Etter en lang dag med rydding og oppussing ble vi påspandert indisk middag ute. Det var deilig, men ikke deiligste enn det faktum at restauranten het Butts. Knis. Butts.
Vi sover for tiden i en campingvogn i hagen til foreldrene til Sten, så merker CI at det er ferie selvom vi jobber hele dagen. For å understreke feriefølelsen har vi nesten kjørt på både rådyr og rev.
Mulig scenario 1993
(Interiør gutterom)
Moren: Nå rydder du rommet ditt med en gang!
Sønnen: Gidder ikke.
Moren: Tror du at det kommer til å rydde seg selv?
Sønnen: Nei, men kanskje jeg får meg samboer om 20 år eller noe, så kan han rydde det!
Så her står jeg i dag og rydder i Stens greier. Det er litt spesielt. Men det mest spesiell var da jeg så en snegle med gult sneglehus, men som ikke var en snegle, men en gravid edderkopp. Sprenggravid! Gulgravid! Da døde jeg. Jeg skriver dette fra den andre siden.
Noen synes det er frekt å ta frem mobilen sin når man er på besøk, men har man sagt man skal blogge hver dag, så er det ingen unnskyldning. Så får jeg heller beklage til Jannicke senere. Jeg er altså på besøk hos Jannicke nå. Vi har fått deilig middag i kveld etter en lang dag med rydding og vasking hjemme hos svigers. Det er gøy det altså, og det blir så fint, men det tar jo på.
Svigers bor på et sted som heter Herrebøkasa og det sier seg selv at et slik sted ikke har Internett, og da må det bli blogging på middagsbesøk. Etter å ha svart på Mail og andre prekære internettaktiviteter. Fin gjest.
Men nå er det kommet sjokolade på bordet, så jeg bør se opp fra mobilen igjen.
Ny Loot Crate. Denne måneden var temaet Summon. DE av dere som har fulgt med vet at jeg allerede er litt skeptisk til om denne månedlige boksen e rnoe for meg og jeg kan vel allerede røpe nå at denne boksen ikke var helt min greie heller. men det visste jeg egentlig allerede før jeg fikk den. Det første jeg fant i esken var en Picachu-lue. Artig, men jeg kommer jo aldri til å bruke den. Men jeg drøyer litt med å gi den til Fretex allikevel. Den er sikkert morsom noen timer til.
Så fant jeg en Homer Simpson Buddha, i en smått rasistisk eske. Det var forsåvidt artig nok og fikk meg til å ønske at jeg ikke hadde gått lei The Simpsons for ti år siden.
Så var det en stressball fra Hearthstone, et spill jeg ikke spiller.
En lekebil fra serien Supernatural. Loot Crate Exclusive endatil. Jeg liker for så vidt den serien, men jeg har bare falt litt ut. 22 episoder i første sesong ble litt lenge for meg å holde på interessen, men jeg skal gi den en ny sjanse.
Foruten et blad som ikke handler om så mye, med noen tarotkort jeg ikke kommer til å se på to ganger, og et skrapelodd som tilbyr gratis tilgang til et eller annet spill. Muligens hearthstone. Det skrapeloddet inneholder antakelig en svimlende verdi som tilsvarer gratis prøveabonnement som man uansett får, eller noe. Nekter å tro at den har en reell verdi.
En meningsløs button denne gangen også. Hvem går med dem? Jeg er som regel mest interessert i esken, og det er intet unntak denne gangen. Den ble til en magisk bok når man brettet den sammen. 
Fin å ha greier i. I tillegg fant jeg denne beskjeden:
Da gikk jeg inn og oppdaget at jeg hadde brettet esken feil, og så måtte jeg brette på nytt, og laste ned en app.
Appen viste seg å inneholde et spill. Spillet i seg selv var nokså meningsløst, da man bare skulle tappe på skjermen og få mynter. Myntene kunne etter hvert brukes til å innrede rommet til monsteret jeg fikk utdelt. Men som en bonus fikk man små interaktive filmer, og det var skikkelig kult. Man måtte nemlig holde telefonen sin foran den magiske boken, og så dukket figurene opp i mitt eget rom. På pulten foran meg kunne jeg se små drager og monstre og en magiker. Når jeg snudde boken rundt fulgte figurene med og jeg fikk se baksiden av alt. Det alene var verdt pengene. Loot Crate for min del kunne begynt å selge kun pappesker.
