Måned: august 2015

Jeg døste av på sofaen etter jobb i dag. På fjernsynet var det MTV som duret og gikk. Det var Video Awards eller noe og Kanye så ut til å lede an. Det vil si, han stod og snakket om seg selv. Jeg er ikke sikker på om det bare var en drøm, men jeg er ganske sikker på at Kanye proklamerte for verden at han akter å stille som presidentkandidat i 2020. Han innrømte riktignok at han hadde røyket noe bak scenen, men allikevel. Han røret videre i kjent vis til en stappfull sal som hyllet ham. Det virket som om det bare var Taylor Swift som forstod hvor pinlig det hele var. Det er kanskje ikke noe pinligere enn Donald Trump?

Jeg vil du skal ta deg fem minutter å se for deg Kanye som president og Kardashian som førstefrue.

Jeg elsker forresten reklame på nett nå. Endelig har de funnet ut en måte de kan reklamere til meg med saker som er aktuelle i mitt nabolag. Nå skal jeg snart håve inn like mye penger som den britiske stock photo-gutten nede i gata her.

Inspirasjon vokser ikke på trær. Da er det faktisk enklere med google. Spoiler; jeg har Askepottdoruller som et fremtidig prosjekt. Disney altså. Det burde ikke sjokkere dere. Om du ble sjokkert av dette, eller av dorullnisser generelt bør du oppsøke lege. Nok om det. Askepott er langt fra noen favoritt hos meg, men hun er Disney, så jeg føler jeg kan gå god for henne. Altså, hun er jo søt og snill og alt sånn, og historien er jo fin nok, men jeg har skikkelig problemer med den makeoveren hennes. Kjolen er fin nok, gresskaret står på ønskelista, men; Jeg synes det båndet hun har rundt halsen er så blodharry. Kombinert med et slags merkelig hårbånd med innebygd øredobb, og en ganske harry kjerringsveis… nei takk. Da foretrekker jeg fillene hun går med til vanlig. Men dette er jo ikke den viktigste kjolen hennes. Den viktigste kjolen for meg er jo den musene lager til henne på julaften hvert år. Den gamle kjolen til moren hennes, som hun designer litt på for å gjøre den moderne. Og musene og fuglene som syr den for henne. For noen venner. Men ta en titt på den. Har du noen gang virkelig lagt merke til hvordan den ser ut? Det er jo helt krise! Greit at den er laget av mus og fugler, men hallo! Jeg synes stesøstrene hennes gjorde henne en tjeneste da de rev den i filler. Tviler på at prinsen hadde danset med dette her!

Hahahahahahahahahaha. OMG! SE DA! Hadde jeg vært stemora hadde jeg tatt henne med meg på ballet. Så kunne hun drite seg ut der.

Lars var en tur på besøk i dag, han skulle kjøre Sten avgårde med ei bryllupskake. Plutselig så jeg ham komme ut av kontoret mitt som et snikende ullteppe med verdens lureste glis. Han haded gått inn på Facebooken min og chattet med mamma, så hun trodde hun skulle ha med seg fisk til meg i dag. Fin fyr. Det e rikke første gang han faceraper meg og får moren min på kroken. Lars begynte så å snakke om noen som hadde vært lettlurte en gang, antakelig Yngve, for ingen er mer naiv og lettlurt enn ham, men jeg lo ikke så mye av fortellingen hans. Jeg forklarte ham heller at han satt i glasshus.

Så fant jeg frem en gammel blogg der jeg hadde spart på en dialog mellom oss på chatten. Dette er sikkert syv, åtte år siden nå.

(Vi snakket om en side på celldorado der man fyller inn navn på seg, sin elskede og telefonnummeret for å finne ut et eller annet, og så får man plutselig et abonnement der man blir bombardert med søppel på mobilen. Det florerte av sånt før. Sikkert fremdeles, men vi ser ikke reklamer for det hele tiden. Det er litt som de sidene på Facebook nå, der man skal finne ut hvem som er din tvilling, hvem du skal bo sammen med, hvilken film som er basert på livet ditt og sånt tull. )

(for noe piss)

Sebastian sier:
120 kr pr uke??? (jeg kjenner jeg fremdeles er litt sjokka over hvor dyrt dette dritet var)

Lars sier:
er ikke det digg?

