…tenkte jeg et utall ganger. Og det var forsåvidt det eneste jeg kunne slå fast med sikkerthet, at jeg var i en granskau. Jeg har fått ny sykkel i dag. Den er ny på en slik perfekt måte at den er noen år gammel, tidligere eid av noen andre, i fin-fin form, og helt gratis.
Yvonne (aka god kollega/2. plass til årets Gullegg) har akkurat flyttet sammen med Jan (aka mann med for mange sykler) og hvem tjener på det? Jeg!
Så i dag har jeg hentet sykkel hos to fantastisk snille, og tatt en råsjanse på å komme meg hjem for egen motor. Jeg har ikke syklet siden jeg og Jannicke besøkte Jeløya i Moss for snart 2 somre siden, og er relativt sliten i beina og klar for en dusj nå.
Jeg er ikke kjent for å ha så god retningssans, jeg er ikke det. Mye av det skyldes min egen indre stemme som ganske overbevisende forteller meg at den veien jeg tar nå MÅ være feil. Men de som har vært med meg på tur før vet også at jeg synes det er kjedelig å bare følge den trygge veien. Jeg har jo et indre kompass som insisterer på snarveier, og det høres så gøyalt ut.
Jeg vet ikke om det ble noen snarvei akkurat, men jeg kom meg frem, selv om jeg ved ganske mange anledninger oppdaget at jeg slett ikke var der jeg trodde jeg var. men ofte viste det seg at akkurat nå var jeg der jeg trodde jeg var akkkurat i stad. Så til å være helt på jordet (bokstavelig talt) var jeg ikke fullstendig fortapt.
Så nå hopper jeg i dusjen, legg igjen en kommentar, gratuler meg gjerne med ny sykkel og oppfordre til å legge ut et bilde av den, den er en liten skjønnhet med litt nittitalls metallic fargeflekker, bagasjebrett og et navn jeg ikke husker, men den mangler kurv og et sykkelhorn, så jeg skal snart en tur på Biltema.
Velkommen til GULLEGGET! DEn prestisjetunge prisen for beste teori på bærtur i tilknytning årets påskekrim her på bloggen. Takk til alle som deltok. I år var det både venner, familie, bekjente og fullstendig ukjente som deltok, og DET er stas.
Beklager at det ble så vanskelig i år, men jeg håper dere hadde det gøy, og at Cicero får hjelp til neste år også. Og ikke bare av Peggy. Ikke godt å si hva Tuppen kan rote seg opp i igjen, bare hun får et år på seg.
I går så jeg min alle første påskefilm, Hopp. Ikke se den, den vil ikke få deg i påskestemning, eller til å trekke på smilebåndet noe særlig, dessuten har den noen elementer som er litt drøye i en barnefilm. Men det er et fantastisk element i den, nemlig David Hasselhoff. Ikke bare er han med, han spiller seg selv, han nevner sin snakkende bil, og sitter i en jury i en talentkonkurranse. Burgeren på gulvet nevner han ikke, men det er antakelig ikke noe han snakker for mye om siden det var noe i nærheten av en barnefilm (dog med en del upassende elementer) men på en påskekrim er det ikke feil. Jeg er ikke i tvil om at det er den samme Hasselhoffen som opptrådde i årets Påskekrim. Han er dermed for evig knyttet til påskehøytiden.
Vi begynner med bidraget fra fjorårets vinner, som i år ikke nådde helt til topps, men allikevel. Fra Lure-Lars:
Mistenkt #1: Tuppen Verpe
«Ah. Lett match!
HVA?
Vi har å gjøre med et klassisk ”høna vil ha det som plommen i egget, men slik ble det ikke i år, så her må hvem som helst drepes i en fei av hvem som helst” …mord.
La meg utdype:
Tuppen Verpe fikk ikke den påsken hun hadde ønsket seg, altså i den store herregården av et egg. For henne ville nok det å feire påsken i egget være nok, og alle andre kunne seile sin egen sjø*.
*Les: gjemme sine egne egg.
Slik ble altså ikke påsken i år. Verpe hadde ikke muligheter for å feire som planlagt, men det lå heller ikke an til at alle andre skulle få sin planlagte påske heller. De ville savne den vante jakten på egg, i tillegg til krim. Gjemming av egg var noe Verpe ikke orket å ta seg av, men krim skulle folket få. Hun inviterte til audition, men ikke for egentlig å ha noen maskot til påsken. Nei. Rett og slett for å legge til rette for at noen kunne gi krim til folket. Hvem har vel kamera på alle steder utenom der alle oppholder seg?
Verpe trakk i trådene og så til at det ble intriger. Hun har unektelig dårlig smak, men selv om drapene var usmakelige, betyr ikke dette at det var Verpe som sto bak selve drapene. Hadde Verpe drept noen så hadde det blitt Eskimonica for å ha kalt henne en gammel venninne. Plan B gikk som planlagt for Verpe, men det er for langt unna å skulle gjøre henne til en kriminell. Lat og utspekulert kanskje, men ikke kriminell.
Hvordan?
Selve mordet er enkelt utført for noen med litt trening i det. Kvintetten hadde ikke kommet lenger enn rett innenfor døra på herregården da de tok til å starte med generalprøven. Nummeret var en påminnelse om hvorfor vi feirer påske i Norge. Kyllingene piner* hverandre til døden, og står opp fra de døde 1. påskedag. Kylling Kvintetten begikk altså selvmord**
*les: hakker på
**les: 1. akt-somt drap. (2. akt 1. påskedag)
Hvorfor?
Kylling Kvintetten hadde altså et religiøst budskap med nummeret sitt. For dem var nummeret et viktig bidrag til å lære bortskjemte nordmenn hvorfor vi har disse fridagene. Selve fremførelsen skulle egentlig finne sted langfredag, men alt kunne ikke gå som planlagt.
Da Baby Cotton Candy segnet om, gikk mysteriet opp for Cicero. B.C.C. hadde forstått hva som hadde hendt med Kylling kvintetten, og forsøkt å utføre nummeret minst like bra som dem. Nummeret hadde gitt dem store overskrifter, til og med årets påskekrim ble kalt opp etter dem. B.C.C. satte inn nådestøtet for å bli påskemaskoten.