Det siste der var ikke helt sant. neste måneds tema er nemlig tidsreiser. Tidsreiser gjør meg stressa, men fascinert! Dr Who, Tilbake til fremtiden og Bill og Ted er alle representert. Jeg elsker alle de tre seriene. Neste måned kan ikke gå feil. Og bare tenk hvor kul pappesken kommer til å være da!
– Skal dere kjøre nå, lurer damen.
– Vi kjører om fem minutter, svarer Sten. Damen forteller at hun gjerne vil ha plassen vår for den er i skyggen og ved skogen og hun har med hundene. Hun smiler fornøyd med svaret hun får og setter seg i bilen sin igjen. Sten fyller ut noen papirer. Vi har parkert litt vel nærme en bil og det er greit å legge igjen telefonnummer og slikt.
Vi var på to loppis i dag. Vi skulle på tre, men med Sten bak rattet og meg som kartleser var det ikke fritt for at det ble både en og to og tre omveier. Det første loppemarkedet var ved Vestby. Det var ganske stusselig, men det hadde loppis-priser, så vi fikk i alle fall en bunke bøker for 20 kr. Så dro vi videre til loppis i Oslo, på Grorud skole. Det var kjempemorsomt. Ikke fordi det var et bra loppis, men fordi det var forferdelig stusselig det også. Og det var fordelt ut over hele skolen. Og det hadde Oslo-priser (20 kr pr bok? Skjer ikke). Og de hadde vel overvurdert hvor mange som skulle komme for det hang skilt over alt om hva som var inngang og hvor det var meningen at man skulle gå ut. Som om de forventet fullstendig kaos og folk som brøytet seg frem. De hadde forventet fullstendig ragnarok, og var beredt med tydelige skilt. Dessverre for dem var det fritt frem i alle retninger. Synes du jeg overdriver hvordan de har tenkt? Javel, kan du da forklare walkie-talkiene deres? Japp. Walkie-talkier. For noe fjas.
«Dette er Wibeke Sørpejævel, vi har en situasjon her. Er brikkene fulltallige i Daffy Duck-puslespillet? Over»
Og her stod vi altså. Sten med papirene. Jeg inne i bilen. Jeg får nemlig ikke kommentere parkeringen hans. Ikke den i nærheten av en søyle på Ski Storsenter i går heller. Så jeg sitter inne og kommenterer ikke så mye. Jeg kommenterte nok litt mye og litt høyt akkurat under selve parkeringen, men nå er jeg stille. Hundedamen sitter i sin egen bil. Så kommer eieren av den andre bilen. Det er tydeligvis klarsignal for at hundedamen skal komme og parkere mellom oss. Sten har riktignok flyttet bilen vår, men det er fremdeles ikke plass til en diger hundebil. Så hundedamen halvparkerer mellom oss, og blir stående. Sten snakker med eieren av den andre bilen. Hun virker hyggelig. Hun har med ungene sine på loppis. En av dem klarer å låse seg inne i bilen. Snørr og tårer. Sten med papirer. Hundedamen venter utålmodig. Skulle ikke dere kjøre? Nei, vi må gjøre ferdig dette. Moren er stressa. Finner du nøkkelen? Hundedamen kjører. Du må låse opp døren. Hundedamen skuler på oss bak en container. Du har nøklene inne i bilen. Og så går alarmen som forteller at gutten fikk opp døra, og Sebastian sitter og ikke kommenterer.
Sten vil bare hjem igjen, men jeg vil heller kjøre oss bort på vei til et tredje loppis. Jeg får visst viljen min. Det var like greit å heller bare dra på Ikea. For tredje gang denne uken, ja visst, men på Slependen i dag. Den er nå engang bedre. Dessuten fikk vi kjøpt gulvteppene vi planla, så i kveld har vi freshet opp stua. Jeg legger til og med opp gardinene. Ja, jeg gjør en slett jobb, men det blir gjort! Halvgjort er velgjort, som jeg bruker å si!
På veien hjem lurer jeg på om Sten gruer seg til dagens blogg. Han gjør det.
Forrige ukes tur til Svinesund var ikke helt forgjeves. Vi fant en butikk som nærmest hadde spesialisert seg på Defa Lucy. Det er spesielt. Sikkert Nordeuropas største samling med Defa Lucy. Tenk å våkne hver dag og tenke den tanken om sin egen jobb. Gudbedre. Noen av bildene snakker for seg selv.
Also she is not modest.
