Stikkord: leker

Et dukkehjem kap. 2 – Stua

av sebolas, lagt ut på Blogg, Leker, Leker

I dagens kapittel skal vi hilse på de som bor i nabohylla. Her møter vi også egne og andres kreasjoner.

DSC_1624Harry Potter sitter og forsøker å få til Etch a Sketch-en. -Det må være noe slags magi dette her, sier han, men jeg tror han tuller. Gudbedre jeg håper han tuller…
 DSC_1627Gulltopp, gamle tante Humbholdt og lille Macaroni har kommet hit også. Jeg antar at de tok toget.DSC_1628Raphael virker rimelig forbannet. Er det noen som ikke har helt kontroll på Mastercardet sitt her eller? Det er vel ikke den lille ikkeninja, ikketenåring, ikke mutant-skilpadden?
 DSC_1629Er det Lammily? Jo, men hun har faktisk en unnskyldning, Ralph. Klærne til Barbie passer ikke til henne. Det er liksom hele konseptet!

Neste kapittel: Kontoret

Mer dukker.

av sebolas, lagt ut på Blogg

Et leketøyfirma som spesialirer seg på 3D-printede dukker har fått oppmerksomhet nå fordi de har produsert dukker med funksjonshemninger. Makies. Det er kjempefint synes jeg. Men det er ikke akkurat første gangen. Barbie har ei venninne som heter Becky som sitter i rullestol (og er glad i å fotografere) og Bratz har en serie der hver av hovedkarakterene har mistet håret i forbindelse med kreft, det samme har Moxie. Så det finnes mer enn hva man vanligvis tenker på der ute. Man må bare vite hvor man skal se. Google er jo fremdeles ganske nytt og ukjent for folk flest. Men jeg er altså positiv til disse nye dukkene, allsidighet er alltid bra, bare ikke udelt positiv. Surprise.

Det første jeg reagerte på var et av lovordene disse dukkene fikk:
Skjermbilde 2015-05-26 kl. 20.01.58

Er ikke det noe alle barn gjør med lekene sine? Improviserer frem, gjør det til sine egne. Om det er å bygge opp et bymiljø til bilene, sette sammen egne antrekk til dukkene, eller lage egne personligheter til actionfigurene. Det er jo egentlig hele poenget med lek, tenker jeg.

Det neste problemet er disse dukkene man får kjøpt med funksjonshemninger. Jeg vet ikke om det er riktig å kalle det funksjonshemninger, men det er det ordet de bruker selv om det. Man kan riktignok kjøpe både stokk, høreapparat og briller til de ulike selvlagde dukkene, men…

9bea0cd6ca74b530a8d454b45da1f717_650x

Makies har et eget konsept der man kan lage dukker som likner på seg selv (not really) i et program som minner veldig om Sims. Man velger øyne, øyefarge, hår, hårfage, hudfarge. Og om man ønsker å virkelig lage en personlig dukke kan man redigere alt fra hodefasong til bredden på nesetippen, skråheten på ører og høyden på øyenbrynene. tar du deg litt tid kan man faktisk få til en ganske personlig vri på dukken. En del begrensninger finnes naturligvis, du vil alltid se at det er en Makies, men du vil kanskje kunne se hvem det skal forestille allikevel (neppe). Med mindre man både har et fødselsmerke og ikke ser ut som en blond Child Beauty pageant fra Texas. Det fødselsmerket gjelder nemlig utelukkende for Melissa.

For et finnes for store begrensninger i hudfargen. I alle fall til at dette er noe de satser på og får skryt for. Alle hudtypene har også et lett fregnedryss, så dersom man har denne vanvittige skavanken kalt fregner, eventuelt ikke noen fregner, må man nok improvisere.

Overvekt er heller ikke et alternativ. Null alternativer når det kommer til kroppen. Der er Lammily-dukken bedre.

Skjermbilde 2015-05-26 kl. 19.59.13

Og hva skal jeg med en dukke som heter FacePretty? Får jeg ikke endre navn engang? Det var mange andre navn også altså, men hvor vrient er det å la meg finne på noe selv? Er det virkelig en begrensning å ha?

Og det finens masse utstyr og klær å få kjøpt. Men det er svinedyrt. 120 kr for antrekket til FacePretty? Trukke det. Og det finnes lite spennende utstyr, så de kan ikke ha rare hobbyene. Ser man etter dukker med personlighet vinner Finn og Lottie-dukkene.