B.C.C. og Cicero trekker sammen linkene med at Kylling Kvintetten var av plast, og dermed så å si garantert fra Taiwan. Ergo mest sannsynlig buddhister og reinkarneres. B.C.C. var selv made in Taiwan, og var relativt lei av å være hesten til en bly*tung muskuløs tomsing. Motivasjonen til forandring var slående. Til tross for hennes religiøse usikkerhet valgte hun å gamble på enten å dø, å bli født på ny, eller overleve. * les: plast
-Om jeg ikke tar helt feil ser vi Kylling Kvintetten 1. påskedag.»
WOW! Falt andre ut like ofte som meg? Jeg skjønte ikke noe jeg, annet enn at jeg likte det og at det sikkert var grunner til at jeg lo så tårene trillet flere ganger. Neste finalist var Solena. Full av morsomme elementer. Spesielt liker jeg bruken av begrepet forvokst sorbetkule!
Mistenkt #2 : Ms Pacman
«Ms. Packman syntes at Is var en dårlig konkurrent til maten hun selv lagde. Dårlig fordi alle ville heller ha is enn maten hennes. For å få en stopp på dette, forgiftet Ms. Packman isen til Eskimonica mens hun var opptatt med å dele ut is i stallen. Hvor vanskelig kan det være for en forvokst sorbetkule å gjøre dette usett i en isboks, kan hun ha tenkt. Men det skulle vise seg at hun ble oppdaget av Kylling Kvintetten. Før de rakk å komme lenger, i forsøket på å alarmere de andre, enn rett innenfor døren til herregården avlivet hun dem alle med sverdet til rustningen. Igjen et potensielt vitne til hennes ugjerninger, He-Man, måtte avledes idet han kom inn i gangen. Hun skøyv rustningen over ham sammen med sverdet, før hun forsvant bort fra åstedet.
Ettersom Kylling Kvintetten ikke hadde noe alibi for å avlive He-Man, er det lett å forstå hvem som He-Man i ubevisstheten illustrerte med kyllingene. -Ms. Packman.
Og hvordan kunne hun, ifølge seg selv, stå og lage sushiburger på kjøkkenet samtidig som David Hasselhoff spiste sushiburgeren på rommet sitt? Lite troverdig.
Det siste som avslørte Ms. Packman var lukten av Cyanid, eller mandel om du vil, eller marsipan om du vil, fra isen til hesten. Samme lukt som det var fra kokken, Ms. Packman. En vanlig duft til påske å være, men ikke noe som Eskimonica var inneforstått med.»
Fint å knytte teorier inn mot påskemarsipan. Jeg tar notater.
Ny deltaker i år, god kollega, og muligens bekymret forelder, fra Yvonne får vi denne teorien. Hjertet mitt banker alltid litt ekstra for de som husker å mistenke den som alle andre glemmer.
Mistenkt #3 . Baby Cotton Candy
«Jeg sjekker ut gjestene en etter en og starter med Eskimonica. Hun har et ganske sterkt konkurranseinstinkt og vil veldig gjerne ”vinne” på audition. Hun viser lett humørsvingninger, men er hun ond nok til å drepe Kylling Kvintetten? Det virker imidlertid litt mistenkelig at hun ikke kan navngi denne ”fyren” som hun matet hestene sammen med på drapstidspunktet…!? Og er hun så uvitende at hun tror is er god mat for hester, eller er det en ren dekkhistorie for annen fishy business??
David Hasselhoff, et kapittel for seg. Godt å høre at han fremdeles bedriver sine favorittsysler fra 80-tallet, med oppgradering til burgerspising på gulvet fra nyere tid JHøres troverdig ut for meg. Eneste jeg stiller et spørsmålstegn ved, er hvordan vet han at han spiste den rare fiskeburgeren akkurat da drapet skjedde, hørte han noe?
Davids historie er dessuten litt i konflikt med Ms Pacmans historie. Hun hevder at hun holdt på å lage sushiburgeren da drapet skjedde, mens David mener han da allerede spiste sin. En av dem har en feilberegning eller kanskje en kald beregning i sin historie..!? Ms Pacman er riktignok skyldig i å være en dårlig kokk og i å være på desperat mannejakt. Det kan også fremstå som litt mistenkelig at en som spiser mest kirsebær og noen spøkelser en gang i blant, plutselig har fått sansen for sushi? Dårlig kokk dukker nok en gang opp i mitt hode – når hun innrømmer at hun steker sushien!? Hun er ikke helt på nett, men antagelig ikke smart nok til å pønske ut et overlagt drap.
He-man og sukkerspinnhesten øver på ”Påskegalopp”… Hmmm – ikke tilfeldig. Kommer tilbake til det!!
Titten Tei, en perfekt uskyldig liten dukkemann som ingen vil rette mistanke mot. Han var jo på rommet sitt og sang, sikkert pene barnesanger, da drapet ble begått. Han hørte at det skjedde noe da dette spetakkelet som hørtes ut som fantasillioner trommer og sånn, hørtes helt opp til hans rom. Men, hvorfor var han så skråsikker på at kyllingene fikk vridd om nakken da de ble drept? Vet han noe ikke vi vet, eller har han rett og slett latt seg villede av overskriften om den ”Kverkede” Kylling Kvintetten? Nei, jeg holder en knapp på at lyden av det ”eksploderende trommesettet” har noe med saken å gjøre..!!
Legomannen er en løgnhals, men jeg er usikker på om løgnen hans har noe sammenheng med drapet, om han prøver å unngå å bli innblandet, eller om han rett og slett er lystløgner. Han har ikke vært og jobbet på det nye godset i hvertfall. Tror nesten ikke han har sett det en gang. Hvem dekorerer veggene med panel på et eggformet gods og hvem finner hjørner på et egg?? I tillegg retter han på vesten som alle kan se er et klistremerke… Fremstår som en lystløgner for meg.
He-man fremstår som tøff og krigersk, men ikke spesielt smart. Den rosa hesten med det velklingende navnet Baby Cotton Candy kan være med å myke opp inntrykket litt, men det kan også være en decoy…!
