
Det nærmet seg påske, og tradisjonen tro hadde det skjedd et grusomt drap ikke langt unna en mesterdetektiv. Mesterdetektiven var for anledningen ingen ringere enn Dolokk Holmes, og drapet hadde skjedd i et omreisende sirkus som for anledningen holdt til i Dorullby.
Assistenten hans, Dr. Fanny, gispet da mesterdetektiven fortalte henne om det forferdelige mordet. Ikke fordi hun var lettskremt, men hun syntes det passet seg til en slik beskjed.
Den avdøde Sirkusdirektøren var funnet på et jorde utenfor byen etter å ha blitt skutt gjennom en kanon. Det var ingen hemmelighet at Sirkusdirektøren var veldig upopulær blant de ansatte i sirkuset. Han hadde snytt dem for penger og urimelige arbeidskontrakter det var umulig å komme seg ut av, og nå hadde altså noen fått nok. De pakket forstørrelsesglass og notatblokk og fortet seg til sirkuset for å avhøre de mistenkte.
Sirkuset var fra Victoriatiden og var derfor i sort-hvitt. Den første de møtte på var Den Skjeggete Damen. Hun hadde store pupper og et minst like stort skjegg.
– Det var bare tre, fire av oss her som kunne ha gjort det, sa hun. De fleste har dratt på ferie.
– Tre, fire, sa Dolokk Holmes og syntes det var litt uklart.
– Det kommer an på hvordan man teller De Siamesiske Tvillingene, forklarte Den Skjeggete Damen. – Og så er det jo meg, Den Skjeggete Damen, og Den Menneskelige Kanonkulen. Hun fnøs da hun nevnte den siste av de mistenkte.
– Du kommer ikke overens med Den Menneskelige Kanonkulen, spurte Dr. Fanny, og Dolokk Holmes skulle ønske at det var han som hadde kommet på å spørre om det.
– Jeg synes bare ikke han har så spesielt talent, forklarte hun. – Han lander jo alltid bare på hodet, og der er det jo uansett helt tomt.
– Hvor var du i går kveld klokken åtte, spurte Dolokk Holmes.
– Da var jeg hos tvillingene for å trimme skjegget. De er så effektive og rimelige, blunket hun lurt.
Den Menneskelige Kanonkulen bodde i vognen ved siden av Den Skjeggete Damen, og derfor valgte de å snakke med ham som nummer to. Dr Fanny hadde glemt skritt-telleren hjemme og gikk derfor minst mulig. Dette nevnte hun ofte. Den Menneskelige Kanonkulen humret og lo som om det ikke hadde skjedd noe mord, eller at kanonen hans var våpenet. De fortalte hva Den Skjeggete Damen hadde forklart og han humret bare videre. Helt til de nevnte De Siamesiske Tvillingene.
– Bimmelim og Bommelom, skrattet Den Menneskelige Kanonkulen.
– De heter ikke det, spurte Dolokk Holmes usikkert.
– Jeg veit ikke hva dem hetter, brummet Den Menneskelige Kanonkulen videre. – Dem er sikkert ikke engang ånkli siamesere. Sitter vel bare limt fast som noen tomme doruller. Ho ho ho!
– Hvor var du i går kveld klokken åtte, spurte omsider Dr Fanny.
– Da vokset jeg barten, humret Den Menneskelige Kanonkulen. – Det tar sin tid med en bart som denne når jeg må gjøre det selv.
De Siamesiske Tvillingene var sist på listen over årets fargerike mordmistenkte. Ordet fargerikt ble naturligvis brukt i billedlig forstand, alt i Sirkuset var jo sort-hvitt. Tvillingene presenterte seg som Bimmelim og Bommelom, og de hørte Den Menneskelige Kanonkule brøle av latter på den andre siden av sirkuset. Tvillingene trakk bare på skulderen da de ble spurt om Den Menneskelige Kanonkule plaget dem.
– Han er ikke så ille lenger, sa de i kor. – Han ville alltid at vi skal frisere den digre barten for ham. Vi er flinke, men han syntes han kunne få to av oss til prisen av en. – Vi kastet rett og slett alle barbersakene våre for flere uker siden, så han skulle slutte å spørre.
– Hvor var dere i går kveld klokken åtte, spurte mesterdetektiven og assistenten i kor.
– Da lå vi vel i hengekøya og leste hver vår boka av Agatha Christie.
– Krim må til i påsken, lo Dolokk Holmes. – Meta, forklarte han til Dr. Fanny, som uansett hadde skjønt hvorfor han lo.
Hvem drepte sirkusdirektøren? Skriv svaret ditt i kommentarfeltet, det blir ikke synlig for andre før løsningen er ute på Påskeaften klokken 17.00. Da blir også vinneren av årets påskeegg annonsert. Lykke til!