Men det er gøy å forsøke å lage seg selv. Jeg brukte litt tid på å finne ut at jeg kanskje heller burde lage en av meg selv da jeg var liten. Det som er fint med meg som barn er for det første at jeg var gørsøt. For det andre så jeg alltid ut som disse gråtende barn-bildene når det kom et kamera. Jeg tror jeg ville fremstå som et ulykkelig barn på disse fotoene vi skulle ta vare på. Jeg valgte et av favorittbildene mine og satte i gang. Det er et bilde jeg husker godt at vi tok. Det er i barnehagen og vi skulle sitte i et tre vi kalte for tronen når vi lekte. Det er en av de mest traumatiske opplevelsene fra barnehagen og jeg aner ikke hvorfor. Derfor har jeg et noget anstrengt smil på bildet. Det ville ikke Makies hjelpe meg med. Ikke med kløfta i haken heller. Ikke vet jeg hvor passende navnet TotallyMega er på den gutten i treet heller. men under begge de blonde luggene skjuler det seg et par ganske bekymrede øyenbryn.

i barnehagenSkjermbilde 2015-05-26 kl. 20.46.45Et av mine egne handicap er at jeg ikke helt vet hva slags øyenfarge jeg har. Jeg valgte grå, for de ser grå ut på bildet. Noen sier jeg har blå øyne, men jeg vet ikke om de juger like mye som de som sier de er grønne.

Prisen ligger på i underkant av 900 kr. Ikke egentlig kjempedyrt når man tenker på alt man kan gjøre for å personifisere den, men jeg skulle nok ønske at man fikk litt flere valg. nei, en god del flere valg.

Dukkekroppene er også veldig takknemlige når det kommer til både lek og ikke minst posering, noe som er viktig for samlere. Der har man mange valg og det kan egentlig være verdt pengene alene. Men den ender nok ikke opp hjemme hos meg.

Ikke ennå.

En skummel historie…

av sebolas, lagt ut på Blogg, Leker

Det er sent på kvelden. Fredag og inntil nylig var jeg hjemme alene. Jeg har nå fått besøk av tre venner. Lars, Kevin og Hilde. Guttene gjør det hele kleint fordi de synes det er teit at sistemann er der fordi hun er ei jente og dermed ikke trenger å være der. Dette i seg selv er vel og bra, jeg liker når det blir litt kleint. Men så hører vi en lyd. Vi vet alle hva det er og vi løper hver vår retning i huset. Vi holder oss langt unna vinduene. Ingen må få se oss. Ikke de som er utenfor huset akkurat nå. Kannibalene.

Kannibalene som er utenfor huset nå minner mest om zombier, men de er smartere og rolige, som mennesker. Men de skal ha oss. Vi forsøker så godt vi kan å gjemme oss ulike plasser, og til slutt er vi ute i garasjen. Der kryper vi opp i bagasjerommet på bilen og gjemmer oss under pleddene som ligger der. Og vi er musestille. Lenge. Minuttene snegler forbi. Så går garasjedøren opp.

Vi er musestille og jeg tenker at dette fremdeles kan gå bra, men uten noe større oppstyr blir vi alle løftet etter hodet og tatt under armen. Så blir vi båret mot huset og jeg ser en annen bil i oppkjørselen, den har også bagasjerommet åpent, men i den ligger det noe helt annet enn mennesker.

Den andre bilen er full av potetgull. Kannibalene skal ha fest og vi er en del av snacksen!

Hjernen min jobber i kreativt høygir for tiden og det gir seg ikke bare fordi jeg sovner.

Og da har vi en overgang til dagens bilder; flere som har følt seg litt kreative.

2015-02-18 16.54.35Kreativ markedsføring.

2015-02-18 16.54.11Dette er vel bare et kupp dersom du ønsker å bli lurt.

 

Riktige leker

av sebolas, lagt ut på Blogg

I dag takk jeg turen innom en gammel favorittbutikk før revyøving. Riktige Leker. Jeg er ikke like fan av den som jeg en gang var, for jeg er usikker på hva de legger i navnet sitt lenger. Mener å huske at det var mindre rosa plastikk og fashion dolls der tidligere. Da er Sprell bedre. Men jeg kom over en annen dukke i dag, en litt annerledes dukke. Jeg har sett henne tidligere og vurdert henne som en julegave, men det er noe ved henne som ikke helt funker for meg, så jeg har latt henne stå i fred. Men nå hadde hun fått seg en medalje. Dukken hadde vunnet en pris blant annet for å fremme sunt kroppsbilde. Det er jo det jeg skal snakke om med andre klasse neste uke. Jeg hadde tenkt å bare snakke om Barbie og Lammily, men denne Lottie er vel så interessant å trekke frem. Ikke minst fordi det tydeligvis finnes alternativer til de syltynne dukkene, så hvorfor er ikke disse like populære? Kanskje barna vet? Jeg vet i alle fall at Lottie skal googles omstendelig.

Jeg har begynt på boken Cinderella ate my daughter, som handler om hvorfor jenter blir oppslukt av prinsessekulturen, tross foreldres hardnakkede forsøk på å unngå dette. Kjøpte opprinnelig boken pga den fantastiske tittelen, men ble glad da jeg fant ut hva den handlet om. Veldig interessant tema, dyktig forfatter, men jeg er ikke enig med henne i alt hun kommer med, særlig ikke Disney jentene. Disney Princess er vi skjønt enige om, forkastelig, men de egentlige prinsessene fra filmene, der er vi uenige. Men det blir det innlegg om.

