Måned: desember 2015

I morgen er det nyttårsaften allerede. Og etter et intenst år, bloggmessig, er det artig med denne rapporten wordpress har satt i gang. Det har vært interessant å blogge daglig, ikke minst fordi jeg hver dag har måttet finne frem til noe som burde være noenlunde interessant å lese for folk. Nå har jo ikke jeg en stor blogg, det er jo for det meste venner som leser her, og jeg har ikke noen ambisjoner for bloggen heller. Jeg liker bare å skrive. Men uten lesere er det jo ikke spesielt interessant. Så det er gøy å se på denne oversikten , for det har vært folk her. 15 000 visninger. Det er mye, uansett om det er unike lesere, eller et par som bare ikke får nok av skriveriene mine. Dessverre ikke alle som legger igjen spor etter seg, men takk til alle dere som har gjort det.

Her er rapporten:

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2015 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

The concert hall at the Sydney Opera House holds 2,700 people. This blog was viewed about 15,000 times in 2015. If it were a concert at Sydney Opera House, it would take about 6 sold-out performances for that many people to see it.

Click here to see the complete report.

Mer tradisjon enn moro; romjulsdeppen er her.

Når man bruker hele desember til å forberede seg til jul, man pynter, rydder, vasker, drar til København for julemarked, samler inn julegaver til Frelsesarmeen, bruker et tonn av penger og tid på å kjøpe julegaver, julegodt og mer julepynt, skriver julefortelling, lager julekalender, forbereder jul både hjemme og på jobb og runder julefilmene på Netflix, da er det kanskje ikke så rart at det blir litt stille, tomt og rart i romjula.

Det er fortsatt masse god mat og godteri over alt. Og gjester og selskapeligheter. Men allikevel. Tomt. Det føles som om det er over. Selv om det er dette man har foreberedt til.

Men det er kanskje fordi jeg foretrekker forberedelser. Jeg trives best i kulissene.

Så nå sitter jeg her og tenker at… Jeg tror jeg trenger en ny He-Manfigur…

Hva var det vi snakket om?

I can haz?

 

Jeg bestemte meg for å blogge hver dag i hele år. Og slik har det gått så langt: 

De blå feltene er dager jeg har blogget , de lysegrå er dagene jeg glemte. Svart viser dagene jeg blogget dobbelt fordi jeg glemte dagen i forveien. Allikevel ser det ut til at jeg rett og slett har glemt å blogge to dager, uten å gjør opp for dem. Til å være meg er dette en utrolig statistikk som ikke likner noe. Men så har det skjedd mye i år også. Jeg husker at jeg lå blodig bak i en ambulanse og tenkte at jeg i det minste fikk noe å blogge om den dagen. Allikevel har det blitt mye svada i år, og jeg kan ikke love at det ikke vil gjenta seg. men jeg skal love at jeg ikke kommer til å blogge daglig til neste år. Jeg skal blogge når det er noe å blogge om.

…og Defa Lucy.

…i morgen, og da er jeg kanskje ferdig med å skrive om Annie til et manus for 7. klasse. Jeg gjør som jeg pleier, og ser filmen i bakgrunnen, mens jeg plukker ut det jeg liker og skriver om alt annet. jeg elsket den filmen da jeg var liten, men jaggu er den lang og tråkk nå. Men historien er fin, og sangene er koselige, så du skal ikke se bort i fra at dette kan fungere.

Sten sitter fremdeles pal i stua foran julegaven sin. Han sa han skulle jobbe litt i dag, men vi får se om det blir noe av.

Håper jeg får skrevet videre på på julefortellingen min senere i dag. Det er en slik historie jeg bør være i rett stemning for å jobbe med, og nå er det så hvitt ute at jeg føler meg inspirert. Må bare komme videre med Annie, og en bursdagsmiddag. Får kanskje håpe at det er snø i morgen også.

Det er snart på tide med nyttårsforsetter også. Et av mine blir i alle fall å fullføre flere av fortellingene mine og sende inn til et forlag.

Jeg hadde planer for i dag, det er jeg sikker på. I alle fall nesten. Jeg tror ikke det opprinnelig var tenkt at jeg skulle bli liggende på sofaen og se Sten spille Fallout 4 hele dagen. Men sånn ble det. 

