Mesterdetektiven Dolokk Holmes så ut av vinduet på kontoret sitt. Dorullby var dekket av snø. Det så nesten ikke ekte ut. Det så mer ut som om noen hadde gått fra hobbybutikk til hobbybutikk og kjøpt opp all den kunstige snøen han kunne finne og dekket den lille bygda. Han gikk ut i den stille natten. Han kjente på seg at julen snart var her. Tidligere i dag hadde han møtt på Lille Dorit, som han hadde blitt kjent med rundt juletider i fjor. Hun hadde kommet for å bo hos grandtanten sin i år også. Litt motvillig hadde hun gått med på å innrømme at hun hadde blitt utvist fra skolen, og det var derfor hun kom noen uker før resten av familien i år. Hun var nok en liten pøbel, men det hadde vært koselig å se henne igjen. Han smilte for seg selv da han tenkte på hvordan Dr. Fanny ville reagere når han sa at hun var tilbake. Lille Dorit kunne snakke hull i hodet på hvem som helst, men favorittofferet hennes var Dr. Fanny. Heldigvis, tenkte mesterdetektiven og humret litt. Over ham funklet stjernene. Det var vakkert. Det var fredelig.
Da plutselig hører han hyl. Det kommer ovenfra. Han kikker opp på himmelen, nå er luften fylt med stemmer som overdøver hverandre. Et lys farer over ham og smeller inn i det store hotellet som lå i enden av gaten. Den stille natten har brått blitt kaos. Gaten er fylt med dorullnisser, men han kjenner ikke igjen et eneste ansikt.
– Hva var det som skjedde, hører han en kjent stemme spørre ham. Det er Dr. Fanny som kom løpende ut fra huset sitt med legevesken. Dolokk rekker ikke å svare før hun er borte ved hotellet. Hun har allerede begynt å undersøke noen av de nye ansiktene i byen. Holmes tenker for seg selv at om Dr. Fanny kan beholde roen og utføre arbeidsoppgavene sine i en slik situasjon, burde da han også klare det. Så han tar seg sammen og går for å gjøre det mesterdetektiver gjør best; mesterdetektive. Han blir usikker på om det er et ord.
Han begynner å undersøke vraket foran hotellet, men han klarer ikke å se hva i all verden det kan være. Det er for vakkert til å være et lite fly. Det er vanskelig å få overblikk også, med så mange mennesker rundt ham. I kaoset oppdager han et reinsdyr som virrer rundt seg selv.
– Dette er min skyld. Minskyldminskyldminskyld, sier reinsdyret med gråten i halsen. Det stamper hovene i bakken og virker veldig stresset. Dolokk Holmes griper dyret rundt nakken og får roet det ned.
– Hva er det som er din skyld?
– Ulykken. Det er min skyld. Nesen min ville ikke samarbeide.
– Nesen din? lurer Dolokk Holmes og tenker at det må ha tørnet for det stakkars dyret. – Hva heter du?
– Rudolf, svarer Rudolf, og tusen lys blir tent i mesterdetektivens hode. Og nå blir det klart for ham hva han faktisk står og ser på. Han ser hva som har kræsjet i hotellet.
– Nyhekla dorulldukke! Julenissens slede!
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet.
PS. Det første mysteriet begynner ordentlig i morgen.
Sebolas 