Men det er mye dukker nå. Det er jo andre aspekter ved leker som er vel så interessante, i «guttehylla». Der er det mye voldelig. Det får ikke så mye fokus. Er det bare biler og vold som er fengende nok? Jeg vil ta en titt på dette også, jeg har jo god tilgang på kids. Fint med unnskyldninger for å kjøpe mer leker også. Må bare finne en god vinkling.

Dagens bilde er fra i går da jeg fikk ta over som kunst og håndverkslærer en stakket stund. Det er min egen kreasjon, beg kalte den havfruebuse. Godt fornøyd med resultatet! Jeg spurte ungene om hvor hun bodde og fantasien løp løpsk. Hun bodde i sluker i en dusj og beit folk i tærne. Hun bodde i nesa på en fisk. Kjempegøy!!

IMG_1418

Så tvang ungene meg å tegne en hest på tavla og moroa var slutt. Liker ikke å tegne hest

Nordby roadtrip

av sebolas, lagt ut på Blogg

I går fikk jeg brukt et nytt av gavekortene jeg fikk av Trine til bursdagen min. Jeg husker vagt en gang da dette hadde betydd at vi skulle shoppe klær, kult stæsj og de dummeste lekene vi kunne finne. Nå må man innse at årene har gjort noe med en. Både fordi handlelisten inneholder store mengder doruller, jumbosize vaskemiddel, 20 kg kattesand og en sekk oppvasktabletter, og fordi en har med handleliste. Heldigvis veide jeg det opp med å kjøpe litt lego, og Playmo grunnet økende fasinasjon etter at jeg skrev blogginnnlegget om det.

Kjøpte også et gulvteppe jeg tenker å ha på spisestuebordet. Samt en boks med hårvoks til en tiendel av prisen på hårvoksen til nevøen min.

I bilen mot sverige tok jeg frem en smellbongbong og startet moroa. Følte meg litt snytt da den ikke inneholdt en krone, men heldigvis hadde de en knall vits!
«Hva er det beste trikset for ikke å få fiskebein i halsen? Å spise kjøttkaker.»
Fantastisk. Dette er noens jobb. Noen skriver disse.
Resten av tiden i bilen ble brukt på å avgjøre om vi liker Aviici eller ikke, og om vi egentlig har hørt noen av sangene hens, og var det muligens en av sangene hans på radioen akkurat nå? Vi landet på at vi likte One Republic. I alle fall én sang.

Lærte bort to leker til Trine mens vi spiste frokost-burgeren vår med frokost-pommes frittes. Jeg fortalte at jeg likte å sitte på Joes Diner og late som om ikke de forbipasserende visste om jeg var amerikansk eller ikke og at jeg kalte leker «50/50 amerikaner eller ikke det vet ikke du». Hun virket ganske imponert, så jeg lærte henne også leken der man drar opp sugerøret helt til vannkanten på brusen, så det hele tiden føles som om man er ved å ta den siste slurken. Man vet jo aldri når man når bunnen da, så jeg kalte leken «50/50 siste slurken, det vet ikke du». Det var ikke det at Trine ikke virket imponert over de to nye lekene jeg fant opp, emn hun syntes det ble mye 50/50. Jo, sa jeg, men nå er det jo sånn at alle lekene man leker i bilen også stort sett er variasjoner av bingo. Hun ga seg da. Viktig å leke, forklarte jeg. Ja, sa Trine

Vi tok turen innom den lekebutikken som jeg ikke tror har noe navn. Der lette vi etter Defa Lucy. Jeg måtte nesten klatre for å få tak i Defa Lucy og hesten hennes, derfor var det ekstra synd å oppdage at det ikke var noen morsom tekst på baksiden! Ikke var det en hest heller, men en helt vanlig pegasus. Dessuten var det veldig lite Defa Lucy å se. Skuffende. Heldigvis fant vi andre fine esker med leker. Denne gangen ikke bare i dukkeavdelingen, men blant annet fake Lego.

d-lucy longSå lang advarsel på en Defa Lucy at jeg måtte ta fire bilder og smalne det inn.Forstørr bildet ved å klikke på det.

2015-01-31 14.05.12Rimelig sikker på at de ikke har lov til å bruke Toy Story logoen sånn?

2015-01-31 14.05.45 Ironien er til å ta og føle på!

Lager enn liv

av sebolas, lagt ut på Blogg, Leker

Har ikke sett Sten siden han gikk for å lunsje med jobben. Jeg forsøkte meg med å minne ham på at han jobber hjemme og alene for tiden, men det funket visst ikke. Krysser fingrene for at han kommer tilbake. Jeg har fått smertestillende i dag, så i natt skal jeg i alle fall sove, og med litt flaks blir det problemfritt tilbake på jobb på mandag.

I dag har jeg fått bunadsleksikonet mitt i posten. Fantastisk. Nå mangler jeg bare en bunad.

