Da plutselig hører han hyl. Det kommer ovenfra. Han kikker opp på himmelen, nå er luften fylt med stemmer som overdøver hverandre. Et lys farer over ham og smeller inn i det store hotellet som lå i enden av gaten. Den stille natten har brått blitt kaos. Gaten er fylt med dorullnisser, men han kjenner ikke igjen et eneste ansikt.
– Hva var det som skjedde, hører han en kjent stemme spørre ham. Det er Dr. Fanny som kom løpende ut fra huset sitt med legevesken. Dolokk rekker ikke å svare før hun er borte ved hotellet. Hun har allerede begynt å undersøke noen av de nye ansiktene i byen. Holmes tenker for seg selv at om Dr. Fanny kan beholde roen og utføre arbeidsoppgavene sine i en slik situasjon, burde da han også klare det. Så han tar seg sammen og går for å gjøre det mesterdetektiver gjør best; mesterdetektive. Han blir usikker på om det er et ord.
Han begynner å undersøke vraket foran hotellet, men han klarer ikke å se hva i all verden det kan være. Det er for vakkert til å være et lite fly. Det er vanskelig å få overblikk også, med så mange mennesker rundt ham. I kaoset oppdager han et reinsdyr som virrer rundt seg selv.
– Dette er min skyld. Minskyldminskyldminskyld, sier reinsdyret med gråten i halsen. Det stamper hovene i bakken og virker veldig stresset. Dolokk Holmes griper dyret rundt nakken og får roet det ned.
– Hva er det som er din skyld?
– Ulykken. Det er min skyld. Nesen min ville ikke samarbeide.
– Nesen din? lurer Dolokk Holmes og tenker at det må ha tørnet for det stakkars dyret. – Hva heter du?
– Rudolf, svarer Rudolf, og tusen lys blir tent i mesterdetektivens hode. Og nå blir det klart for ham hva han faktisk står og ser på. Han ser hva som har kræsjet i hotellet.
– Nyhekla dorulldukke! Julenissens slede!
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet.
PS. Det første mysteriet begynner ordentlig i morgen.
Denne ukens premier: Godteskål og juletre fra Tupperware, Grådyr julekort og nøkkelring med koselig julefigur.
«Beklager at dette reisebrevet kommer frem litt senere enn vanlig, men sånn er det gjerne i sommerferien. I går ble vi kjent med en av de innfødte eller hva de kalles. En veldig sjarmerende mann. Han kan lære oss mye om kulturen her i Syden, for han snakker nemlig flytende norsk. Med en dialekt som minner om Toten. Og det er så mye vi ikke visste. For eksempel tilsvarerer gulltruse og matchende bling vår bunad. Og en tommelfingerregel er at man kan skal ha like mye olje i maten som i håret.
Neste uke er det hjemreise, så vi passer på å tilbringe masse tid sammen med Kjetil, som han heter, før vi må pakke og dra.
Det kommer kanskje overraskende på en del av dere, men jeg hater å spamme folk. Og selv om jeg ikke har fått noen tilbakemeldinger så tilsier at folk er lei dorullnissene, tenker jeg å separere dem fra resten. Så folk som er fan får masse, og resten får… vel, sikkert noe, ikke ingenting. Hva babler du om, Sebolas? Dorullnisser.com, naturligvis. Det blir uansett bedre til når dorullnissene skal ta over verda. Så får de romstere fritt der, med gjesteopptredener her til blant annet julekalenderen. Siden er ikke oppe og går ennå, men det er det jeg pusler med for tiden. I tillegg til alt annet naturligvis. Hyller og alt!
Dorullnisser.com blir på engelsk, men jeg beholder navnet dorullnisser, såpass får utlendingene lære seg. Kan umulig være verre enn når vi lærer oss leprechaun, smörgås eller harakiri liksom. Men jeg slang på en undertittel. Jeg vurderte ToileTrolls, siden det fikk inn både norske troll og egentlig er et fantastisk ordspill, men det virket ikke som folk forstod det, så jeg droppet det til fordel for et bedre pun.
Dagens dorullfangst er en hyllest til en av favorittfilmene mine fra 80tallet. The Labyrinth er en slik film som sikkert snart blir ødelagt med en remake og masse elendig data-animasjon, men frem til da bør vi fortsette og kose oss med de flotte dyrene til Jim Henson (han med muppetene vettu) og ikke minst håret til David Bowie.
«Hallo der hjemme!
Det er så mye å se her nede. Og ikke bare utesteder og strender, det er opptil flere steder man kan dra og oppleve helt ekte cowboyer for eksempel. Med matchende grilldresser er det jo fint å få blitt med på bildene selv også. Derfor har vi investert i en såkalt selfiestick. Den ligger ikke ubrukt på rommet for å si det sånn. Uten oss på bildene. Kunne vi like godt bare kjøpt noen postkort.
Så langt har vi tatt 19 654 bilder. Gleder oss til å vise dere dem når vi kommer hjem. Sett av en kveld eller to!
«Dere må ikke tro at vi bare sitter og gomler pølser i lompe ved engangsgrillen altså. Vi er flinke til å være ute og spise også. Når vi først er i det store utland er det spennende å spise litt utenlandsk mat også. Mange steder har en litt for streng kleskode for oss, men vi har funnet noen nydelige steder der vi ikke er de eneste i komfortable grilldresser. Vi har prøvd oss på italiensk pizza, meksikansk taco og i kveld blir det amerikanske hamburgere. Kanskje med franske pommes frites. Det gjelder å være nysgjerrige på det verden har å tilby.
«i dag har vi vært ute på shopping. Vi så på en del klær i noen butikker, men fant ikke noe særlig vi likte. De vi fant var både dyre og altfor fisefine for oss. Stive både i stoff og pris. Vi er litt enklere i smaken vi. Vi går ikke i grilldress til vanlig, ikke bare, men vi liker behagelige klær. heldigvis fant vi til slutt en koselig liten butikk som hadde artige klær, så der fikk vi oss noen lekre T-skjorter med både farge og humor. Billig var det og.
Jammen fikk vi med matchende badehåndklær også! Såntno’ har vi ikke hjemme i Norge!
«Det blir ikke så mye middag hjemme på hotellrommet. Vi prøver å oppleve så mye som mulig her nede, og spiser gjerne ute. Men det er en ting vi synes er litt rart. Det virker ikke som om folk her nede har skjønt at det er ferie. Det er jo derfor vi har Syden eller? Ikke et av utestedene dufter tennvæske. Det blir litt rart å gå med grilldress liksom. Heldigvis har vi vært smarte nok til å ta med oss engangsgrill. Det er ikke ferie uten grill. Og som dere ser vet Kolbjørn akkurat hvor mye tennvæske som skal til.
Sebolas 