Jeg tenker at He-man var i stallen og matet hester med is, sammen med Eskimonica. Ingen av dem klarte å forutse at dette ikke var bra mat for hestene og spesielt ikke for Baby Cotton Candy. Da He-man skulle ri tilbake til godset, var sukkerspinnhesten gått fullstendig i spinn. Hester blir faktisk helt hyperaktive av fløte og sukker og hun var helt ustyrlig. He-man fikk ikke kontroll på hesten da den braste inn i godset og videre rett i rustningstatuen, så He-man deiste i bakken med et brak. Rustningen veltet over han og nesten spiddet han med sverdet.
Han uttaler at han synes det var moro!? Som sagt, ikke så smart. Heldigvis gikk det ganske bra med han. Stakkars Titten Tei var den som ble mest engstelig, for han trodde jo at et trommesett hadde eksplodert. He-man ble så fortumlet der han lå og brukte såpass lang tid på å komme til seg selv og ikke minst kommet seg opp og få stablet rustningen på plass igjen – at han rett og slett ikke fikk med seg at Baby Cotton Candy i sin forferdelse over alt bråket og hyper som hun var av fløte & sukker, trampet i hjel hele Kylling Kvintetten. Vi ser tydelig blodspor gjennom gangen der de stakkars kyllingene ligger.
Dette ble først klart for Cicero da hesten segnet om og han fikk se de at trillrunde hovene matchet blodsporene eksakt. Heldigvis var ikke hesten forgiftet som Peggy trodde, etter en overilt diagnose. Baby Cotton Candy segnet om av sugarrush-overdose og vil bli god som ny igjen etter en lang hvil J
Oppsummering:
Hvem: Baby Cotton Candy, ved et uhell.
Hvordan avslørt: Blodspor i gangen matcher hovene.
Hvorfor: Hyper etter sugarrush, som gjør He-man og Eskimonica litt medskyldige»
Mistenkt #4: Eskimonica
Og til sist, vinneren. Grunnen er mangedelt. Det er utrolig gøy, tro mot historien og allikevel i et helt annet univers. Gratulerer BUGGE!
» Det var det unge brudeparet som lå midt i klyngen av drepte kyllinger som fikk Cicero til å undres. Et brudepar, pent antrukket, og klare for sin store dag, brått frarøvet livet av ondskapen selv. Så grusomt. Så urettferdig og brutalt! Hvem var de? Jeg skylder dem å finne ut av dette, tenkte han, og skred til verket. Nærmere undersøkelser av liket viste at samtlige hadde dødd av omvridd nakke. De var altså kverket på tradisjonelt vis, tenkte Cicero. Hm….Titten Teis tilfeldige kommentar om avliving av kyllinger var skremmende presis. Han grøsset. Det var noe her han hadde oversett. Noe som ikke stemte. Er det flere her i forsamlingen med spesialkunnskaper om kyllingkverking? Tuppen stakkar, hun hadde nok sett et og annet i løpet av sitt lange fjærkreliv, men det var da ikke mye ondt blod i henne. Eller var det det?
Cicero ruslet mellom likene i dype tanker, da han plutselig skled i en liten blodpøl, og holdt på å krasjlande midt mellom det stakkars avdøde brudeparet. Han tok seg for med hånden for å dempe fallet, og da han forfjamset kom seg opp igjen så han at hele hånden var tilsølt av blod. Blod??? Aha! DET var det som skurret. At han ikke hadde forstått det før nå var helt utrolig, for det var jo åpenbart. Kyllingene var jo nakkevridd. Kverket. Det skulle ikke være slike mengder blod her! De hadde knapt nok noen små bloduttredelser på nakkene sine, de arme likene. Hva var så dette? Han løftet hånden opp mot ansiktet, og nå kjente han det. Lukten. Den var helt feil. Det luktet ikke blod, det luktet jordbærsyltetøy, av det slaget man finner i midten av kroneisen! Eskimonica. Hah! Nå har jeg deg, din morderske!
Men hvorfor? Hvorfor hadde hun gjort noe så fryktelig? Det var noe hardt og tøft over den jenta. Hun var ingen barbietype akkurat, det var nå helt sikkert. Han bestemte seg for å ta en prat med henne, og ba Peggy bli med for å hjelpe ham å observere mordersken ved å ta i bruk all sin kvinnelige intuisjon. Det viste seg at det ikke skulle bli nødvendig, men Peggys tilstedeværelse skulle likevel føre til at saken fikk en oppklaring.
De kom inn i stuen der Eskimonica satt bredbeint i en stol. Idet hun oppdaget dem gled blikket fra Cicero og over på Peggy, og det var nå sannheten gikk opp for Cicero. Blikket dvelte nemlig akkurat et øyeblikk for lenge ved Peggys byste. Det var ikke snakk om et slikt blikk som kvinner sender hverandre for å måle konkurrenten, nei, dette var rent begjær. Eskimonica var en kvinne som, ja en kvinne som elsket kvinner på den måten. Hun var en av disse lesbinnene! Aha, tenkte Cicero. Men hvorfor drepe disse fremmede? Han skjønte fortsatt ikke hvordan det hele hang sammen. Kunne det dreie seg om sjalusi? Hvem var i så fall formålet for Eskimonicas begjær? I det samme kom Tuppen Verpe småpludrende inn døra, og Eskimonica kvapp til. På brøkdelen av et sekund smeltet det steinharde blikket til Eskimonica, og hun var myk som smør. Tuppen. Det var Tuppen som var lesbinnens store kjærlighet.
Cicero ventet til han hadde henne på tomannshånd før han konfronterte henne med mistankene. Merkelig nok brøt Eskimonica sammen nesten før han hadde snakket ferdig, og tilstod alt sammen.