Jeg må innrømme en ting. jeg hater å sitte i møter. Jeg skulle allikevel ønske jeg hadde vært til stede på et eneste møte. Møtet der de kom frem til konseptet til Net On Nets reklamer. Jeg har sittet i min del kreative samlinger der man brainstormer og forsøker å finne på ideer til sketsjer, tegneserier, bøker osv. I startfasen er alltid alt tillatt, bortsett fra å si nei. Det er trygt å si at en del syke ting har dukket opp i løpet av årene. Allikevel må jeg si at jeg ikke engang har et forslag på hvordan denne ideen begynte. Eller avsluttet. Jeg kan faktisk ikke engang tenke meg frem til noe de kan ha sagt underveis i prosessen. Det at de har valgt sangen «Larger than life» for bare å bytte ut ordet larger med lager er langt nok uttafor. Det at de ikke har endret noe annet i sangen slik at de kanskje kunne kommet seg halvveis innafor igjen, sender det hele lenger utafor. Så topper de egentlig hele greia med å faktisk få Backstreet Boys til å synge og opptre selv. Greit at de ikke akkurat er toppaktuelle lenger, men noe sier meg at denne kampanjen har kostet en god del penger. Denne kampanjen er noe de har virkelig tro på. Det at ordet larger likner litt på lager er noe de virkelig har tro på. For det er det eneste konseptet de har. Teksten i sangen henger på ingen måte lenger sammen. Og er de virkelig så stolte lageret sitt? Det at Net on Net har et lager skiller dem neppe fra … vel, en eneste nettbutikk eller noen annen butikk? Det hele er så uttafor at det er innafor igjen og ut på andre siden. Dette konseptet er ikke noe konsept. Det er galskap!

Jeg elsker det!

Jeg aner ikke hva man kan få kjøpt på Net On Net, jeg vet bare at de må være en fantastisk nettbutikk. Jeg tør ikke klikke meg inn på den, jeg er redd for å bli skuffet. Jeg tror de selger drømmer.

Også Backstreet Boys da. En ting er å satse pengene sine på dem, jeg vil vel tro at flesteparten som en gang var fans nå har vokst i fra dem, så det er vanskelig å si hvem reklamen sikter seg inn på. Og hva tenker de selv? Skjønner de hva karrieren deres har endt opp i? Og ikke minst hvem blir de neste? Får vi høre «Hit me lager one more time» en gang i nær fremtid? Hva med «Like a lager, touched for the very first time». Eller Justin noen år senere med «Lager, lager lager ooooooooh». Ikke himle med øya, det er ikke verre konsepter enn det som allerede finnes.

Til slutt i dag vil jeg vise dere enda noen skatter jeg har funnet. Disse er fra en svensk billigbutikk.   Jeg snakker naturligvis om de kjente Lovely fairies.

unnamed-9
Nok å ta tak i her: 1. Engrish, naturligvis, alltid gøy. 2. Navnet. Lovely Fairy. Nei nei nei… 3. Hva er det han har med seg? Seriøst hva skal det forestille? 4. Den hvite trusa som matcher sokkene. 5. Og det ansiktsuttrykket! Jeg tror han her bor i den soppen de har smakt på før de lagde Lager than life.

De prøver også å fri til samvittigheten vår. Vi bør visst kjøpe vennen hans i tillegg. Heldigvis har de henne også. Hun har IKKE truse, hun har bare bluse, støvletter og tydelig antydning til genitalia. Beklager, men det er umulig å få det usett. Dere scroller videre på eget ansvar.

unnamed-10

Let it go

av sebolas, lagt ut på Blogg, Leker

Jeg planla ikke at dette skulle bli en syteblogg, så altså kortversjonen: besøket hos kiropraktoren ødela meg helt. Noe helt enkelt som å skulle legge seg forsiktig ned på dne benken, tenk at det skulle gjøre så vondt. Så nå venter jeg på ny sykemelding, men satser på at den kan bli kort. Fikk i alle fall med meg noen relevante bøker hjem fra jobb i går, så jeg kan oppdatere meg litt før jeg kommer tilbake.

Nok om det.

Se hva jeg fant i dag! Jeg føler de hører med i min samling syke leker, selv om de bare er screenshots!

Her er Frozen/Frost-spillene du ikke trodde var mulig. De er naturligvis ikke lisensierte Disneyprodukter, men allikevel. Hva skjer med verden?

Skjermbilde 2015-01-15 kl. 13.32.49

Frozen Anne Give Birth A Baby handler om akkurat det. Du skal hjelpe Anna å føde hennes og Kristoffs baby. Dette er det et marked for. Dette har noen laget. Dette spiller små jenter. Hva skjer?

anna
Spillet starter med å fortelle at dette skjer etter bryllupet i det minste. Først bryllup – så Disney første keisersnitt! dette utfører barnet til bakgrunnsmusikk som heller hadde passet som elskovsmusikk til en Danielle Steel filmatisering. På Annas ene side finner vi tradisjonelle instrumenter fra sykehus (om alle har noe med fødsel å gjøre tør jeg ikke si), og på den andre siden finner vi et utvalg magiske greier. Blant annet finner en tryllestav til å fjerne arr og antakelig strekkmerker.

