Regler på Halloween

Jeg liker Halloween. Jeg liker også at vi har regler for Halloween. Men jeg tenker at en av reglene kunne blitt endret.

IMG_0786I dag tidlig leste jeg på Mammanett om en mor som hadde hengt opp en lapp i nabolaget der hun ber alle som ikke har lyst på besøk av utledde barn om å skru av utelampen. Lappen be rogså de som går tur om å vise respekt for de som ikke ønsker besøk. Jeg synes det er så fint at hun hang opp denne lappen, men jeg synes også at regelen burde vært annerledes. Vi er ganske mange som er for Halloween, og vi som er for, burde jo heller dekorere utenfor døren vår. Sette ut et gresskar eller sette frem noen små spøkelser eller skjeletter. Det er nok av pynt å få kjøpt eller ideer på nett til noe vi kan lage. Så kan vi heller la de som vil være i fred få slippe unna maset. Dette fra en som liker å slippe unna mas og få være i fred. Det er mange av oss også. Selv har jeg pyntet ytterdøren (katten Jansson har hjulpet til med å lage kloremerker, han har litt syk humor).
IMG_0784Jeg synes for eksempel at det er helt fint at de ber om godteri, men jeg synes naturligvis ikke at de skal kaste egg på hus, eller utføre andre «trick». «Treat» er fint, «Trick» er dumt. Og jo raskere vi blir kvitt «trick», jo raskere vil vi bli kvitt de fleste motstanderne av Halloween. merk dere at jeg unngikk å kalle dem surpomper. For ungene synes Halloween er gøy, og da burde voksne kunne roe seg ned. Ingen av ungene på skolen vet for eksempel hvor utrolig idiotisk jeg synes «Hallo venn» er. «Hallo venn»-ere må jo få lov til å gjøre det de liker også, synes jeg. De vil ikke bli jaget vekk herfra de heller.

Jeg har godiset klart. Jeg gleder meg til å få besøk i kveld. Men jeg forstår de som ikke vil det. Og det er forståelig at de ikke synes at de skal måtte ta forhåndsregler for å slippe maset. Men så dukket det opp et svar på lappen hennes. «Jeg nekter å gjemme meg som om det er skammelig å ikke feire Halloween. Min utelampe blir stående på, og halloween-utpressere JAGET!» var svaret moren fikk. Slike beskjeder får meg til å se rødt.

Det minnet meg på historiene jeg hører om voksne mennesker som skjeller ut barna som kom på besøk, og jeg lurer nesten på om kanskje «trick»-delen i kveld ikke er så dum allikevel. Visse folk hadde kanskje bare hatt godt av en god runde egg. Faktisk hører jeg en liten stemme inni meg som sier:
– Del ut egg og dopapir til ungene som kommer.

Mulig det var Sten.
IMG_0790

Halloweenhelg!

I dag syntes jeg Halloween måtte markeres på skolen, så jeg passet på å få pyntet litt på personalrommet før jeg dro fra jobb i går. Koselige servietter med gresskar, søte spøkelseslys, godteskåler fylte med deilig halloweengodis og et avkappet hode i skapet med kaffekoppene.

12196310_1002018836529144_4057265433451999692_n12191535_1002018866529141_2279879962173914546_nDessuten fikk jeg endelig lest spøkelseshistorien min for barna. Jeg har skrevet en historie som handler om loftet på skolen vår. Det begynte egentlig som en spøk for noen unger som skremte hverandre for noen år siden. De ville ikke gå opp på loftet. Da følte jeg det bare var rett og riktig å fortelle dem at det hadde de rett i, siden det bor ei jente der oppe som blør ut av øynene. I mitt stille sinn håpet jeg på å skape en vandrerhistorie på skolen. At vi hadde et hus-spøkelse som på Hogwarts kanskje. men så glemte jeg henne igjen. Tidligere i år dukket hun opp igjen. Det viste seg at de gamle elevene mine faktisk hadde fortalt det videre. Så var tiden inne for å forfatte ned historien og knyte sammen noen tråder. Og i går spurte en kollega meg om ikke jeg hadde noen Halloween oppgaver til henne som hun kunne bruke i dag. Da kunne jeg stolt presentere historien min om jenta på loftet. Dessuten skrev jeg ned begynnelsen på en annen historie jeg hadde lekt meg med de siste dagene. Den foregår nede på sløydsalen. Jeg skrev bare en intro, og så skal elevene hennes skrive fortsettelsen. Det kan bli veldig kult. Har lyst til å leke meg med den historien selv.
12182405_1001679039896457_5788347559358324501_oJeg leste den for hele syvende trinn på slutten av dagen i dag. Hele klasserommet var mørkt og jeg leste til lyset av en lommelykt. Av og til i historien hylte noen til av ren skrekkblandet fryd. Det var nydelig. Dessuten hylte de til da jeg leste den siste setningen, og er ikke det et tegn på en god spøkelseshistorie så vet ikke jeg.  Etterpå ville flere vite om det var sant, og gang på gang ville de at jeg skulle bekrefte at jeg bare hadde diktet det opp. Så spurte jeg om de ville bli med opp på loftet og se, og det ble en fantastisk tur. Alt jeg hadde fortalt i historien finnes der oppe. Lavvoene som henger til tørk, stablene med pulter og stoler, dørene, maskineriet og viktigst av alt: tannlegeutstyret. En av elevene innbilte seg til og med at hun hørte lydene jeg hadde beskrevet. Det var kjempegøy.