-Jeg har alltid elsket Tuppen, hulket hun. Helt siden jeg så henne for første gang! Dessverre for meg er Tuppen kjempestreit, og det har jeg hele tiden visst. Jeg måtte godta det, men da hun var en unghøne, og fløy rundt med badboy-haner som ikke var bra for henne, var jeg god å ha. Det gikk som det måtte gå, og hun ble med egg. Jeg elsket henne så dypt og inderlig at jeg kunne gjort hva som helst for å få henne til å smile igjen. Jeg hjalp henne med å få adoptert bort egget til et hyggelig eggløst par som kunne gi det en trygg og god oppvekst. Så gikk nå årene, og jeg hadde nsten glemt egget før Tuppen ringte og inviterte meg hit. Jeg tenkte at nå var det endelig min tur til å få tilbringe tid sammen med denne skjønne, vidunerlige, elskelige kvinnen. Endelig! Hun hadde god plass nå, hun hadde penger, hun hadde tid, og hun gav uttrykk for at hun ville ha meg her til evig tid. Som en god venninne, altså. Ikke som partner, men det klarer seg for meg. Bare jeg får være nær min elskede.
Men så…..Hun hikstet. Plutselig banket det på døra, skjønner du, og min verden falt sammen. Den smeltet som iskrem i solen. Tuppen var ute, så det var jeg som åpnet. Det stod en ung hanekylling der, med en fluffy ung brud ved sin side. Han så ganske arrogant og bråkjekk ut. Vemmelig type! Han påstod at han var kommet for å gjenforenes med sin mor nå før han skulle smis i hymens lenker! I bakgrunnen stod tre av parets venner. De så tvilsomme ut, spør du meg. De hadde definitivt ikke gode hensikter. Vi er også her for å søke på den ledige stillingen, sa de fem i kor. Slå to fluer i en smekk, lissom!
Jommen sa jeg smør. De var her for å snike til seg godset, egget, pengene, og ikke minst Tuppens tid og kjærlighet, det var det de var! Jeg så framtiden jeg hadde gledet meg sånn til slås i knas, og det svartnet for meg. De måtte bort. DE MÅTTE bort!
-Kanskje vi skal vente med å si noe til Tuppen om hvem du egentlig er, sa jeg, henvendt til egget. Eh, hanekyllingen, mente jeg. Brudgommen. Vi kan ordne et skikkelig overraskelsesparty for henne senere i dag! Til min overraskelse kaklet alle i kor at det var en strålende idé. Så sendte jeg dem avsted for å søke på den ledige stillingen. Da de kom tilbake stod jeg klar bak døren. Jeg hadde forberedt meg godt, og hadde klint masse jordbærsyltetøy utover gulvet så de skulle skli og falle. Da ville de bli satt ut av spille lenge nok til at jeg rakk å kverke dem én etter én. Det gikk akkurat som planlagt. Jeg beholdt vottene på for å ikke lage fingeravtrykk. Jeg kan jobbe meget raskt når jeg må, og det hele var over på mindre enn to minutter. Ja, det var det hele. Arrester meg, jeg fortjener det. Hun strakte fram de vottekledte hendene, og Cicero festet håndjernene rundt håndleddene hennes med et smekk. Ta meg med før Tuppen kommer. Vær så snill. Jeg orker ikke å se min elskede inn i øynene!
Og sånn ble det. »
Sånn er det bare, knytter du alt opp mot et lesbisk kjærlighetsdrama, ja da stiller du sterkt! Kudos! Vi ses til neste år, samme kanal! Frem til da får vi se om jeg får i gang det prosjektet jeg funderer på. Det blir i alle fall reisebrev til sommeren, fra verdens minst eksotiske reisemål!
Takk til alle som deltok, det var fantastisk å lese alle teoriene deres. Beklager at det ble så vanskelig i år, men jeg håper dere hadde det gøy, og at Cicero får hjelp til neste år også. Og ikke bare av Peggy. Ikke godt å si hva Tuppen kan snuble oppi igjen bare hun får et år på seg.
Det var flere av dere som klarte å gjette hvem morderen var. Solveig, Kenneth, Anne og Sten tippet alle rett på hvem som drepte kyllingene. Men kun Solveig, Sten og Kenneth kunne fortelle hvordan de avslørte morderen. Og hvem av disse kunne hjelpe til med et motiv? Kenneth og Sten! Men hvor nøyaktige var deres gjetninger på motiv? Ikke veldig nøyaktige, de var ikke det, det var faktisk feil, begge to. Her er løsningen.
«Det var formet som et digert egg, og virket hverken praktisk, eller spesielt hjemmekoselig. Bildene innefra viste kun et digert rom, like eggeformet som på utsiden og man måtte nok være ei høne for å trives der.»
Cicero åpnet utklippsboken som Peggy akkurat hadde kastet i armene hans og viste frem utklippet av artikkelen med bilde av Tuppen verpes nye åskegods. Det var fullstendig eggeformet, og hadde dermed ingen hjørner. Innsiden viste kun et stort tomt rom, kun én altomfattende vegg, og LegoLars svelget tungt. Alibiet hans holdt ikke vann. Det holdt ikke angang en tykk eggedosis!
«Jeg har vært oppe og sjekket mulighetene for å legge panel på et par av veggene inne, og dekorere hjørnene ute med noen påskestatuer og blomsterbed.»
– Men hva kan motivet hans være, spurte Peggy mens hun pleiet Baby Cotton Candy så godt hun kunne. Ponnien fikk rikelig med vann.
– Motivet var det vriene, innrømte Cicero. – Det kan allikevel kun ha vært en eneste ting. Etter at det ble klinkende klart at LegoLars var morderen var dte ganske lett å finne et mønster her. Jeg har skrevet en liten oversikt her over de som skulle på audition til en ny maskot.
– Men jeg ga deg da aldri en slik liste? Tuppen Verpe ble forvirret.
– Jo, det gjorde du jo, smilte Cicero lurt. «- Var det flere påmeldte?
– Ja visst, noen av vennene mine som er her på besøk blant annet. Alle de gule faktisk!»
Listen til Cicero lød slik:
Kylling Kvintetten
Eskimonica
Ms Pacman
He-Man
LegoLars
– Men, sa Peggy spørrende. – Hvorfor forsøkte han da bare å myrde Kylling Kvintetten? Hva med de andre på listen?
– Han forsøkte jo åpenbart å myrde He-Man. LegoLars var liten nok til å kunne skjule seg i rustningen uten å bli oppdaget. «- Så du noen velte rustningen over deg da?