Og der man finner Anna finner man også Elsa. Her var det ikke like viktig med bryllup, så her må man først hjelpe henne å pakke til hun skal på sykehuset, siden det ikke er noen mann til stede. Jeg innbiller meg at dette blir laget i et land der tradisjonelle familieverdier er ganske viktig, så det er faktisk ganske imponerende at de lar Elsa få denne ungen alene. De kunne ha løst det ganske annerledes? Det ville ikke vært noe mer spesielt med et spill der Elsa måtte fylle ut adopsjonspapirer.
elsa2
Man kan se lausungen hennes frosset i en isklump i luften. Selve fødselen foregår ved at isen smelter og ungen faller ned i fanget hennes, så hva hun skulle med epiduralen du får gi henne aner jeg ikke. Dette er lærerikt! Dette er det altså marked for. Dette vil de ha, jentene. De gærne småjentene som er besatt av fødende Disneyprinsesser.

Og de enda mer gærne som vil se henne skadet. På flere ulike vis! Noen nøyer seg med en influensa-Elsa, mens andre gir seg ikke før hun har brukket nok til at hun er bundet til sengen, med en diger glassbit i hælen.
elsa
Til slutt fikk hun da være sykepleier også. For stakkars Jack Frost i en ganske populær forestilling om en Rise of the Guardians/Frozen crossover. Han har over 40 i feber og trenger både piller, ispose, te og naturligvis en sprøyte med guff for å bli frisk nok til et lite smil.

Noen foretrekker kanskje å se en litt yngre versjon av Elsa skadet og blødende.
Er skeptisk til den snømannen…
Skjermbilde 2015-01-15 kl. 13.47.36

Men fødsler er nå engang mer stas da, for da kan man jo designe mammaklær i et helt eget spill.

Skjermbilde 2015-01-15 kl. 13.54.47

Lammily

av sebolas, lagt ut på Blogg, Leker

Mer dukkeblogg, men denne gangen ikke like artig som Defa Lucy. Men dukken er mer interessant. Hun heter Lammily, men man skal gi henne eget navn. Dette blir bare mine egne tanker, men jeg har lyst til å utsette unger for henne og se hva de sier.

Jeg har ikke sett noen norske blogger om henne, men jeg har sett min del av amerikanske som omfavner dukken nærmest ukritisk og fungerer mer som reklame. Gjerne akkompagnert av sentimental klimpring på piano.
Forhåpentligvis blir bloggen litt artigere enn denne videoen, som bare gjør meg flau. (Sten har nå lest korrektur og kan opplyse om at jeg kommer litt sent i gang med å være morsom, men hold ut, det kommer visstnok.)

Lammily ble skapt av Nickolay Lamm etter en overveldende suksess med hans redigerte bilder av en Barbiedukke. Han ga Barbie anatomisk korrekte proposjoner i bildet, og folk ønsket seg denne dukken på ekte. Så gikk han veien man gjør i dag og spør folket på internett om støtte. Og folk ga. Det vil si de forhåndsbestilte dukken. Det vil si VI forhåndsbestilte dukken. Jeg kunne naturligvis ikke la være.

Lammily-Next-To-BarbieUtgangspunktet skal være en gjennomsnittlig 19 år gammel jente.

Lammily har mottoet Average is beautiful. Det alminnelige er vakkert. Hun skal ha fokus på sunne verdier og idealer. Det synes jeg er supert! Spesielt med tanke på kroppshysteriet som omgir oss daglig. Lammily skal se ekte ut. Ikke hverken proposjonert eller sminket som en Barbie, altså. Jeg gledet meg ganske lenge til å få henne på tross av at sjefen min, når jeg fortalte hva jeg hadde bestilt, så på meg og sa «Så kjedelig?» Jeg hadde forklart kort om personligheten til dukken, det at hun skal være helt alminnelig. Jeg regner ikke med at Lammily, i motsetning til Barbie, blir verken fotomodell, astronaut eller president av yrke med det første, eller at det vil dukke opp havfrue- eller alveversjoner av Lammily heller. Jeg slo kommentaren hennes litt fra meg og tenkte at dette er da virkelig pedagogisk. Det er en sunn, flott dukke som manglet på markedet.

DSC_0105

Jeg slo den ikke helt fra meg, kommentaren. Jeg begynte å tenke på om hun hadde hatt rett. Er ikke alminnelig bare kjedelig? Er Lammily bare kjedelig?
Hun dumpet ned i postkassen min rett før jul. På nett kunne man registrere hva hun skulle hete og skrive ut passet hennes. Jeg skrev det aldri ut, men jeg bestemte navnet hennes før hun kom. Desember heter hun, oppkalt etter en av to figurer jeg alltid spiller Sims 3 med. Så passet det bra at hun kom da hun gjorde også. Desember er vel et litt ualminnelig navn foresten, kanskje hun heller burde hete Kjersti.