Lurer på hvor ofte noen har forsøkt seg på å kopiere Defa Lucy, som er den mest originale Barbiedukken jeg vet om. Kom igjen, Lucy, hva har Barbie som ikke du har?
Ok. Hva mer?
Nettopp!
…hello…
Imagine a new language, like.
Det er så rørende poetisk.
Egner seg altså veldig godt i dåpsgave, eller til navnefesten. 
Om det bare var så enkelt, Defa Lucy.
Yeah, guuurl!
Ikke en dukke, men jeg følte denne burde få være med . Maten var kanskje ikke så variert, men utrolig kombinert. Happy!
Se hvem som har kommet med i den hellige klubben vi kaller venner av Defa Lucy. 
Deenne setningen kan kun leses med en stemme jeg liker å kalle «drunk sorority girl».
På morgenen i dag fikk jeg lov til å lufte nabohunden. Det er en liten fransk bulldog, og det ble vel mer grynting enn det ble bimmelim og bimmelom, men hun er jo fryktelig søt da. Ca halvparten så stor som katten. Katten ble forresten ca passe sjalu og holdt seg hverken langt unna eller helt nærme så lenge vi var ute. Litt usikker på hvem av de to som hadde mest høy i hatten.
Det var en ganske ok måte å starte dagen på, men jeg er nok ikke et hundemenneske. I alle fall ikke hunder som er mindre enn katta. Men hun er et veldig søtt innslag i nabolaget da. 
Hva gjør man så, når man har vært ute hele dagen på jobb, og været var av slik sort at man fikk hodepine og måtte legge seg og sove etter middag. Jo, da drar man på IKEA. Den perfekte måten å feire at hodepinen slapp taket også denne gangen. Men var ikke jeg der på mandag? Jo, men i dag var det onsdag, og da var jeg også der. Kveldsmat på IKEA? javisst. Stromboli og brus. Det derre fruktvannet deres smaker mer syntetisk enn Jolly Cola.
I dag kom vi hjem med saueskinn i ekte fusk. Til katten. Jeg antar at vi er sånne folk nå.
Det ble forresten ikke noe av den nye katten vi skulle få oss. Da den skulle ta turen fra Stryn til oss hadde den stukket av. Den dukket opp igjen etter noen dager, men da var det mye vanskeligere å få den hit. Dessuten er vi ikke sikker på om Jansson er spesielt interessert i en samboer til. Sten derimot, trenger kanskje en katt som er litt mer offensiv på kosefronten. Jeg tenker også at det kunne vært koselig med en katt som var litt mer kontaktsøkende, men ikke på bekostning av Jansson. Ikke vil jeg at vi skal bli full blown kattemennesker heller. 
Nå har jeg satt Sten i arbeid. Han må vaske alle klærne vi har fjernet fra klesskapet innen fredag, for da tilbyr Posten gratis sending av Fretexposene, og de lover at klærne skal nå frem til flyktninger som trenger det. Supert av Posten og Fretex!
Sjekk det ut HER du også. De fleste av oss har noe å bidra med! Og de fleste bor også i nærheten av Posten eller Post i butikk, og det gjør det jo mye enklere.
Ok da, jeg skal hjelpe til med klesvask jeg også!
For et påfunn å reise på IKEA etter en lang dag på jobb. Noen husker kanskje min ergrelse over besøket vårt til IKEA den gang vi skulle skifte ut kjøkkenet. Denne gangen var det Ester som hadde den samme planen. Hun var dog utstyrt med en rimelig stor dose tålmodighet der hun satt og pirket på computeren, uten spesielt mye assistanse (jeg bare nevner det). Jeg tok heller noen runder rundt i etasjen og plukket med meg litt dukkehusmøbler og noen gaver til Sten. Når hun omsider var klar tok vi runden en gang til sammen før det bar ned i den morsomme etasjen. Det var riktignok lettere å fylle vognen før når man var alene, men det gikk da et par lapper denne gangen også. Jaggu fikk vi ikke kjøpt oss hver vår ananas!
Jeg trives godt på IKEA så lenge jeg slipper å forholde meg til kjøkkenavdelingen. Philip derimot er ikke like positiv til den magiske handleopplevelsen IKEA kan tilby, så han ble igjen hjemme mens jeg fikk låne kone med bil. Så endte vi turen med stromboli og nordisk fruktvann.
En fin tur, men det har blitt en lang dag, ja. Nå har vi akkurat ramlet inn døra hjemme og jeg ser knapt nok hva jeg skribler ned.
Sebolas 