Klokken 12 i dag oppdaget jeg at jeg hadde sett ferdig alle episodene av Orange is the new black. Jeg la også merke til at jeg hadde laget både Aladdin og Sjasmin i dorullnisser. Jeg var ikke, er ikke, helt sikker på hva jeg skal gjøre med dem og om jeg begynne rå bevegemeg bort fra det jeg egentlig tenkte med dorullnissene. Men de er fine da, jeg er fornøyd med alle Disney-dorullene. Men jeg ble altså usikker på hva jeg drev med. Var dorullnisse-humoren helt borte, nå? Hadde jeg blitt til en rar gammel tante som lager Disney-prinsesser av doruller?
Da slo det meg.
Jeg hadde fått den merkelige følelsen jeg alltid får i sommerferiene. Den «Hva i helsike er det jeg gjør med dagene mine»-følelsen. Så jeg rev meg løs fra skjermen og grep en bunke tegneserier og la meg ut på terrassen i solen og leste og drakk brus. Så kom Sten hjem og vi grillet og etter det inviterte naboene seg over på besøk og så ble vi kjent med dem over noen kopper kaffe. Innen den tid var den følelsen helt borte. Og i morgen har vi planlagt en tur til et escaperoom i Oslo, det gleder jeg meg veldig til.
Det finnes verre ting å fylle sommerferien med enn tegneserier.
Nå er jeg på plass foran skjermen igjen og jobbe rvidere på boken min. Den er bygget opp etter en uke, og torsdags-kapitlet har en litt trang fødsel. Målet er å få den ferdig i kveld, for jeg gleder meg til å starte på fredagen, men jeg skal ikke begynne der før torsdagen er unnagjort.
Og dorullene? De er jeg fortsatt litt usikker på. Pocahontas fikk veldig positiv tilbakemelding, så kanskje det er det folk vil se mer av. Om ikke, lærer jeg i alle fall mange nye knep og får ideer til hvordan mine egne figurer kan se ut når det nærmer seg julekalender-tid.