Barndommens leker

Innleggene mine i går om kinderegg-skilpaddene fikk da sin del av oppmerksomhet. Naturlig nok. Koselig å se at så mange blir nostalgiske av akkurat disse figurene. jeg satt i dag og vurderte litt om jeg kunne finne en plass til dem fremme i dagens lys igjen, etter å ha vært bortgjemt i 20 år. Da kom jeg på at jeg hadde laget en slik hylle til dem en gang. På sløyden. Det var stort sett bare en planke altså, men jeg hadde malt på vann og gress og laget en palme til dem. Den er borte nå, men det fikk meg til å tenke på hvordan jeg lekte da jeg var liten.

I dag er kontoret mitt fylt til randen med alle de lekene jeg kan tenke meg, og selv om jeg hadde nok leker da jeg var liten var det ganske annerledes enn i dag. Jeg fikk for eksempel ikke dukker. Hadde jeg pakket opp en Barbie eller et dukkehus en julaften tror jeg vel at jeg hadde besvimt av glede. Men jeg har aldri besvimt engang. Derimot har jeg laget kjoler til Pink Panter figuren min. Du vet de Pink Panterfigurene med bøyelige armer og bein. Alle hadde dem. Alle hadde dem, men bare min hadde kjole. Pinky het hun.

Men alt var ikke bare et savn etter dukker. Jeg hadde en Turtles-fase også. Dessverre hadde jeg ikke råd til å kjøpe de ordentlige actionfigurene, men jeg hadde tomme tyggegummibokser. Jeg har dessverre mistet dem en gang i årenes løp, men de selges på Etsy, og jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har kjøpt dem ennå. Jeg hadde alle fire skilpaddene; Michelangelo, Leonardo, Donatello og favoritten min: Raphael.
il_570xN.332841521
Da vi dro til Danmark en sommer skulle det endelig bli min tur til å få meg en ordentlig figur. Danmark hadde helt Turtles-dilla, og kunne by på frossenpizza og suppebokser med skilpaddene på, samt masse andre leker jeg ikke hadde sett hjemme. Dette var billigere, og ble kjøpt inn til min store begeistring, men det var ikke før vi tok turen til en lekebutikk og så at de hadde salg på actionfigurene jeg virkelig fikk fart på ferien min. Spørsmålet var bare hvem jeg skulle velge. Man skulle kanskje tro at jeg ville velge Ralph, siden han var storfavoritten. Storebroren min hadde gitt meg både en lommebok og et melkeglass med bilde av ham på. Jeg hadde til og med sydd Raphael-bamse av i tekstil-timene på skolen.
Men jeg hadde allerede en figur av ham. Jeg hadde jo alle fire tyggisboksene. Til slutt endte jeg opp med Shredder. Fordi de trengte noen å kjempe mot. April og Splinter var uansett lettere å tegne (Shredder hadde for mange tagger), så de klippet jeg ut av en papptallerken, med en lilla serviett som kappen til Splinter og kjole til April. Hun hadde jo den gule dressen sin i tegnefilmene, men jeg ville nå ha henne i kjole. Jeg kan sikkert komme tilbake til hvorfor jeg har en ting for kjoler senere, mulig det vil overraske. jeg tilbragte i alle fall en god del tid ute i sandkassa med tyggisboksene, papptallerknene og serviettene pluss en ordentlig Shredder. Da jeg kom hjem laget jeg kloakksystemet deres av en skoeske og kjerner av tørkeruller og doruller.

