I morgen er det jul! For meg er hele desember jul. Adventstaker og stjerner er naturligvis allerede fremme, men fra 1. desember er det full mugge med julemusikk, kalendere og mer og mer pynt i leiligheten. Så er det fullstendig slutt rett etter nyttår. 1. eller 2. januar er det ut og vekk og bort med alt. Jeg klarer ikke tanken på å komme hjem fra jobb etter juleferie og se juletreet stå der og minne meg på at det ikke er jul lenger. Det er nitrist det. Men det er lenge til. Nå er det på tide med den mest fantastiske tiden av året i en hel måned. Håper at alle er klare for mer moro med dorullnissene, for det er jeg…mer eller mindre… Litt stressa nå.
I går var jeg og Hanne og stilte ut varene våre hos Stasjonsbakeren i Ski.
Det ble en egen Grådyr-avdeling med bøker, klær, tegneblokker og julekort.
Bøkene ser du kanskje at har håndmalte forsider, så der får du både en bok og et bilde til barnerommet på en gang. Ringo, Bump, Bullit og Kee fikk alle pryde flere forsider hver seg, så hvorfor ikke samle alle?
Stasjonsbakeren i Ski altså; stedet du vil handle julegaver i år!
Da var tiden her; tittelen på årets Dolokk Holmes-mysterium er klar for offentligheten. Årets historie starter om få dager, og den vil altså finne sted på Dorullsby eminente Grand Hotell. Hvem som dukker opp der og hva som skjer må du nok vente noen dager med å finne ut av, men du kan regne med å møte på 24 nye ansikter. Dolokk og dr Fanny er naturligvis tilbake i år også, og du skal ikke se bort i fra at flere av Dorullbys mer eller mindre prominente innbyggere får en liten gjesteopptreden. Så jeg håper at også du sjekker inn på Grand Hotell denne julen.
Reglene for årets julekalender er omtrent som de pleier å være. Les dagens kapittel av historien om Dolokk Holmes og mysteriene på Grand Hotell, og så svarer du på spørsmålet nederst på siden. Det er et mysterium i hver av de fire ukene frem til jul. Hver søndag, og julaften, trekkes en vinner som offentliggjøres sammen med dagens løsning.
Du svarer i kommentarfeltet. Dette blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Vinneren blir kontaktet så vedkommende kan få tilsendt premien sin. Det er fullt mulig å vinne mer enn én gang, da vinneren trekkes.
Reglene finner du også på siden om Årets julekalender, dersom du skulle glemme dem.
Innbilte meg at jeg ikke ville få flere Loot Crates jeg. Jeg trodde at tre måneder betydde tre måneder, men der tok jeg feil. Tre måneder betyr visst tre måneder av gangen. Fornyer seg selv dette abonnementet. Flott. Det betyr at det dumpet ned en ny boks med overpriset ræl denne måneden også. Jeg ser at folk elsker denne månedens pakke på facebook, men jeg skjønner ikke helt. Månedens tema var Combat, og dette var det jeg fikk.
Et par solbriller med hjelmen til Shredder på. Jada jeg liker Turtles, men dette var bare noe jalla greier fra Nickolodeon butikken. Man kan jo ikke bruke disse?
Ei sur lita kjerring.
Magneter av den sure lille kjerringa og vennene hennes…eller fiendene hennes, hvem bryr seg, de var bare stygge.
En Mockingjay-nål. Ok, denne var fin, men jeg er ikke egentlig så fan av Hunger Games.
Til- og fra-lapper. Yay. Takk. Sånt er vrient å få tak i.
Søppel.
-Men hva med esken, tenker du. -Du pleier å like esken.
Jeg likte esken.
Dessuten inneholdt den en ting til som jeg hadde tenkt til å kjøpe til Sten til jul, så det var jo veldig spesielt da. Men det blir ikke ytterligere tre måneder.
Det går unna i Dorullby for tiden, men det er ikke mer travelt enn at jeg også får sett på en serie på Netflix. For å holde litt jovial julestemning ser jeg Scream. Skrik var den første skikkelige skrekkfilmen jeg så, og den skremte meg vanvittig. Hele klassen så den i friminuttene på videregående, og allikevel var jeg livredd. Oppfølgerne våget jeg meg til å se på kino, og de ble egentlig bare morsommere jo lenger ut i serien man kom. Da fireren kom for et par år siden var jeg usikker på om jeg turte å se den, for jeg har sluttet å se på skumle ting egentlig. men fikk mannet meg opp sist Halloween og storkoste meg, de er jo bare artige. Nesten.