DSC_0106

Esken var flott. Resirkulert papp med fine akvareller og med en liten bok der det stod om hele reisen hun hadde hatt før hun kom hjem til meg. Da jeg åpnet esken og så henne for første gang skammet jeg meg litt. For jeg tenkte at hun så litt tjukk ut. Og det hadde vært helt fint med en tykk dukke, men hun er ikke tykk, hun bare…ser sånn ut. Men jeg vet samtidig også at det er fordi jeg har sett så mange Barbier. Og jeg har sikkert blitt litt ødelagt av dette.

Jeg er forresten en av dem som ikke synes alt er så galt med Barbie. Personligheten hennes er ufarlig snill, hjelpsom og intelligent. Dessuten har hun evnen til å få seg alle de jobbene hun vil ha og mestrer dem ypperlig. Og jeg kjenner ingen som har vært spesielt plaget av Barbies utseende opp gjennom årene. Og jeg er en av dem, jeg antar at det har vært flere, som har tenkt at hun var såpass tynn fordi klærne hennes har vært tykke i forhold. En påkledd Barbie har ikke sett så sykelig ut. Når det er sagt, så er jeg glad man har blitt bevisst på hva slags leker barn leker med og hvilke signaler man sender ut, og jeg liker veldig godt at gutter er representert som målgruppe på siden hennes. Derfor var Lammily et kjærkomment syn.

Eller var hun det?

Barbies slagord på 80-tallet var We girls can do anything. Jeg synes det går Average is beautiful en høy gang. Lek skal jo gjerne være en fantasi, ikke en nøyaktig gjengivelse av verden. Det alminnelige kan godt være vakkert, men spesielt spennende er det neppe.

DSC_0100
Av og til står hun på egne ben.

Klærne hennes er ikke med på å gjøre henne noen tjenester. De er sikkert komfortable, og det er sikkert det viktigste, men hun ser ut som en dass i mine øyne. Og det er greit å påpeke, for hun er en såkalt Fashion doll. Dessuten går buksesmekken opp og rumpesprekken synes når hun skal sitte. Hun skrever også veldig når hun sitter. Man kan få kjøpt flere klær på hjemmesiden hennes, men de er naturlig nok ganske dyre siden det er helt i oppstartsfasen ennå. Pluss portoen. Men prisen er ikke det verste. Det verste er at flesteparten av klærne er så …damete. Det er et ord som i utgangspunktet er positivt, men ikke når det gjelder en 19 år gammel jente. Det er større sjanser for at mora di liker klærne enn deg. Det morsomme med klærne er at de er inspirert av ulike steder og land. Skottland, England, Spania og Danmark er noen. Og det er ikke folkedrakter, men alminnelige klær man godt kan se i de ulike landene. Klærne er veldig sømmelige, og det liker jeg. Her finnes null seksualisering. Men… De er ikke spesielt kule eller stilige. De er i beste fall fine. De er alminnelige, fordi alminnelig visstnok er vakkert.

lammily-nov2014-fashion-denmark-1«Celebrating Denmark» eventuelt «Tante Unni på danskebåten»

DSC_0094
Og du kan bare glemme å la henne låne Barbies klær…

Uten klær ser hun ikke tykk ut. Hun ser ikke spesielt grasiøs ut, langt fra en Barbie eller Disneyprinsesse. Hun ser alminnelig ut, som hun skal. Hun lider av den samme hårsykdommen som mange andre dukker, altfor mye hår. Lager du to fletter av håret hennes, er hver flette like tykk som en overarm. Jeg ser at håret får mye skryt fra andre blogger, men det er ualminnelig tykt, glatt og kjedelig. Ualminnelig alminnelig.

Det merkeligste man finner i nettbutikken hennes er klistremerkene. Du kan klistre henne full av strekkmerker, kviser og føflekker. Eller grønske på knærne og brannsår på armen. For slike ting skjer jo i virkeligheten med alminnelige mennesker, og er det noe Lammily er, så er det alminnelig.

marks_pack
Trodde du jeg tulla? Cellulitter og tramp stamp om du vil. 

Hun har ikke sminke, Lammily. I alle fall nesten ikke. Og det er forsåvidt fint. De nyeste Barbiene synes jeg ser mer ut som nyrike russere enn noe annet, så det er bra med litt mindre sminke. Men hun smiler nesten ikke heller. Hun virker litt avventende. Mona Lisa-smil. Øynene virker litt flate på et vis. Altså, de ER flate, de er bare malt på, ikke formet i plast, men de kunne sett mer levende ut bare med maling allikevel.

DSC_0098Hit, men ikke lenger. Lammilys ene lår fyller barbies tettsittende kjole.