Jeg hadde ikke mange venner på den tiden, og da jeg løp for å vise ham det kule kloakksystemet deres, skjemte jeg ham nok ut foran de andre vennene hans. Vi er ikke venner i dag.

Pinky,derimot, har jeg fremdeles. Og det kom da noe godt ut av at jeg ikke fikk alle lekene jeg pekte på som luten. jeg har jo en godt over middels god fantasi den dag i dag. Og jeg begynner å bli god på å lage ting av søppel; snart tid for ny dorullnissekalender.

Kinderegg

Lars kommenterte bloggen i her om dagen og etterlyste mer informasjon om alle de pakkene med Kinderegg jeg kjøpte for to uker siden. Forståelig nok, det er et interessant tema. problemet med Kinderegg er, og vil nok alltid være, at jeg innbiller meg at jeg kommer til å få de figurene jeg fikk da jeg var liten. Altså, jeg vet at de ikke er der…

…men tenk om!

Jeg var i aller høyeste grad en Kinderegg-unge. Det var helt fantastisk alt man kunne få der. Av byggesettene husker jeg spesielt godt er Pink Panther, smurfene og seriene med Disneyfigurer. Jeg fikk en Klara Ku som jeg var helt gæærn etter. Jeg fant henne i en pose med andre figurer på et loppis i Oslo for en tid tilbake, men han skulle ha 150 kr for dem. Så gæærn var jeg visst ikke allikevel.

Og så en dag dukket de opp. Hvor var du da skilpaddene kom til Kinderegg? De fine håndmalte figurene. Happy Hippos kom riktignok før dem, men det var skilpaddene som ble en gamechanger for meg. Jeg brukte så mye tid og så mye penger på å kjøpe og bytte til meg så jeg til slutt hadde alle. Og jeg syntes de var fantastiske. Jeg lekte med dem, og jeg lekte at jeg var dem. ja, jeg var altfor gammel til alt dette, men hallo, jeg kunne sikkert fint gjort noe liknende i dag. Favoritten min var Calipso. Oh yes, jeg kunne alle navnene. Jeg tror kanskje jeg kan dem ennå? Calipso er fremdeles favoritten min. Calipso var min første. Sånt glemmer man ikke.

Her er de i alle fall: Skilpaddene!

IMG_0776

Fra høyre: Gnam Gnam, Batida, Flora, Columbus, Calipso, Paco, Marino, Robinson, og… de to siste kan jeg ikke helt huske navnet på. Det er sikkert musikernavn siden den ene spiller panfløyte og den andre lytter til et skjell. Mulig han med panfløyta heter Amadeus når jeg tenker meg om.

IMG_0777Calipso ❤

Naturligvis har jeg dem fremdeles, hva trodde du? Jeg husker jeg tok vare på den lille tegningen som fulgte med, og jeg fantaserte om hvordan de så ut i virkeligheten. De var alltid finere i virkeligheten. Hvor ofte skjer det i dag? Robinson var vanskeligst å få tak i. Han var den eneste jeg manglet. lenge. Så fikk en kamerat av meg to. Jeg husker at den måtte jeg gi mye for, men det var det verdt. Han var en sånn type venn, som hadde to av Marino, og byttet den fra seg ganske rimelig, og så flere uker etterpå oppdaget jeg at han hadde beholdt øya Marino skal stå på. Jeg visste ikke at det skulle følge med en øy. Hvordan skulle jeg vite det. Google var jo 20 år frem i tid. Og hvem gjør sånt? Han ble flau og ga meg den da jeg oppdaget det, men vi er ikke venner i dag.

Nostalgien drev meg til google og eBay. Der så jeg at de het Tiny Terrapins. Det er ikke et navn jeg kan ha forstått mye av, jeg forstår det knapt nok nå, noe som forklarer hvorfor det ble glemt.  Jeg så også at det kom en reprise i 2013 på akkurat disse skilpaddene, men i en slags oppdatertt versjon. Fint å se at det ikke bare er jeg som var fan av Calipso og gjengen, men usikker på hva jeg synes om de nye designene.

s-l1600

Etter (de originale) skilpaddene kom det krokodiller, frosker, så løver, pingviner, flodhestene kom tilbake, det var spøkelser, haier og flodhestene kom tilbake. For ikke å snakke om alle seriene med hagenisser. Til slutt gikk jeg på videregående, og så mistet det noe av magien. Klokken slo tolv og små billige plastfigurer ble til gresskar igjen.