– Nehehei, lo he-Man…»
– LegoLars forgiftet også hamburgeren til Ms Pacman, vel uvitende om at den ene var til David.
– Hasselhoff, sa David Hasselhoff.
«Et krydderskap så stort at det kan romme en liten mann!»
«En mindre tøff tøffing enn meg hadde nok strøket med av den porsjonen. Jeg har spist wasabi før altså, men det hører ikke hjemme i en hamburger, og det der var ikke alminnelig wasabi.»
– LegoLars forsøkte også å forgifte isen til Eskimonica, men heldigvis var det en diger hest som fikk i seg dosen.
– Som du ser forsøkte han å myrde alle de andre på listen, utvilsomt fordi han ønsket å eliminere konkurransen. Cicero kremtet litt før han fortsatte å opplyse den forvirrede gjengen.
– Det er vanskelig å si nøyaktig når mordet skjedde, men jeg ser for meg at det gikk for seg slik; Rett før LegoLars drepte kyllingene var Eskimonica og He-Man nede ved hestene. Ved et tidspunkt forlot He-Man Eskimonica og gikk inn i godset. Nær ved å bli oppdaget rundt kyllinglikene gjemte den lille mannen seg i en rustning og overfalt He-Man før han kom langt nok inn og oppdaget likene. Bråket idet overfallet skjedde bekreftes av Titten Tei og Ms Pacman. Gifteklar og ukritisk som hun er er det vanskelig å se for seg at hun ikke hjalp He-Man opp, og da snek antakeligvis LegoLars seg inn på kjøkkenet, forgiftet maten Ms Pacman laget og gjemte seg i skapet. Der ble han til Ms Pacman gikk for å levere en burger til David Hasselhoff. Hvorvidt han forgiftet isen tidligere eller senere enn dette blir vanskelig å si, men det er uviktig.
LegoLars var nå så rød av raseri at han uansett aldri ville vunnet noen maskotkonkurranse, og bekreftet alle Ciceros teorier.
Gjestene måpte. De var imponert. David Hasselhoff hadde riktignok skriftet feil da han sa han lå og spiste på gulvet idet mordet ble begått, men siden det var såpass vrient å fastslå akkurat når mordet ble begått, eller hvor edru Hasselhoff er når han ligger og spiser burgere på gulvet, stilte ingen spørsmålstegn hverken til Cicero eller forfatteren for akkurat dette.
Skyldig!
Epilog
Det ulte i små sirener, og to Lego politimenn ankom åstedet. De plukket med seg LegoLars, og kjørte snart av gårde igjen så påskefreden kunne senke seg over det gamle godset nok en gang. Tuppen Verpe inviterte med seg alle til det nye Påskegodset, og alle med unntak av de to detektivene takket ja. Tuppen syntes det var litt trist at de ikke ble igjen, men tenkte som så at da ble det en kylling til hver av gjestene, så var alle fall middagsmysteriet løst.
-Jeg er visst ikke mye til assistent, sa Peggy trist idet de forlot Påskegodset og begynte å gå nedover mot togstasjonen.
– Snarere tvert i mot, sa Cicero overrasket. – Jeg hadde ikke klart dette uten deg. Det var du som minnet meg på det eggeformede påskegodset. Dessuten var det du som satte meg på sporet av forgiftningen av både Baby Cotton Candy og David Hasselhoff.
– Gjorde jeg? Peggy virket oppriktig overrasket. Cicero nikket og smilte lurt til henne.
– Men alt dette var jo ved ren slump.
– Mulig det, svarte han. -Men det er også et uomtvistelig fakta at det var dine interesser som sammen med mine detektivegenskaper som løste mysteriet. Vi er et godt team.
– Javisst, sa Peggy muntert, og smilte bredere enn Cicero hadde sett henne gjøre noen gang.
– Jeg gleder meg allerede til neste grusomme mord vi skal oppklare! strålte hun.
Cicero så på henne, og hun bet seg i leppen.
– Bare la meg ta meg av snakkingen, sa han. Peggy nikket.
SLUTT
…for i år
Så der har dere det, løsningen. Flere av dere har stilt spørsmålstegn ved ulike elemeneter av historien, sånn som Hasselhoff som umulig kan ha spist når han sier han spiste, men det har jeg allerede snodd meg unna. Og om du påstår at Hasselhoff spiser burgere på gulvet i edru tilstand vil jeg du skal gå inn på Youtube og sjekke det ut. Så var dte kyllingene som lå i gangen, men som he-Man ikke oppdaget. Om dere ser på bildene, kan dere se at de ikke ligge rpå samme gulv, og enten er i ulike ganger, eller på forskjellige steder i samme gang. Og flere av dere vet visst hvordan man kverker en kylling, og at det ikke kommer blod da. Beklager, det visste ikke jeg, av naturlige årsaker. MEN jeg vil bare si det, at jeg først ikke hadde med noe blod, men kom på at jeg hadde lovet dere en blodig krim, og slang på noen stemningsskapende blodddråper. Og før dere arresterer meg for dette, jeg er sikker på at det kan komme blod, bare man kverker dem lenge nok.
Så… hvem vinner da? Det ble jo uavgjort mellom tre personer! Men, det var kun min mor, Solveig, som svarte innen den opprinnelige tidsfristen, så det må nesten bli avgjørende! I tillegg vet jeg at påskeegget antakelig fremdeles har en del igjen i seg neste gang jeg kommer på besøk, så jeg føler det blir riktig avgjørelse!
Gratulerer!
Og følg med på bloggen i morgen, da skal jeg avsløre vinneren av GULLEGGET, den beste forklaringen som var helt feil! Det var stor konkurranse der i år, så sitt på nåler! De morsomme teoriene blir gjengitt her!
