Det som skjer

Nå er vi der. Jeg vet helt sikkert hvor jeg skal. I alle fall hvor jeg skal jobbe. I dag har jeg takket nei til en ungdomsskole i Oslo, og ja til Hovin skole i Spydeberg. Med to jobber som jeg hadde like lyst på var det litt vanskelig å takke nei til den ene. Desto lettere var det å takke ja til den andre…. det ga kanskje ikke noe mening, men sånn var det. Verst var det å si opp min nåværende jobb. Det var også kjipt å takke nei til en tredje jobb, men jeg skjønner jo i alle fall nå at det ikke er så vanskelig å få jobb som kunst og håndverklærer som jeg har hørt. Eller så er jeg bare overkvalifisert, det er jo lov å håpe.

Så til sommeren (ikke ennå her oppe i alle fall) flytter jeg nedover mot Spydeberg. Selv om det muligens ikke blir kliss inntil Spydeberg, så i alle fall i området rundt. Og det blir bra. Det er jo grisefint der. Og passe langt til Oslo der jeg har ca alle vennene mine, og passe langt unna Sarpsborg der jeg har, uten unntak, hele familien min.

I Spydeberg skal jeg ha flere fag enn K&H, ikke helt sikker på hvilke, men man skal jo bli litt overrasket også, det er så sjelden at man blir virkelig overrasket at jeg liker å gå med litt lukkede øyne inn i ting. Det vil jo helst gå bra! Vil det ikke? Jeg skal jo også gå fra å ha ungdomsskoleelever til å ha mellomtrinnet.

Skulle du vite om et sted jeg kan bo, er det forresten bare å ta kontakt! Jeg har en mononukleøs bror jeg sender rundt på visninger!

Så til slutt litt rask googling etter bilder fra min nye arbeidsplass. Det gir oss dette:

Idrettsdag på Hovin skole

He-Man og hestene

I dag tok jeg med meg He-Man opp til Stallheimen der Siri har hest. Han er jo så glad i dyr, så det var litt av en tur, selv om det snødde og han bare hadde tatt på seg truse og støvletter. Han liker å tøffe seg, men jeg tror det ble litt kaldt. Og 9. mai snøen er forrresten ganske høyt på lista over ting jeg ikke vil savne med Vadsø.

For jeg drar nå, jeg gjør det. Det er ikke tusen millioner prosent sikkert nøyaktig hvor, men jeg kommer nedover, nærmere familie og gamle venner. Og sikkert masse gårder så He-Man gleder seg også. Gruer meg til å dra fra alle her oppe, men gleder meg til å komme tilbake til alle der nede. Vel, nei, ikke alle hverken på punkt en eller to, men stort sett.

Så derfor er det ikke for mange blogger i det siste. Det er mer mailing, telefonering og boksing…. legge ting i bokser altså. Mye som skal klaffe!