For noen år siden kom det en serie med hunder i eggene. Jeg syntes de var litt artige for en gangs skyld, og begynte å samle dem. Mulig det kun var for nostalgien. Det var uansett ganske morsomt. En stund hadde jeg nesten den samme følelsen som da jeg var liten. Hvorfor? Dette var ikke noe jeg lastet ned fra nettet og fikk komplett samling med en gang. Jeg måtte faktisk kjøpe, og håpe at jeg hadde flaks. Akkurat som da jeg var liten. Jeg tror til og med at jeg fikk byttet til meg en bikkje fra en kamerat. Mulig jeg bare fikk den, men vi kan si at vi byttet.

download

Nå er det minions i eggene. Jeg liker minions, naturligvis liker jeg minions, jeg er ikke dum heller, men det er ikke det samme. Jeg blir fremdeles ikke 11 år igjen.

Kanskje neste serie?

Halloween eller julebukk?

For en bedriten problemstilling. Og den dukker opp hvert eneste år. Som om det ene utelukker det andre. man kunne like gjerne tatt stilling til om man vil spise et Kinderegg eller reise til Kreta neste sommer. Man kan ha begge deler. Det er 2 måneders mellomrom. Du rekker å skifte kostyme.

Jeg sier ikke at man ikke kan mislike Halloween, det er meg revnende likegyldig hva folk synes om Halloween, men når de blir militante blir det slitsomt. Det er provoserende. Voksne folk som er livredd for noe nytt.Heldigvis er de ikke mer militante enn at de trykker at de liker den gruppa på Facebook;»Ut med «Knask eller knep», inn med julebukk». De færreste av dem gidder å gjøre noe aktivt med det. Hva med å ta med ungene og gå julebukk da? Det er ikke sånn at det kommer tilbake av seg selv bare fordi du sitter i sofaen og engasjerer deg i den gruppa.
Og hvis kjøpepresset er grunnen til at du er imot Halloween så kommer du i alle fall ikke trekkende med jula, av alle tradisjoner.

Men jeg skjønner jo for så vidt sammenlikninga mellom julebukk og trick or treat. Det stammer jo fra nøyaktig den samme irske tradisjonen begge deler. Trick or Treat har bare tatt omveien om dammen før den kom hit til landet, mens julbukken snek seg inn for mange år siden. Da var den allikevel litt annerledes enn den er i dag, da var det voksne mennesker som gikk fra dør til dør og tigget middagsrester og børst. Med seg hadde de et avkappet geitehode. Etterhvert ganske påseilet også vil jeg tru. Ikke sånn nifst som halloween.

Jeg vet om ei som hadde fått pepperkaker og klementiner her i huset i alle fall!
                          Tradisjonsrik julebukk-dorullnisse

Det er jo heller ikke slik at man må kle seg skummelt på lørdag heller. De jeg har fått besøk av har vært utkledd som Spider-Man og Hulken. Riktignok trodde jeg først at sistnevnte var Frankensteins monster, men der tok jeg dessverre feil.
De fikk godteri av meg begge to, men jeg tror ikke de hadde egget huset mitt uansett. For det er jeg naturligvis også imot. Men det er hærverk. Det er ikke Halloween. Og det er det viktig å lære ungene. Lær dem å feire en hyggelig Halloween, ikke bare sett deg på bakbeina som en liten drittunge og ødelegg moroa for de andre.

Gaver på en mandag

Sten er tilbake. Han har vært hjemme i Halden oghjulpet til. Og selv om han ikke skulle ta med seg masse greier tilbake denne gangen fikk han da lov til å ta med seg noe om han skulle komme over noen skatter. Han var okke rent lite stolt da han overrakte meg en gave. Et godt brukt Barbapapa-viskelær!

Jeg vet det. Jeg er bortskjemt.

  

Flamingoer og froskeprinser

Huset er ryddet og vasket, lysene er tent og Downton Abbey ruller over skjermen. Jeg vet ikke om jeg føler meg mest voksen eller gammel, eller bare ustabil, over hvor mye lettere alt er nå som det er ryddig. Så spørs det da, om jeg plutselig får akutt bruk for alt jeg har kastet. Det ville vel vært likt seg. Men i går fikk jeg faktisk bruk for de gamle klistremerkene jeg rappet fra gutterommet til Sten. Pakkene til åttitallsfesten måtte jo matche temaet, så Renates ble dekorert med lykketroll, og Haakons ble pyntet med Mr. T. 

IMG_0769
Ser ut til at presangen passet perfekt også? Det var morsomt å male igjen. Lenge siden sist. Flere år, tror jeg. Håper jeg får tid til det fremover. 