Serien er litt annerledes, men det er fortsatt litt metahumor. For eksempel sier en av karakterene at det ville være umulig å lage en slasher TV-serie, og forklarer hva som i så fall måtte til for å få det til å fungere. Så langt har han hatt rett. Jeg venter litt på at de skal forklare reglene ordentlig, men det kommer vel. Jeg liker også at de disser Pretty Little Liars innimellom. Storyen er så langt mer spennende enn i filmserien, og stemningen er en blanding mellom Skrikfilmene og Dawsons Creek. Det er rett og slett den første serien jeg har likt ordentlig på lenge. Anbefales.
Renate sa hun avslørte morderen ganske tidlig, men jeg vet ikke om jeg har gjort det. Jeg har jo litt teorier, men jeg synes det er lettere å løse Dolokk Holmes-mysteriene. De er ikke så blodige heller.
… Da mener jeg ikke å vente i halvannen time på drosje i regi av NSB, grunnet signalfeil. Det har saktens skjedd før. Men da jeg omsider kom frem dit jeg skulle fikk jeg lov til å skifte bleie! En ordentlig overfylt bæsjebleie! Sten stod og brakk seg på do, mannemannen som han er. Selv syntes jeg det gikk overraskende greit på tross av at jeg syntes det var mer motbydelig enn hva jeg trodde det skulle være. Ikke alltid man blir overrasket begge veier på en gang, men det er vel det som er magien bak babyavføring.
Har en passende dorullnisse på lur, som jeg synes oppsummerer dagen.
(Må innrømme at jeg synes dorullnissene har blitt hakket mer avansert siden Mr Hankey første året.)
Finnes det noe verre enn å oppdage at skyssen din hjem har ditcha deg?
Antakelig, så jeg ble ikke så innmari irritert. Så får vi se hva skyssen selv sier i morgen når jeg skal passe ungen hans etter jobb. Det er ikke lent lite bøll en kan finne på hjemme hos folk, ikke når en har med en toåring på laget. Det blir i alle fall en langt mer begivenhetsrik dag enn i dag.
Grådyrbøkene begynner å bli ferdige, nå skal jeg skrive en liten informasjonsposter om meg selv til å ha i butikken. Det blir nesten det vanskeligste. Mye lettere å dikte opp noe. kanskje Sten får gjøre det.
På søndag skal altså både dorullene på radioen og Grådyrene i butikk, det er en begivenhetsrik dag. I tillegg til bøkene tar jeg med julekort og notatblokker med de små grå på. Og så kommer Hanne med barneklærne. Det er fint å bo i Ski dersom du liker Grådyr ja.
Sjekk ut klærne til Hanne Fru Steffenrem da: Se mer av klærne hennes (mer enn bare Grådyr) på facebooksiden hennes HER.
Det nærmer seg desember og Dorullby har aldri vært travlere. 24 doruller skal bli til nye karakterer, noen gamle kjenninger skal børstes støv av, gullknapper skal poleres, barter skal gres og et høyt, høyt hår må friseres. Manus skrives, slettes, skrives på nytt og redigeres atter en gang og en gang til. Og så blir vi plutselig invitert til å komme på radioen. Så på søndag paller jeg sammen Dolokk Holmes, Dr Fanny og et par tre favoritter til og drar inn til Oslo for å snakke om Dorullnissene.
Jeg vet at mange er imot det nye KRLE-faget, men jeg tror det stort sett er folk som husker det nitriste og forkynnende Kristendomsfaget vi hadde da vi var små. Det er ganske annerledes nå. Og jeg kan ikke tenke meg skolen uten et så viktig fag; når vil jeg da ellers kunne ha den gode samtale med elevene?
I dag for eksempel, i 7. trinn snakket vi om bønn og de ulike måtene man kunne be på. Vi snakket om hvordan de ulike religionene brukte bønn. De fikk komme med sine forslag om hva man kunne be om. Det som kom opp oftest var naturligvis da man ba om noe, og jeg følte at det var greit å presisere at kristne ikke ser på Gud som en stor blå kar med fippskjegg som oppfyller ønsker.