(mens vi snakker om noe annet taster jeg inn hans navn og hans telefonnummer på siden)

Lars sier:
jeg fikk sms nå

Lars sier:
hva faen

Lars sier:
jeg skrev jo ikke inn nummeret mitt

Sebastian sier:
merkelig

Sebastian sier:
er nesten som om noen andre skrev inn ditt nr?

Lars sier:
jeg skrev noe 555 tull

Lars sier:
så sto det at det var feil nummer

Sebastian sier:
de skjønner når du tuller vettu

Lars sier:
men da kan de ikke sende noe til mitt virkelige nummer

Lars sier:
noe er muffins

Sebastian sier:
de veit hvem du er

Sebastian sier:
duh duh duuuuuuuh

Lars sier:
jaaaaa

Sebastian sier:
du er dum du Lars

Lars sier:
hva skal jeg gjøre?

Sebastian sier:
du bør melde deg inn

Sebastian sier:
de veit hvor du bor

Lars sier:
ok

Sebastian sier:
du vil ikke våkne med et hestehode i senga

Lars sier:
nei

Lars sier:
faen nå sendte de det samme en gang til
HVA FAEN!!

Sebastian sier:
send slutt til 2422

Lars sier:
trenger jo ikke det

Lars sier:
jeg må jo sende kode for å melde meg inn

Sebastian sier:
gi meg den koden

Lars sier:
46988

Sebastian sier:
ga du meg faktisk koden??

(Ingen poeng til den som gjetter hva jeg gjorde med koden. Så går det litt tid)

Lars sier:
jeg fant et bra forum

Lars sier:
der står det hva de fikk til svar fra de folka etter at de sende mail til dem

Sebastian sier:
men du

Lars sier:
ja

Sebastian sier:
du skjønte at det var jeg som skrev inn ditt nummer ja?

Lars sier:
gjorde du det?

Sebastian sier:
les det jeg skrev til deg rett etter at du fortalte meg at du fikk melding av dem

Lars sier:
omg

Lars sier:
ellers?
hva gjør du utenom å terrorisere kameraten din?

Sebastian sier:
jeg blogger om da jeg terroriserte kameraten min

Det ble mye løst og fast i dialogen da vi spiste middag og kaffekos med Yvonne i kveld. Kjekt å få oppdatert seg om mine tidligere elever har det fint etter at de forlot meg for over ett år siden, men selv om hun er tidligere kollega/mor til tidligere elev ble det vel mest snakk om annet. Hun var jo også min læremester i emojis, så nå kunne jeg gjengjelde tjenesten ved å få henne hektet på gif-tastaturet i facebookchatten. Endelig kan jeg takke henne for at hun lærte meg å bruke hjerter og jordbær, i tillegg til vanlige smileys.

Da samtalen kom inn på biler falt jeg dessverre litt ut til Yvonnes fortvilelse. – Har du ikke hørt om Ford, spurte hun. Det er klart jeg har hørt om en Ford, men jeg har hørt om Susanne Sundfør også jeg, men det vil da vel ikke si at jeg vet hva det er for noe.

Vi spiste sushi og avsluttet med grusomme vafler på Nom på Ski storsenter. Vaffelen var ikke direkte ny, dessuten luktet og smakte den litt ost, så jeg lurer på om de faktisk bruker vaffeljernet til ostesmørbrød også. Terningkast: styr unna. Samtaler med Yvonne derimot, de kan anbefales uansett.

Skjønt ideen om ostevaffel bør kanskje utforskes?

Det viste seg nemlig det at dersom man står sammen med andre som også har en ganske dyp stemme, så er det ikke så ille å synge som man kanskje skulle tro. Så i dag har det slett ikke vært så dumt. Slett ikke.

Men da de introduserte bevegelser sa vi nei. Nei takk.

På vei hjem etter en lang dag på jobb,  fant vi ekstremsalg på Ski Storsenter. En blanding av trøtthet og at jeg i lang tid har hatt behov for nye klær, mange nye klær, endte med at jeg kjøpte nye klær. Mange nye klær. Jeg hater å kjøpe nye klær, spesielt delen med å prøve dem, men jeg elsker salg. Jeg setter nemlig pris på å ha fine klær, men anskaffelsen er en trang fødsel. Mye på grunn av lommeboken. Så når man kan kjøpe ekstremt billige klær på Moods of Norway, Bertoni og Superdry, for ikke å snakke om latterlig billig på Dressmann, da får man kaste seg rundt og bytte ut garderoben.