Vi startet dagen med å plugge i PS4-en i fjernsynet. Drømmen min gikk i oppfyllelse da jeg så at den brukte den samme kabelen som PS3-en som allerede var plugget i. Så slapp jeg å skru ned hele fjernsynsapparatet. Det var en god start. Så var det bare å sette i gang og spille. Det vil si, det tok vel en drøy time før vi hadde  opprettet alle kontoer, lastet ned alle oppdateringer og installert det som installeres skulle, før vi kunne starte spillet. 

Ikke like enkelt som den jula vi fikk den første Nintendoen i hus. Det var plug and play det. Ledning i stikkontakt, kabel i fjernsyn og løp, Mario, løp! I løpet av en time kunne man jo være ferdig. Ikke at jeg noen gang har rundet Super Mario Bros. Selv om landskapet er noe enklere å lese i Mario enn det er i Fallout. Det er litt av en verden han beveger seg i nå. Svært. Detaljert. Og uhyre komplisert for en som Sten som ikke eier et fnugg av stedsans. Så fort han har gått gjennom en dør virker det som om han ikke har noe minne om det rommet han kom fra. Ble sjøsyk etter hvert jeg. 

I dag hadde vi svigers på besøk. Det betyr at vi nok en gang har spist oss halvt til døde på alt som er godt, pluss fylt opp der det måtte ha manglet på gaver fra i går. Nesten som å ha to julaftener etter hverandre, og det er noe jeg kan leve med.

På Sebolas er også julen akkurat startet opp, og her kan du se hvordan stjernene fra Julekalenderen og påskekrimmen feirer julen.
Ikke overraskende er det Peggy som står for pynten. Cicero har allerede åpnet en av sine gaver og koser seg med å bygge et juletre av den nye Legoen sin, mens kollegaen Dolokk Holmes ser på. Lammily har tent lysene og lagt beina på puffen, og Dr. Fanny inspiserer julegavene.

Jeg håper du er mer fornøyd med dine julegaver enn hva Lammily ble for sine. Dette er et smil som prøver å overbevise seg selv om at det er tanken som teller. Selv er jeg mer enn litt misunnelig på den genseren.

Fikk du noe fint til jul?

Endelig er dagen her. Julen ringes inn i dette øyeblikk. Samtidig har jeg den ære av å presentere årets siste kapittel av Dolokk Holmes mysterier, og ikke minst årets siste vinner. Trommevirvel: Plysj og propell! Fra bloggen med samme navn. Gratulerer. Premien kommer i posten.

Dolokk Holmes hadde samlet alle de 24 gjestene på Dorullby Grand Hotell rundt det store juletreet ved hovedinngangen. Flere av Dorullbys innbyggere hadde også tatt turen, det var tross alt ikke hver dag de kunne se selveste Julenissen i egen høye og brede person. Han stod nå ved Dolokks side og ventet spent på hva mesterdetektiven hadde å si.
– Dere lurer sikkert på hvorfor jeg har samlet dere her i dag.
– Ikke egentlig, sa forsamlingen i kor. – Vi regner med at du har funnet ut hvem sabotøren er. Dolokk var imponert over hvor samkjørte de var.
– Naturligvis. Jeg har jo snakket med hver og en av dere, begynte Dolokk Holmes, for å tvære ut tiden på en ekte mesterdetektivs vis. – Desverre var det lite dere sa som avslørte synderen. Derfor aner jeg faktisk ikke hvorfor vedkommende gjorde som den gjorde.
– Hvorfor har du samlet oss her da, lurte en liten stemme.
– Fordi det er julaften. Ikke flere episoder. Dolokk så ut over forsamlingen. – Dessuten vet jeg jo hvem det er.
– Å ja, sa den lille stemmen fornøyd.
– Jeg måtte tenke på hvem det er som ikke passer inn her. Dere er 23 som dro fra Nordpolen, men det er 24 gjester her. Så kom jeg til å tenke på barneboken jeg vil få i julegave fra Dr. Fanny, og det er bare en av dere som ikke hører til på Nordpolen.
– Vet du hva du får til jul? Dr. Fanny var spak i stemmen.
– Pingvinen! Dolokk pekte, og alle så mot lille Adelie. – Pingviner finner vi ikke på Nordpolen.