Tuppen Verpe hadde nå alltid virket som en pussig figur, tenkte Cicero for seg selv da han bladde i avisen, men dette tok hele kaka. Det var gått et år siden han hadde oppklart mysteriet rundt mordet på Påskeharen, og mye hadde skjedd siden den gang. Selv hadde han ansatt en assistent, Peggy Underwood, og det var hun som hadde gitt ham avisen i dag tidlig, den han nå satt og humret til. Verpe, som for tiden skulle fungere som Påskehare, hadde fått bygget seg et nytt gods og de første bildene hadde lekket til pressen. Det var praktisk talt ferdig, men det var ennå ikke tatt i bruk. Det var formet som et digert egg, og virket hverken praktisk, eller spesielt hjemmekoselig. Bildene innefra viste kun et digert rom, like eggeformet som på utsiden og man måtte nok være ei høne for å trives der. Stilen var mer moderne, nesten minimalistisk og stod i stor kontrast til Påskegodset til Påskeharen. Fra utsiden hadde egget riktignok en viss påskesjarme, det måtte han innrømme.
Peggy Underwood hadde timeglassfigur, rødt hår og en ny jobb. Alt i alt følte hun seg ganske heldig. Hittil hadde hun ikke vært til altfor stor hjelp i byrået. For det meste brukte hun tiden på å klippe ut avisartikler som omhandlet Ciceros suksesser, og å vente på at telefonen skulle ringe. Hun var akkurat ferdig med å klistre inn bildet av det nye godset til Tuppen Verpe da telefonen ringte. Forfjamset grep hun røret.
«Gustavsens begravelsesbyrå og rørleggerservice» ropte hun inn i røret. Det gikk opp for henne at hun så langt aldri hadde svart i telefonen her på kontoret, og at hun kanskje burde ha øvd litt bedre i forkant.
Det er påske igjen dere, og det betyr at det er skjedd et grusomt mord.
Togturen opp til Påskegodset gikk tregt, men Peggy hadde tatt med utklippsboken og tilbød seg å lese høyt fra den for å få tiden til å gå. Cicero hadde satt pris på det de to første gangene, men med tanke på at det kun var denne ene artikkelen i albumet, hadde han avslått oftere enn han hadde takket ja. De var på vei til det gamle Påskegodset. Det var der mordet var begått også i år, siden det nye fremdeles ikke var fullført. Det var et kaldt drag i luften selv om solen skinte og minnet om at våren var på vei. Peggy hadde tatt på seg en strikkajakke, og Cicero gikk i den gamle frakken som nærmest var blitt en følgesvenn for ham. Tuppen Verpe ønsket dem velkommen utenfor godset. Hun klukket i vei, og på tross av den grusomme hendelsen virket hun muntrere enn i fjor.
Allerde i gangen fikk de se likene. Det var fem påskekyllinger. En av dem hadde på seg en matrosdress, to var utkledd som et brudepar og de to siste hadde matchende skyggeluer, og så ut til å være tvillinger. Det var et grusomt syn. Tuppen Verpe la en trøstende vinge om Peggy og forklarte at de i det minste var godt voksne kyllinger, men Peggy syntes det var en mager trøst. Hun gjemte hodet bak utklippsalbumet, mens Verpe forklarte situasjonen for Cicero.
– Vi venter jo på at en ny Påskehare skal dukke opp, men slik kan jo ta tid. Jeg har som du vet steppet inn siden i fjor, og skal gjøre jobben alene i år. Jeg har allikevel avertert etter noen som kan hjelpe til med å representere påsken sammen med meg.
– Maskoter? avbrøt Cicero.
– Om du vil, ja, så færrest mulig skal synes at vi mangler en hare. – Disse fem var de første som skulle komme på audition. Kylling Kvintetten kalte de seg. Grusom orddelingsfeil men en ganske solid gjeng, de hadde gode sjanser.
– Var det flere påmeldte?
– Ja visst, noen av vennene mine som er her på besøk blant annet. Alle de gule faktisk! Gult var et krav. Jeg er jo så rød at det nesten blir jul, vi trenger balanse! Jeg har naturligvis avlyst det hele nå, så det er ikke kommet flere.
– Er du sikker?
– Jada, vi har installert kameraer rundt hele området, så vi er 100% sikre på at vi vet nøyaktig hvem alle er, de som var her lørdag kveld. Vi installerte dem rett etter at du dro i fjor.
– Men da burde dere vel også ha filmet drapene?
– Nei, vi har ikke kameraer inne i huset, så paranoid kan jeg ikke være.
Peggy så seg litt rundt og rettet på kjolen og glattet håret. Tuppen Verpe hadde riktignok sagt at det ikke var kameraer til stede, men helt sikker kunne man jo ikke være.
De fikk samlet gruppen med mistenkte i peisestuen på godset. De nye overvåkningskameraene hadde gjort dette til en litt enklere oppgave, men det gjenstod ennå litt arbeide. En del av møblene var skiftet ut og fortalte litt om smaken til Tuppen Verpe. Det var ikke en gjennomført stil her lenger, slik som Påskeharen hadde hatt. Cicero tenkte på den forskrudde samlingen som hadde sittet i stolene her i fjor. Tanken på Sindy fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på ham, men han var nesten like glad for å slippe å møte på de andre fra i fjor også. Det var Tuppen Verpes venner som hadde tatt turen til Påskegodset i år. Det nye godset ville snart stå klart og flere av dem hadde kommet opp nå de siste dagene før påske, for å hjelpe til med å få alt i stand. Men så hadde tragedien slått til, og det nye godset stod ubebodd og forlatt på den andre siden av skogen bak Påskegodset. Godset var fullt av esker, men her i stuen var det fremdeles godt møblert.
Cicero så seg om etter en å starte med. Han kjente ikke igjen noen av ansiktene i mengden trodde han, før han brått så et kjent smil.
– Björk?
– Nei, jeg heter Eskimonica, sa jenta og smilte kjekt mot ham. Peggy måtte tørke av brillene. Ja, jo, hun så det nå.
– Hva gjør du her i påsken?
– Påsken er ikke akkurat høysesong for is, fremdeles litt kaldt i lufta, så jeg takket ja til å komme og besøke min gamle venninne Tuppen Verpe.
– Dere har kjent hverandre lenge?
– Ja, vi har jo vært i godtebransjen en god stund. Og det er jo trist at Påskeharen er død, men det er jo litt stas med alle disse pengene da, siklet hun. Hun tok en kronesis med jordbær ut fra en medbrakt istralle, og tilbød Cicero. Cicero takket nei til tilbudet.