Så får jeg heller sulte en måned eller to. Da passer vel uansett klærne bedre også.

I was walking in Memphis. I was with my feet and a feet on a feet… What?
Er det mulig å høre teksten på den sangen? Er det noen som kan den? Er det en tekst å den. Jeg mener hele veien gjennom, ikke bare på de enkelte partiene med regn og det gospelkoret.
Lars og jeg synger mye i bilen for tiden. Det er ikke alltid rett tekst eller melodi, men jeg har lært at det viktigste i verden er å synge, enten man liker det eller ei. Så vi synger.

Og nå sitter jeg og skroter ned forlag til musikk til morgendagens engelsktimer. Overraskende få fengende sanger som tar for seg is, am og are, altså. Men en av dem har satt seg fast på hjernen nå, så jeg tar det som et tegn.

Se, Lars, det er ikke feil, det er freestyle!

Det regnet så mye i går at jeg tenkte det måtte være ferdig. Er det ikke slik det funker? Jeg ble i alle fall veldig overrasket da jeg stod der med bare en tynn genser og skulle ha bussvakt i en halvtime. Heldigvis hadde Lars en jakke og slik jeg ser det er alt hans mitt, om ikke vice versa. Dessverre kan jeg ikke låne et nytt hode på tunge regnværsdager, for jeg blir helt ubrukelig.

På den positive siden begynner jeg å utvikle en egen strek på Draw Something-appen. Det er både litt trist og fint på en gang at jeg blir mer fornøyd med det jeg greier å tegne med en pølsete pekefinger på en liten skjerm, enn hva jeg gjør med ordentlig utstyr.

Jeg har knapt ord for hvor meget jeg gleder meg til NSB får i gang togene til Spydeberg igjen.

Nuff said.

Er det noen man kan klage til? Noen må gå! Helgen kan ikke være over allerede, det er matematisk umulig.
Og hva har jeg fått utrettet? Nesten ikke noe. Jeg har knapt sett filmer eller serier engang. Jeg har bare sett fem episoder Once Upon a Time, tre episoder Dr Who, filmen Hot Wet American summer og alle seks episodene av serien med samme navn, jeg har sett en dokumentar om menn som drar til Ukraina og finner seg kone, en om menn som ønsker å vinne Miss Gay America, en tulledokumentar om deltakere til et hundeshow, American Screm; om amerikanske halloween-entusiaster og en forferdelig dårlig dansefilm som heter 1 Chance 2 Dance. Og den filmen fra i går da, om båten og bananen. Og en episode Bobs Burgers.

Også har vi hatt besøk i dag, med grilling, spill og gode greier.

Og jeg har laget seks dorullnisser.

Neste helg får jeg finne på noe. Famous last words.

Beklager at det kanskje ble litt kjedelig blogg i dag. jeg får avslutte med en oppskrift jeg fant på nettet.

For en drømmelørdag. Jeg har fått hjemmelaget pizza på god gammeldags vis, noe som er nesten like bra som frossenpizza, dersom nostalgi er det vi er ute etter. Etterfulgt av potetgull med Holiday dip. Jeg trodde aldri jeg skulle finne noe som smakte bedre enn potetgull med Holiday dip. Så dukket Spicy Holiday opp. Mamma mia!

Dessuten fikk jeg drikke Cola Zero til. Cola Zero er egentlig best nås man er sammen med Lars, for han blir lit høy av akkurat den brusen, men han ville være med sin egen familie i dag. Heldigvis har vi et godt alternativ, nemlig Cuba Gooding Jr. Han er riktignok ikke like morsom, men han er brunere så det veier litt opp. Dessuten har han ikke peil på å velge ut gode filmer å spille i, og i kveld hadde jeg lyst til å se en skikkelig dårlig film. Hello, Cuba!

Boat Trip handler om to ekstremt heterofile fyrer som havner på et gay cruise på hysterisk vis. Så skjer det masse hysterisk artige ting som aldri ville skjedd i virkeligheten og som aldri burde skje på film. Filmen er laget av folk som aldri har møtt homofile, svensker, bananer eller damer før. Muligens har de heller aldri hatt en normal samtale før. Litt usikker på om de har gått filmskole.

Men Holidaydipen var nydelig.

Denne plakaten forteller deg alt du trenger å vite om filmen 
(bortsett fra at hun damen hadde ikke noe med bananen å gjøre).