Jeg liker Halloween. Jeg ser ingen grunn til ikke å adoptere skikken. Så og si hver eneste tradisjon og høytid vi feirer her til lands er adoptert fra et eller annet sted i verden. Og hvorfor stoppe? Vil vi ikke ha flere grunner til å feste, eller spise godteri eller kle oss ut og tulle? Jeg vil det. Og ønsker både Halloween og Alle Hjerters Dag velkommen. Jeg liker navnet Alle Hjerters Dag bedre enn Valentines. Det tar bort litt romantikk, og snakker mer og generell kjærlighet, men mer om det i februar, nå tar vi Halloween. Hva er Halloween? Jo, det er kvelden før Allehelgensaften. Kvelden da ikke egentlig noe skjer, men vi får masse godteri og greier. Litt som det julaften er til første juledag altså. Og hvem liker egentlig første juledag? Jeg elsker jula, jeg er sikkert den du kjenner om elsker jul aller mest, og synes den kan vare så lenge som helst (etter første desember) men romjula er ikke like stas. Butikkene er stengte, man fikk ikke alt man ville ha til jul, magien er liksom blitt til virkelighet. Så kommer nyttårsaften og skuffer like mye hvert bidige år. Men mer om dette første juledag, nå Halloween.
Jeg har ikke tenkt til å skrive helt nøyaktig hva allehelgen og sånn er, det er lettere om du bare leser det på wikipedia selv. Kanskje greier du å dele opp navnet selv, og trekke noen slutninger. Men, jeg skal vise noen bilder av hvordan jeg har feiret det. For jeg har jo en egen klasse nå, med unger som er mine, bare mine! Moa-haha, og de fikk oppleve skrekkens klasserom på fredag. Ja, på fredag, ikke mandag som er den egentlige dagen. Jeg skulle dele ut godteri og er langt fra noen purist, lettere å unnskylde å dele ut godteri til kidsa på en fredag. Mens de gomlet godis formet som øyeepler og skjeletthoder på pinne, leste jeg spøkelseshistorier og «fakta» om vampyrer. De likte det.
Ungene satt i stummende mørke, med unntak av noen telys plasser rundt om i klassreommet, i telysholdere formet som gresskarhoder. Jeg hadde installert en liten leselampe på kateteret som ellers var dekket av et hvitt laken, en giftflaske og et katteskjelett. I vinduet bak meg hadde jeg plassert innvoll-mannen. Fant mye snadder på naturfagrommet. På et skap stod et glass med en utstoppet flaggermus, og på hylla bak ungene stod et lite spøkelseshus med telys i. De fleste av de kjedelige klasseromsmøblene var dekket av hvite laken, for å få et mer spøkelseshusaktig preg på rommet. De hadde kledd seg ut, og hadde avstemning på det beste kostymet. Et hjemmesnekra par med siamesiske tvillinger vant. Så måtte de fiske frem skumle figurer fra en krukke og gjette hva slags figur det var.
Vi hadde litt undervisning også. Vi snakket om Halloween, hvordan man skal oppføre seg, Hva man ikke bør gjøre, og vi hadde også litt norsk. Da bøyde vi skumle substantiv som spøkelse, rotte og vampyr.
Så pakket jeg sammen alt Halloweenutstyret og tok med meg det som var mitt hjem, og pyntet for å feire litt hjemme med Hilde og Yngve. I mine glade studentdager pleide jeg å ha fest hjemme hos meg, og alle kledde seg ut, og leiligheten ble dekorert som et spøkelseshus med lik i dusjen og greier, men nå som jeg er blitt gammel vil jeg helst bare ha et par gjester over på godis og skumle filmer. Hilde insisterte på at vi skulle spise litt av godteriet jeg hadde kjøpt til eventuelle unger som gikk Knask eller Knep, og nektet å ta nei for et svar. Det endte naturligvis med at vi spiste opp alt jeg hadde kjøpt til både oss og ungene, pluss litt ekstra.
Årets Halloweenfilm ble en «familiegrøsser». Artig kategori? Men den var så sinnsvakt skummel, at vi måtte skru den av! Et dypt hull med et øye som så seg rundt, en jente med en blodig fot som krabbet rundt, pluss en klovnedukke som dukket opp på ulike plasser? Neitakk! Det endte med at vi så den da det var blitt lyst igjen da, og oppdaget at den ikke egentlig var noe skummel. Ikke overhodet. Takk og lov, ellers hadde jeg aldri fått sove igjen!
Sebolas 
