Jeg våknet i dag tidlig av kattemas og ribbeinsmerter. Siden det var lørdag syntes jeg kanskje at 05.30 var litt i tidligste laget å stå opp, så jeg lå litt i ørska og fabulerte. Det var særlig en tanke som var klarere enn de andre. Rødhette uten ulven måtte da være et ypperlig utgangspunkt for et nytt eventyr? Og siden de beste ideene gjerne kommer når man ligger i tåka og alt virker hysterisk artig, bestemte jeg meg i dag for å faktisk gjøre alvor ut av ørska.
Om det var lurt? Se det får bli opptil en hver.
Rødhette
Det var en gang en mor som ba datteren sin om å gå en tur til den syke bestemoren sin. Datteren kalte de bare Rødhette fordi bestemoren en gang hadde gitt jenta en rød hette, og hun var sjelden å se uten den. Det er trygt å si at de hverken hadde mye penger eller et godt forhold til barna sine i denne familien. Moren rakte henne en kurv med greier hun ville bli kvitt.
– Hold deg til stien, og hold deg unna de mørke delene av skogen, for du kan komme til å møte på ulv, sa moren advarende til Rødhette
– Når i all verden har det vært ulv i denne skogen, svarte Rødhette skeptisk og la til at hun hadde lært på skolen siden Skandinavia i dag er fri for rabies og ulven har god tilgang på byttedyr, er det liten sjanse for at ulv skal angripe menneskerher.
Moren skulle til å advare henne på nytt, men hun hadde akkurat mistet all kredibilitet, og Rødhette var allerede ute av døren med kurven i hånden.
Vel inne i skogen holdt hun seg stort sett til stien. Rett som det var stakk hun allikevel en tur inn i de mørkere delene av skogen for å plukke blomster eller tisse, og det skumleste hun møtte var en stubbe.
Vel fremme hos bestemor ble hun møtt med et velkjent:
– Jøss, kommer du, det var et sjeldent syn, i et bebreidende tonefall inne fra soverommet til bestemor.
Rødhette satte fra seg kurven på et bord ved sengen og smilte til bestemor som strakk seg etter brillene sine på nattbordet. De hadde så sterke glass at øynene ble dobbelt så store.
– Sånn at jeg kan se deg bedre, forklarte bestemor.
– Jeg spurte ikke, svarte Rødhette. Bestemoren så på henne.
– Synes du har lagt på deg litt, jeg, fortsatte bestemoren. – Hvorfor har du ikke på deg det fine skjørtet jeg ga deg?
– For tre år siden, spurte Rødhette i et tonefall som også var et svar.
– Hvorfor har du så store tenner, bestemor? Rødhette pekte på glasset der gebisset lå.
– For at jeg skal kunne tygge bedre, svarte bestemoren og strakte seg etter kakeboksen i kurven.
– Så deilig, alle vet at kransekaker smaker best en god stund etter jul, sa bestemoren og plasserte kakeboksen pent på gulvet et godt stykke unna sengen.
– Hvorfor har du så stor nese, bestemor? Bestemoren så olmt på barnebarnet sitt før det minnet henne på en siste ting.
– Var det en flaske vin også?
Men noe svar fikk hun ikke, for Rødhette hadde allerede startet på hjemturen.
Snipp snapp snipperi snopp, så var eventyret ut og du har denne sangen på hjernen!