Da rekker en av jentene opp hånden og sier at hun vet hva hun hadde ønsket seg dersom hun hadde fått tre ønsker. Jeg sier at jeg vet hva de to første er, men lurer på det tredje. Jeg tenker naturligvis til tvillingene hun snakker om ustanselig, to kjekkaser kjent fra Vine. Hun nikker med hele kroppen og sier at det er helt riktig. Jeg trenger ikke å si det engang. Hun vet at hele klassen vet hva de to første ønskene ville vært. Men jeg lurer som sagt på hva det siste ønsket hennes ville vært, og alle ser spent å henne. Hun ser uforstående på meg og alle de andre før hun svarer med aller største selvfølgelighet:
– Oreokake.
Det enste kjipe med å være samboer er at folk nå tror at de slipper unna med å kjøpe en gave til begge to. Det er aldri tilfelle, med unntak av når vi skal kjøpe gave. Da er en gave til og fra to personer nok.
Nei, det er en kjip ting til; vi trenger ikke noe. I alle fall ikke noe til kjøkkenet, og jeg tror ikke jeg kan stresse det nok. Ikke noe til kjøkkenet. Det er det eneste rommet som er like fullt som de rommene der jeg har lekene mine.
her følger en slags ønskeliste i alle fall. Med lenker, så blir det enda enklere.
Sten har aldri møtt en kokebok han ikke har likt. Jeg vet ikke om han har lest en bok han ikke har likt i det hele tatt. Han er generelt lite kresen når det kommer til bøker. Så lenge boken har både en sjanger og bokstaver, så er det stor sjanse for at han vil like den.
Jeg vet ikke om jeg nevnte det; Ikke mer til kjøkkenet.
Jeg trenger for tiden ikke mer Lego, ikke etter den beryktede loppis-hendelsen. Det jeg derimot blir glad for er små ting jeg kan bruke i bildene mine. Både Cicero og Peggy, og Dolokk Holmes trenger mer greier.
Søstrene Grene, TGR (Tiger), Panduro og Scrapbookingbutikker er perfekte steder å handle til meg. Scrapbookingsteder er antakelig best, siden jeg jevnlig tråler de andre butikkene. Små verktøy, kjøkkenredskaper, kontorrekvisita, miniatyrleker… generelt små ting er det jeg blir mest glad for…og Lego, naturligvis, det er ikke som at jeg ikke blir glad for Lego, jeg er ikke dum heller, jeg har bare for mye.
Sten er keen på en nitrogensprøyte fra Traktøren også. Tilbud ut november.
Dessuten er han glad i kurs. Han nevner selv matlagingskurs, men jeg tenker at han heller trenger et kurs i å rygge med bilen. Ikke si at jeg sa det.
Ellers er vi begge glad i ugler, jeg liker pingviner. Og tog.
I dag kom jeg og Sten inn døren på en liten butikk i Ski med en boks mellom oss. Vi er innom ganske ofte, han som eier butikken er en trivelig fyr og Sten kjøper ikke egg noe annet sted. Eggene er fra høns som ikke er stresset, og det er jo sympatisk. Vi hadde vært på bruktbutikken og der fant jeg en kasse med billige rammer. Planen var å male Grådyrbilder jeg kunne selge nå frem mot jul, sammen med Grådyrbøkene. Hvis jeg får solgt noe da. Det er ikke alltid så lett å vite hvor og hvordan man skal selge slik, bare, men Epla.no er jo et lurt sted å ha butikk. Butikkeieren ble veldig nysgjerrig på hva vi hadde i kassen, og Sten forklarte villig vekk at jeg malte og solgte bilder.
-Jasså, sa mannen og så på meg. Skitt heller, tenkte jeg og fortalte om Grådyrene og bøkene.
– De skal vi selge her i butikken, sa mannen, og sånn ble det.
Han ville gjerne ha klærne som Hanne har sydd av Grådyrstoff også, og jeg har jo julekort, bordskånere og annet rart med de små grå på, så nå blir det vel nesten et lite Grådyrhjørne i butikken hans.
Så nå skal jeg finne frem pensel og gråmaling!