Kvaliteten er det ikke noe å si på. Hun kan bøye knærne, hun kan bøye håndleddene, albuene og dessverre også anklene. Desverre, fordi hun ikke kan stå. Hun er for tung i overkroppen. Eller så er bare anklene for svake. Eller en blanding. Hun har faktisk separate tær. Fingre også. Det imponerer meg. Vet ikke hvorfor. Hun har ikke sånne små ubrukelige føtter som Barbie, ikke sånne som bare går til høye hæler. Hun kan ha hæler også, men de skoene ser skikkelig tantete ut. Alminnelige føtter til en alminnelig jente.

Men er alminnelig spennende? Fyrer det oppunder fantasien?

Jeg tror faktisk det gjør det. Eller at det kan gjøre det!  Jeg håper at barn vil lage sine egne astronautkostymer til henne. Lage havfruehale av elektrikertape eller alvevinger av papp. For det ville jeg gjort som liten. For begrensninger gir muligheter. Lammily er nærmest et blankt lerret. Hun virker dørgende kjedelig, og man må nesten gå drastisk til verks for å røske henne ut av den tilstanden. Og det kan jo være spennende. Men treffer det målgruppa? Det er jeg mer usikker på. Vil barn ha henne med ut på eventyr? Jeg håper det. Det er jo tross alt mye viktigere enn at en voksen mann med for stor interesse for leker og med for mange tanker i hodet skal kunne sitte og analysere henne i hjel.

Jeg liker veldig godt ideologien bak dukken, men jeg håper de vil lage noen spennende sett til henne. Kanskje der hun er detektiv eller noe. Men jeg er redd hun kommer til å forbli alminnelig. Alminnelig utseende kan være vakkert, men alminnelig personlighet blir fort kjedelig!

Men det var morsomt å kle på henne Barbies klær. Håper de aldri produserer noe liknende til henne, for hun så ikke akkurat classy ut. Ikke ualminnelig, slett ikke. Svært alminnelig syn på julebord for eksempel.

DSC_0088
Klar for ribbe, akevitt og dansband. Henne her har jeg definitivt vært på julebord med!

Første skoledag

av sebolas, lagt ut på Blogg, Leker

Det er spesielt å være sykemeldt i nesten fire måneder før en kommer tilbake igjen. Spesielt siden jeg sa fra meg min opprinnelige stilling som kontaktlærer noen måneder uti sykemeldingen. Min nye timeplan ser nå ut som et litt merkelig lappeteppe, men jeg gleder meg til å jobbe på flere trinn og bli bedre kjent med flere elever. Det startet i alle fall ganske bra i dag. Godt å være tilbake igjen. Godt å ha en struktur på dagen. Godt å stå opp om morgenen. Er jeg forresten veldig gammel når jeg setter pris på å stå opp når vekkerklokka ringer?

Ikke minst var det fint å se igjen alle kollegaene mine. Mange av dem hadde væt hyggelige nok til å sende meg en melding hvor de sa at de savnet mitt blide åsyn på jobben. Blide åsyn? Tror de blandet meg sammen med noen andre. Irene kanskje? Hun har jo så blidt åsyn at det nesten blir i meste laget. Jeg bare tuller, Irene, jeg liker deg så veldig. Mye på grunn av dine Hege Schøyen-kvaliteter. Jeg vet at du tok spøken, forresten, men du vet, det er så mange skrotinger der ute.

Høydepunktet i dag ble allikevel når noen kollegaer oppdaget et musepar som hadde bygget bo i noen papirer i en av hyllene. Der har de feiret jul i beste Prøysenstil med knekkebrød og godsaker. Det ble en ganske ellevill jakt som nesten kunne blitt vist på Disney Channel. Jeg visste ikke at de kunne hoppe så sabla høyt. Jeg syntes musene var søte, men det var ikke bred enighet om dette.

I dag startet jeg på PasseMett-utfordringen. Ikke noe godis i 8 uker. I morgen skal jeg operere ut visdomstenner, så alt tyder på at det blir en artig start på det nye året.

I dag blir det ikke et bilde fra lekesamlingen min, men av en fantastisk oppdagelse jeg gjorde i min søken etter nye leker til «kontoret» mitt.

il_570xN.548631902_4kn1Favoritten min er Hank «Spitball»

Bamsene i seg selv er jo ikke så ille, men navnet. Furskin betyr jo ingenting. Altså… Det må da være et ordspill? Og det må da være et forferdelig ordspill til barneleker?

Lille Solrud

av sebolas, lagt ut på Leker

Jeg er på kjøret igjen.

Miniatyrkjøret denne gangen. Neida, jeg er jo ikke ferdig med Lego, det er ikke det jeg sier, men nå er det miniatyrer på gang.

Det begynte med at vi syklet oss bort i Danmark. Vi fant ikke det vi lette etter, men vi fant en finne, og det kan mange ganger være minst like bra! Denne eide en antikvitetsbutikk med så mange gamle leker at jeg nesten gikk i bakken. Men antikviteter er dyrt, og selv om de ble solgt ut billigere  fordi hennes avdøde mann var den som hadde hatt kontroll på lekene, ble det fort nok summer. Selv om det var han som hadde hatt mest peil på lekene fikk vi nok historier til at i alle fall jeg holdt interessen oppe en god stund uansett. Sten er jo interessert i alt, så han fikk nok med seg mer enn meg mens han gjemte seg for de utstoppede dyrene.