Sikker? Det er ikke stort annet å spise her, vi har ikke vært FOR heldige med kokken.
Et sted i rommet ble noen meget fornærmet. Peggy kremtet litt, og Cicero skjønte at han burde fortsette.
– Hvor var du da mordet skjedde?
– Jeg var nede i hestegården sammen med en annen fyr, og matet hestene.
– Med hva da?
– Is naturligvis
– Er det bra for hester da? spurte Cicero mistenksomt, og noterte litt i blokken sin. Han skottet bort på Peggy. Han hadde alltid tenkt på henne som en hestejente. Hun ristet opprørt på hodet.
– Jeg vet ikke om noe is ikke er godt for, gliste Eskimonica.
– Du er en av de som har søkt på stillingen som ny påskemaskott?
– Javisst. Klærne mine er jo allerede gule! Og jeg tenkte som så at julen har jo sjokolade som sitt hoved-godis, og påsken trenger også noe. Hvorfor ikke is?
– Påsken har jo marsipan? Spurte Cicero.
– Og hele påskeegget, brøt Peggy ut. Dragé egg! Kvikk-Lunsj. Appelsin!
Eskimonica så ut til å føle seg dummere og dummere for alt Peggy ramset opp, og Cicero fikk assistenten sin til å stanse. Eskimonica så både flau og rasende ut, og det var på tide å snakke med nestemann.
– David Hasselhoff er navnet. Jeg har ikke søkt på jobben som ny påskemaskot. David Hasselhoff så opp fra et fanbrev han hadde hatt på innerlomma.
– Hvorfor ikke? Er du redd du ikke ville ha vunnet? Cicero noterte ned navnet hans.
– Langt i fra, jeg ville jo hatt stemmene til samtlige i Tyskland. Allikevel liker jeg meg best i en jury! Tenkte å hjelpe Tuppen her med det.
Hasselhoff blunket litt vilkårlig rundt i folkemengden. Peggy svelget tungt og tenkte at hun nok hadde tyske aner.
Da kunne man plutselig høre et leven fra gangen, og brått kom He-Man ridende inn i lokalet på sin stolte ganger Baby Cotton Candy. Cicero sendte et megetsigende blikk til Tuppen Verpe.
– Det blir jo ikke ordentlig påske uten He-Man, klukket hun.
Den lyserosa hesten, om den kunne kalles det slikket i seg litt av isen Eskimonica hadde funnet frem igjen, og Cicero lurte på om hester som denne kanskje ikke hadde så vondt av det.
– Øve til påskegalloppen! ropte He-Man til Cicero. Cicero ble forfjamset. Litt fordi han ikke helt forstod svaret til He-Man, og litt fordi han ennå ikke hadde rukket å stille ham et spørsmål.
Tuppen forklarte Cicero at He-Man også ville stille til audition som ny maskot, og siden han hadde gult hår skulle han få lov, men hun hadde rådet ham til å vise frem et talent, og siden da hadde han øvet flittig på litt kunster på hesten. Hvorfor han kalte det påskegallopp, kunne ikke Tuppen Verpe forklare, men det var allikevel det som hadde overrasket Cicero minst.
He-Man hadde hoppet opp på fanget til David Hasselhoff og satt og lekte med noe påskepynt han fant på bordet foran seg. Cicero vurderte kort om han burde stille noen spørsmål til He-Man, men han følte seg rimelig trygg på at det ikke kunne være ham uansett, så han rettet blikket mot Hasselhoff igjen.
David Hasselhoff følte han hadde vært stille en stund, og satte pris på å få oppmerksomheten rettet mot seg igjen.
-Hvordan jeg har tilbragt tiden min her? Vel, jeg har kjørt rundt en del og snakket med bilen min, jeg har tatt noen badeturer og dratt i land en blondine her og en brunette der. Så var jeg en snartur i Tyskland og spilte inn noen helt greie hits.
– Hvor var du da mordet skjedde?
– Da lå jeg oppe på gulvet på rommet mitt og spiste en hamburger. Cicero noterte noe, Peggy trykket albumet mot brystet som for å beskytte seg mot flokken med raringer.
– Var det en god hamburger?
– Nei, den smakte fisk og det var fullt av grønn gugge som brant i munnen. En mindre tøff tøffing enn meg hadde nok strøket med av den porsjonen. Jeg har spist wasabi før altså, men det hører ikke hjemme i en hamburger, og det der var ikke alminnelig wasabi. Savner en skikkelig kokk her.
Igjen ble noen i rommet veldig fornærmet.
Peggy brukte et kvarter, men ga til slutt opp å få skrevet ned hele navnet til den neste mistenkte, og endte opp med kun å kalle ham Titten Tei.
– Sjokkedorisei, jeg har jammen vært her i nesten to uker nå.
– Skal du prøve deg som ny maskot?
– Nei, sa Titten tei, jeg er visst ikke gul nok. Men Påskeharen var heller ikke spesielt gul, så jeg synes det er ganske irriterende at jeg ikke får forsøke meg! Jeg har jo barnetekke! Dessuten har jeg lært meg å trekke i mine egne tråder, om du skjønner hva jeg mener.
Cicero gjorde ikke det, men han var flink til å late som.
– Hva har du gjort her de to ukene?
– Forsøkt å overtale Tuppen verpe til å la meg bli ny påskemaskot. Det har visst ikke noe å si at jeg er den som har hjulpet henne mest her, med pakking og allslags! Da drapene skjedde var jeg på rommet mitt og sang litt for meg selv. Plutselig hørte jeg et voldsomt spetakkel. Nesten som et trommesett som eksploderte i tusener, millioner, fantasillioner biter. Jeg fant ikke ut hva det var, men det var jo ikke drapet jeg hørte. Det høres ikke slik ut å vri om nakken på noen.
– Hvordan vet du at nakkene deres ble vridd om? Jeg har da ikke informert om det?
Alles øyne ble rettet mot Titten tei.
– Jeg er ingen morder, men jeg vet da hvordan man kverker en kylling!