Julenissen skjøv Dolokk Holmes til side og gikk sakte mot lille Adelie.
– Jeg aner ikke hvordan du klarte å infiltrere rekkene våre på turen vår, men jeg bryr meg ikke om det. Det jeg virkelig vil vite er hvorfor?
– Jeg ville ødelegge for deg fordi du er over alt, men aldri hos oss.
– Jeg skjønner ikke.
– Tegninger av pingviner finnes på alle mulige slags julekort sammen med isbjørner og deg, men det er jo bare tull. Du er ikke på Sydpolen. Du har steder i Norge, i Finland, Alaska, Canada… Overalt, men aldri Sydpolen.
– Men lille venn. Vet du ikke hvorfor vi var ute på runden vår nå i november? Vi lette etter nye steder vi kunne sette opp verksted. Du skulle bare sagt at det var interesse for å ha oss på Sydpolen også.
– Jeg vet ikke om det er så mange som er interesserte i det, altså, sa Adelie.
– Kanskje det bare er deg?
– Kanskje?
– Kanskje du heller vil komme og jobbe hos meg?
– Hun er visstnok veldig flink med juletrær, sa Dr. Fanny.
– Perfekt, sa Julenissen med et stort varmt smil. Adelies øyne ble store av ren glede.

Dolokk Holmes så seg rundt på alle de glade ansiktene i Dorullby. Han kunne se Lille Dorits familie dra opp mot Grevinnens gods for å feire jul. Han så reinsdyrene omfavne den lille pingvinen før de gjorde seg klare til å fly videre igjen. Og han kunne se Oberst Dobørstens ansikt lyse opp da Marie Ann-Toilette overrekte ham gaven.
– Når enden er god, er allting godt, smilte Dolokk Holmes.
– Ikke alt, svarte Dr. Fanny. Nå må jeg jo finne en ny julegave til deg! Hva synes du om Makaroniengler™?

 

God jul!
Hilsen Sebastian

Dolokk Holmes og Dr. Fanny var tilbake på kontoret sitt. De hadde sittet hele dagen og gått gjennom notatene sine om de mistenkte. Hvem hadde sørget for at Rudolfs nese ikke lenger lyste rødt? Hvem ønsket at Julenissen ikke skulle rekke hjem til jul? Hvem ønsket å ødelegge julen? Og hvorfor?
Ingen av utsagnene til de mistenkte avslørte noe som helst.
Det banket på døren, og inn kom selveste Nissemor. Dolokk Holmes og Dr. Fanny reiste seg. Hun og Julenissen var de eneste de ikke hadde møtt enda. De hadde holdt seg på rommene sine.

– Hvem vil ha kakao, spurte Nissemor. – Åh, ta det med ro, jeg har ikke hatt noe i den. Jeg er vel ikke mistenkt? Dolokk Holmes og Dr. Fanny så på hverandre.
– Ikke tøys, hva slags grunn skulle vel jeg ha for å ødelegge julen?
– Kanskje du er lei av at mannen din får all oppmerksomheten?
– Er du gal! Jeg får da mer enn nok oppmerksomhet. Jeg har drømmejobben og det perfekte ekteskapet. Vi har all den tiden sammen som vi selv ønsker, og jeg jobber bare akkurat når jeg selv ønsker det. Han får kanskje mer oppmerksomhet enn meg, men han har jammen mer ansvar også.
Dolokk og Dr. Fanny fant ikke helt ordene sine.
– Og hvordan skulle jeg få mer oppmerksomhet av at julen ble ødelagt?
– Kanskje du vil ha en egen jul? Litt senere på året?
Nissemor så på dem begge to.
– Er dette teoriene deres? Hun så i gulvet, og de hørte henne snufse. – Hvordan skal vi få løst dette mysteriet når dere bare har slike tåpelige teorier?