Blant skattene jeg fikk med meg, var det en rekke gamle hus. De er klippet ut fra gamle ukeblader. Som den finske enken kunne fortelle var det slik at man klippet ut disse, limte dem på kartong og monterte dem sammen med sin far. Jeg ble så glad av dette at jeg måtte ha dem, til hennes store overraskelse. Det kunne nesten virke som om disse var de siste hun trodde hun ville få solgt i hele butikken. Jeg innrømmer lett at jeg kunne tenkt meg noen hyllerekker selv før disse husene, men det er greit å konsultere med lommeboka. Eller Sten, som han også kalles.

Da jeg kom hjem plasserte jeg de små husene utover. De aller fineste var de som ikke var trykket på, men som det kunne se ut som om var hjemmelaget, kanskje av rester av de andre husene? Mulig jeg bare dikter opp denne fantastiske faren som satt i Danmark med barna og laget gårder, men la meg ha den. Selv om husene var fine, virket de tomme. Forlatte hus er helt uendelig trist. Spesielt med tanken på Herr Fantastisk Far og barna hans som satt i en svunnen tid og koset seg sammen. Noe måtte gjøres. Byen måtte bli levende.

DSC_0652Melankolsk stemning

Jeg trommet sammen en liten parade med gardister fra en bruktbutikk i Danmark og hentet de tre bilene som passet best fra Micro Machines-samlingen min fra jeg var liten. Bilene var litt for store, men gardistene var alt for store. Med en parade gjennom byen virket byen… enda tommere. Gardistene som vandret gjennom den stille byen minnet meg om ruiner etter en krig. Det var ikke derfor jeg ville ha disse husene med meg hjem. Så får jeg tips om en butikk! På Carl Berner ligger det en fantastisk butikk som kommer til å ta imot lønningene mine fremover. Modellbaner og miniatyrer. Så langt øyet kan se! Alt fra tog, hus, gårder, fjell og butikker til  hotell, sykler, et nudist-volleyballag og en blotter. Alt bittelite.

Ganske snart gikk jeg hjemover med en bærepose med det som skulle bli gress, grusveier og beboere i en liten bygd. Så skisset jeg opp hvor de ulike bygningene skulle stå på en papplate. Jeg klippet til gress og formet et landskap. Jeg grusla og plasserte ut gresstuster. Så fikk menneskene og noen dyr komme til. Det var allerede blitt mye hyggeligere.

DSC_0701Charlie med Rusken

DSC_0702
Fru Brun og Lucy henger opp klesvasken.

DSC_0705
Konrad bærer tungt.

DSC_0706
Sofie slapper av mens moren plukker… noe… jeg må nok en tur til i butikken.

DSC_0708
Lille Solrud våkner til liv.

Jeg fortalte Sten at det het Lille Solrud, og jeg kunne se hjernen hans arbeide for å finne ut hvorfor. Det så foreløpig ut som kun én stor gård, og det var ikke planen. Jeg måtte tilbake til butikken!

DSC_0710
Solrud begynner å finne sjelen sin.

Så var det plutselig åtte gårder og hjem på Lille Solrud. Griser, hester, gjess og geiter. Katt og to hunder. Foreløpig har tretten mennesker vist seg, men jeg tror det må være flere innendørs. De kommer nok ut om ikke alt for lenge! Det er bare en liten papplate, ca A3, men allerede er det ting å oppdage nesten over alt. Har Sten for eksempel funnet henne som har gjemt seg?

DSC_0711
Et tuntre var en selvfølge på selve Solrud Gard (som forøvrig består av de fineste husene jeg skrev om)

DSC_0712
Kristoffer plager gjessene med spretterten sin 😦

DSC_0715
Tvillingene jobber hardt med å spa bort…. noe jeg snart må kjøpe.

DSC_0720
Ilsa mater grisene i et gammelt badekar.

DSC_0724
Sofie har fått besøk av kaniner. Kanskje er det gulrøtter moren plukker?

Jeg har alltid likt miniatyrer, og synes at det er fasinerende å se på landskaper andre har bygget. Nå blir neppe dette aldri en stor hobby for meg med tog og trikk og kloakksystem, men Lille Solrud skal videreutvikles en god stund til. Jeg liker bilder av miniatyrlandskap veldig godt, og jeg liker disse bildene godt. Jeg skal bli flinkere med kameraet så jeg kan få fanget opp historiene i Lille Solrud bedre. Og hvem vet hvor mye som vil komme til å skje der? Så mye er sikkert: Husene har fått en ny start. Jeg har fått en ny liten hobby, og jeg kjenner at jeg gleder meg til jeg møter flere av menneskene i Lille Solrud.