Legomannen kneppet på seg hjelmen sin, og latet som om han rettet litt på vesten, selv om alle kunne se det var et klistremerke.
– Jeg heter LegoLars, jeg kom hit tre dager etter Eskimonica, samtidig som David.
– Hasselhoff, la David Hasselhoff til, før alles oppmerksomhet igjen ble rettet mot LegoLars.
– Du har ikke sosialisert så mye med de andre? Spurte Cicero, mens han kludret ned noe i notatene sine.
– Nei. Jeg har for det meste vært oppe ved det nye godset. Legomann, vet du, vi liker best å bygge ting. Jeg har vært oppe og sjekket mulighetene for å legge panel på et par av veggene inne, og dekorere hjørnene ute med noen påskestatuer og blomsterbed.
– Og hva kom du frem til?
– Det kan absolutt funke, jeg har noen gode ideer, men til syvende og sist må jeg jo sjekke med Verpe. Tuppen Verpe klukket fornøyd, antakelig over tanken på å være sjefen.
– Det er jeg som har laget maten her så lenge vi har vært her, kom det fra en liten gul klump i brudekjole. – Jeg heter Ms Pacman.
Cicero smilte høflig til henne, og latet som om han ikke syntes det var spesielt å gå i brudekjole i påskeferien.
-Er du en god kokk, spurte han. Rundt ham kremtet og hostet folk. Ms Pacman stirret stygt på dem.
– Jeg PRØVER sa hun med sammenbitte tenner, men det er ikke så lett for meg. Vanligvis spiser jeg bare hvite pastiller og kirsebær. En sjelden gang kan jeg spise et spøkelse eller tre, men bare om de blinker.
– Du har på deg brudeslør, akkurat som en av de drepte.
– Ja, jeg vet det. Eller hva mener du? Mener du at det kanskje var meg de prøvde å myrde?
– Jeg vet ikke hva jeg mener om saken ennå, jeg synes bare det er litt påfallende, svarte Cicero. -Hvor var du da mordet ble begått?
– På kjøkkenet. Det er et fantastisk kjøkken her. Et krydderskap så stort at det kan romme en liten mann! Har ikke sett noen da, men det er jo lov å håpe. Ms Pacman rødmet.
Brudekjolen, ønsket om å lære matlaging, Cicero begynte å danne seg et klarere bilde av denne skapningen.
– Da det hele skal ha skjedd stekte jeg sushi på kjøkkenet.
– Du vet at man ikke skal steke sushi?
– Jeg lagde sushiburgere, de skal stekes, det vet selv jeg. Ms Pacman hørtes lettere irritert ut.
– Du lagde mer enn én?
– Jeg laget en til David, og en til meg selv. Og min smakte slett ikke så ille som han skal ha det til, han overdriver! Dessuten er det noe du må vite. Mens jeg stod på kjøkkenet og lagde mat hørte jeg plutselig et voldsomt spetakkel, og ute på gangen oppdaget jeg He-Man liggende under den gamle rustningen. Sverdet hadde nesten spiddet ham.
Cicero sendte He-Man et skarpt blikk som neppe ble oppfattet som skarpt i det hele tatt. He-Man smilte tilbake.
– Tror du noen forsøkte å drepe deg også? Spurte Cicero.
– Kanskje. Vet ikke. Sikkert. Alltid noen som skal prøve, lo He-Man høyt! – Men jeg bare alltid bæng bæng bæng og pow liksom, så dem stikker!
He-Man brukte noen kyllinger som Peggy håpet var til dekorasjon, til å dramatisere.
– Så du noen velte rustningen over deg da?
– Nehehei, lo He-Man, men det var skikkelig moro!
Plutselig segnet Baby Cotton Candy om på gulvet. Hun lå livløs! Peggy, hestejente av hele sitt hjerte, kastet utklippsboken over i Ciceros armer, falt på kne, og undersøkte hesten.
– Hun er forgiftet, utbrøt hun! Forsamlingen gispet!
– Død? Spurte He-man fortvilet, og la en påskelilje på Baby Cotton Candys hode.
– Nei, sa Peggy. Hester tåler heldigvis mer enn som så! Men jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd om en av oss andre hadde fått i oss denne dosen!
– Dette begynner å bli skikkelig ekkelt, sa LegoLars! – Noen prøver å myrde oss alle sammen!
– Ikke se på meg, hylte Ms Pacman!
– Det er du som lager maten, raste Titten Tei!
– Men det var sikkert gift i isen fra eskimoen, brølte David Hasselhoff beskyldende!
– Hva er det du insinuerer, hulket Eskimonica!
– Stans! Vær en venn! Stans! Vær en venn! snufset He-Man.
– Ja, la oss stanse litt nå, sa Cicero rolig. – Jeg vet nemlig alt sammen nå. Hvem og hvorfor!
– Hvordan vet du det, spurte Peggy. – Så langt har du jo ikke stilt noen interessante spørsmål!
Ja, HVORDAN vet egentlig Cicero noe som helst? Og HVA vet han egentlig om HVEM ?
Skrot ned ditt tre(3-)delte svar (HVEM er morderen, HVORDAN ble vedkommende avslørt og HVORFOR drepte morderen kyllingene?) og send meg på sebsolli@gmail.com, og vær med i konkurransen om det digge påskeegget! Husk at det ikke er førstemann til mølla i år, men den som har det mest nøyaktige svaret som vinner. Vinneren annonseres her på siden Påskeaften klokken 18.00 sammen med svaret på mysteriet, og avsløringen av nok en kaldblodig morder som vil råtne bak lås og slå.
Hovedpremien Egget inneholder:
Laban Påskeseigmenn på ski
Dragé egg (IKKE drageegg, si det riktig!)
Kinder Påskehare
2 Kvikke Lunsjer
Et Marsipannegg som veier ca en halv kilo
En pose små sjokoladeegg
Tidenes mest herja påskekylling
Magnetisk Ludo
Det blir også premie for den morsomste teorien som er helt på bærtur; det famøse GULLEGGET! (Som er mer prestisje enn hva det er premie, men det ser ut som gull, og det smaker av sjokolade, så kom igjen)
Sebolas 