Sten har reist til Halden til i morgen, men det går bra, for frosken er her ikke lenger. Den er blitt til en prins, tenke seg til.

IMG_0764

80tallsfest

I kveld var åttitallet tilbake igjen, da Haakon og Renate feiret 30årsdagen sin. Det beste med Renate som vertinne er ikke at hun drar igang åttitallsfest, eller serverer pølser og langpannekake, selvom alt det er nydelig. Det beste er at man får lov til å være så asosial man vil selv om det er fest. Så jeg kunne klamre meg til Sten og ei gammel klassevenninne hele kvelden med god samvittighet. 

Neida, jeg bare tuller!

 Det beste er at hun sa jeg kunne få dette bildet med meg hjem! 

 

Kjekt å ha

Her om dagen hadde jeg et lite… nei, jeg hadde vel ikke akkurat et sammenbrudd, jeg ble bare helt matt. Jeg ble plutselig satt ut av alle tingene som plutselig har kommet i hus. De har naturligvis ikke kommet plutselig, men det gikk plutselig opp for meg hvor uendelig mye saker jeg hadde. Og jeg har jobbet og ryddet hos andre hvor tingene har tatt overhånd, så nå er jeg nok blitt litt var på at det ikke skal skje her hos oss.

De fleste tingene jeg kjøper eller finner, har jeg en plan med. En fiks ide. Titalls ideer, hundrevis av ting. Hundrevis av ideer, tusenvis av ting. Og det er en plan med det hele. Alt har en ide, og alt dreper hverandre. Ingenting blir ferdig. Så nå sitter jeg her og kaster unna greier. Mer og mer og mer. Flere og flere av ideene blir lettere å innrømme at jeg ikke kommer til å gjennomføre. Ting må bort. Jeg må rydde opp på utsiden, så det kan bli ryddig nok på innsiden til å fullføre de gode ideene.

Frosken i glasset er et eksempel på noe jeg kjøpte for mange år siden. Planen var bare å gjøre det som stod på pakken, og ta bilder og skrive noe artig. Bra plan, sant? Artig for bloggen. Det ville tatt tre minutter. Tre minutter fordelt ut over et par, tre dager. Men dette var seks år siden. Jeg kjøpte den i London, på en tid Londonturer ikke var hverdagskost for en som meg. Nå vet jeg ikke engang hvor mange ganger jeg har vært der siden den turen. Livet går videre. Jeg er ikke den samme lenger. Så hvorfor skal haugen med små og store planer og ideer være den samme?

IMG_0762
En frosk i dag. I morgen… hvem vet?

Pingvinforestillingen er et godt eksempel på noe som faktisk har blitt ferdig. Fordi jeg hadde tidsfrister og andre mennesker involvert. Jeg måtte gjøre min del klart. Og det beviste at jeg kan bli ferdig. Jeg kan komme i mål.

Jeg kaster unna mye nå. Små greier jeg ikke gidder å se på engang. Om jeg ikke vet hva det er, hvordan skal jeg kunne savne det? Krysser fingrene for at den grooven jeg er inne i nå kan holde en stund. Så mye ligger rundt og er kjekt å ha. kanskje vi får bruk for det på skolen. kanskje jeg kan ta bilder. Kanskje noen vil ha det. Kanskje noen vil kjøpe. Den siste der er ikke så dum. Så jeg har blitt medlem av diverse samlegrupper på Facebook. Kanskje noen vil kjøpe noe av det jeg har samlet opp. Det er mye rart her. Og det finnes mye verre samlere der ute enn meg. Jeg må bare ta et tak nå, så slipper jeg det senere. Kanskje.

Tøff tøff tøff

I morgen er foreløpig siste Pingvindag. Da skal vi opptre på Spydeberg barneskole, og Hovin skole der jeg jobber. Det blir ganske interessant å spille foran unger jeg kjenner. Jeg kjenner ikke 1. – 4. klasse best, men noen kjente fjes er det jo. For ekempel han som kaller meg Doktor, som jeg har nevnt, pluss han som ser på Downton Abbey.

Lars kan allerede sangen litt for godt, og etter i morgen kan det umulig bli levelige forhold rundt ham.

Tøff tøff tøff tøff tøff tøff tøff…
Hvor skal pingvinene nå?
Tøff tøff tøff tøff tøff tøff tøff…
Finn frem billettene så!

Og hvor skal pingvinene etter å ha rundet barneskolene i Spydeberg? Hvem vet.

IMG_0754Sjekk forresten det toget jeg fant hos Skrot-Tor i Porsgrunn!