– Beklager, vi mente ikke å gjøre deg trist, trøstet Dolokk Holmes.
– Det går bra, svarte Nissemor. – Jeg er bare litt stresset over alt som skjer, og dessuten er jeg jo alltid ekstra stresset på denne tiden av året.
– Kanskje det er det som er motivet ditt, utbrøt Dr Fanny. Nissemor så på henne og satte i å tute på nytt. Dolokk Holmes sendte assistenten sin et blikk, og Dr. Fanny beklaget seg.

De tre satt på gulvet på kontoret. Nissemor var fortvilet. Hvordan kunne de mistenke henne? Hun som bare hadde kommet med kakao og julekaker til dem for å lette litt på arbeidet deres? Heldigvis skulle hun snart til å si noe som kom til å renvaske henne.
– Men om det ikke er deg og Nissefar, og det tror jeg ikke det er, begynte Dolokk Holmes. – Hvem kan det være? Er det noen av dem som jobber for dere, som kan tenke seg å ødelegge for dere?
– Jeg kan ikke skjønne hvorfor, i så fall, sa Nissemor med munnen full av pepperkake og melis.
– De har veldig gode arbeidsforhold, og fagforeningen deres får alltid som de ønsker. Det er rett og slett ingen hos oss som kan ha gjort det! Ingen fra Nordpolen kan ha gjort det!
– Nyhekla dorulldukke! Det gikk frysninger ned hele ryggen til Dr Fanny. Hun visste nøyaktig hva utbruddet til Dolokk Holmes betydde. Han hadde løst mysteriet!

Hvem har tuklet med kakaoen?
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet. Du kan se bilde av ukens premie HER.

Det var dramatiske dager på Dorullby Grand Hotell. Julaften nærmet seg, og Julenissen og hele følget hans var værfast. Dolokk Holmes og Dr. Fanny hadde nylig oppdaget at noen hadde trikset med kakaoen så Rudolf hadde mistet sin røde nese.

– Jeg skjønner ikke hvem som kan ha gjort noe slik, sa Rudolf bekymret. – Vil nesen bli bra igjen i tide?
– Det tror jeg nok, svarte Dr. Fanny. – Bare styr unna kakoen og mat du ikke ser blir tilberedt. Vi aner ikke hvem som har tuklet med kakaoen.
– Det vi vet, er at det er en som forsøker å sabotere hele julen.
– Prøver en av oss å ødelegge julen?
– Ta det med ro, vi skal finne ut hvem det er. Heldigvis var dere tilfeldigvis 24 som kræsjet i hotellet, så det skal gå bra akkurat innen julaften, forklarte Dolokk.
– 24, sa Rudolf overrasket. Vi var bare 23 da vi dro hjemmefra.
– Nyhekla dorulldukke, utbrøt Dolokk Holmes. – Skriv det ned, Dr. Fanny.

Resten av dagen gikk Dolokk og assistenten hans rundt og snakket med dem som hadde vært med i sleden den skjebnesvangre dagen. De snakket med hvert reinsdyr, hver alv og de andre som jobbet for Julenissen. De tok en ekstra prat med Iskariot også, enda de snakket med ham i går. Ingen av dem visste noe om kakaoen eller tablettene. Ikke som de avslørte, i alle fall.
Ute ved juletreet fant de en liten pingvin. Hun stod og beundret det store treet med stjerner i øynene.
– God dag, sa Dolokk Holmes. Så presenterte han seg og Dr. Fanny.
– Jeg heter Adelie, svarte pingvinen.
– Nydelig navn. Hva er din jobb da, lurte Dolokk.
– Jeg er gartneren, smilte Adelie så godt det lar seg gjøre å smile med et nebb.
– Gartner, sa Dr. Fanny forundret.
– Ja, det er jeg som sørger for at julestjernene og juletrærne er så vakre som mulig, forklarte hun.
– Er det så mye som vokser på Nordpolen, da, lurte Dolokk.
– Drivhus, sa Adelie og blunket.
– Du har i alle fall gjort en flott jobb med dette treet, sa Dr. Fanny. – Det er nydelig.
– Tusen takk, svarte Adelie.
De spurte henne ut om kakaoen, men hun fortalte at hun ikke visste hva det var snakk om engang. Hun hadde bare lagt merke til hvor blank og fin hun var blitt i fjærene i det siste.

Hvem har tuklet med kakaoen?
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet. Du kan se bilde av ukens premie HER.