Måned: juni 2015

Flukten fortsetter

av sebolas, lagt ut på Blogg

Fra disse escaperommene altså. I dag ble vi låst inne i et rom i Oslo. Quaint World heter det. Kan anbefales. Vi hadde en time på oss, men på et tidspunkt låser jeg opp en dør og ser en mann rett inn i ansiktet og spør; «What? Did we make it?» og han nikker. Det var litt lett.

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 21.35.08Men neste gang skal vi en tur med en tidsmaskin, og det gleder vi os til. men det blir ikke alene. Alle vet man trenger partnere når tidsmaskiner er inne i bildet.

Apropos. Jeg sendte Sten videre til noe sosialisering, mens jeg selv dro hjem til mer Dr Who. Det var vel en grei deal.

Torsdagskapitlet til boken min landet endelig i går. Jeg er veldig positiv til fredagskapitlet. Spent på lørdagen. Søndagen? Vel, det får vente til jeg ser hva som faktisk skjer på lørdagen!

Sommerferien fortsetter

av sebolas, lagt ut på Blogg

Klokken 12 i dag oppdaget jeg at jeg hadde sett ferdig alle episodene av Orange is the new black. Jeg la også merke til at jeg hadde laget både Aladdin og Sjasmin i dorullnisser. Jeg var ikke, er ikke, helt sikker på hva jeg skal gjøre med dem og om jeg begynne rå bevegemeg bort fra det jeg egentlig tenkte med dorullnissene. Men de er fine da, jeg er fornøyd med alle Disney-dorullene. Men jeg ble altså usikker på hva jeg drev med. Var dorullnisse-humoren helt borte, nå? Hadde jeg blitt til en rar gammel tante som lager Disney-prinsesser av doruller?

Da slo det meg.

Jeg hadde fått den merkelige følelsen jeg alltid får i sommerferiene. Den «Hva i helsike er det jeg gjør med dagene mine»-følelsen. Så jeg rev meg løs fra skjermen og grep en bunke tegneserier og la meg ut på terrassen i solen og leste og drakk brus. Så kom Sten hjem og vi grillet og etter det inviterte naboene seg over på besøk og så ble vi kjent med dem over noen kopper kaffe. Innen den tid var den følelsen helt borte. Og i morgen har vi planlagt en tur til et escaperoom i Oslo, det gleder jeg meg veldig til.

2015-06-23 23.42.35Det finnes verre ting å fylle sommerferien med enn tegneserier.

Nå er jeg på plass foran skjermen igjen og jobbe rvidere på boken min. Den er bygget opp etter en uke, og torsdags-kapitlet har en litt trang fødsel. Målet er å få den ferdig i kveld, for jeg gleder meg til å starte på fredagen, men jeg skal ikke begynne der før torsdagen er unnagjort.

Og dorullene? De er jeg fortsatt litt usikker på. Pocahontas fikk veldig positiv tilbakemelding, så kanskje det er det folk vil se mer av. Om ikke, lærer jeg i alle fall mange nye knep og får ideer til hvordan mine egne figurer kan se ut når det nærmer seg julekalender-tid.

Jurassic World

av sebolas, lagt ut på Blogg

Nanana NA NA
Nanana NA NA
Nana NA – Na-Na-NA

Vi var på kino i dag og fikk med oss Jurassic Park 4, nei beklager, det vil den vel ikke hete, den heter Jurassic World og det later til at den helst vil at vi skal glemme at det finnes en toer og treer. Den første halvtimen er veldig meta. Karakterene snakker om hvordan folk er lei vanlige dinosauruser, og at de må finne på noe nytt. Oversatt; folk likte ikke oppfølgerne til Jurassic Park, vi må lage noe helt annet.
Spoiler alert. vage spoilere kan og vil dukke opp i teksten.

Når den første filmen kom ut på nittitallet ble hele verden imponert av effektene. Historien var sekundær, men den fungerte også veldig bra. Vannglasset, toalett-scenen og «clever girl» er ikoniske scener. I dag er publikum ganske bortskjemte når det kommer til spesialeffekter. Det kan ikke lenger bære en film. Og det er ganske tydelig i Jurassic World.

Misforstå meg rett, den er artig. Høy popcorn-faktor. Men jeg tviler på at den kommer på favorittlisten til noen over 12 år. Handlingen er enkel og grei. Jurassic Park er endelig blitt en realitet, den heter bare World for Park-navnet var litt belastet, slik som Hammond i originalen hadde sett for seg. Men for å holde besøkstallene oppe må de stadig finne på nye ting, og nå har de gen-mekket en ny type dinosaurus. En «større, kulere» med flere tenner.» Høres det kjent ut? Javisst. Hollywood. Få inn to unger som har gått på Spielbergs teaterskole for overdramatiske barn, og to personer som er så fundamentalt forskjellige at de bare må bli et par og du har sommerens blockbuster. Kanskje.

Den mangler de helt store høyepunktene, og kunne hatt godt av en del flere vitser. De vitsene som er der fungerer godt, spesielt kontrolltårnmannen Larrys forsøk på et romantisk øyeblikk. Det er flere småkule dinosaur-scener naturligvis, men de finner ikke akkurat opp kruttet. Kanskje med unntak av Seaworld-scenen, den fungerte godt. Kilte litt i magen. Klimakset på slutten fungerer også bra, men resten av slutten er bare rar.

Spoiler: Hva skjedde med T-Rex? Seriøst? Burde de ikke fanget den? Var den på et eller annet vis ikke lenger farlig? Og raptoren? Ikke slå av lyset på pulten din, Larry, du har fremdeles en jobb å gjøre. Dessuten er det dumt å slå av alt lyset før du går for du kommer til å snuble i bare alt!

Til de illsinte feministene som raser mot at tante Claire løp i høye hæler og var en stereotyp, ubrukelig karakter som bare spiller annenfiolin til Owen; hvilken film så dere på egentlig? Så dere bare på skoene hennes? Fy. Hun er jo den mest bad-ass kvinnelige karakteren siden Hit-Girl!
Spoiler: Hun redder alle. Japp. Først redder hun Owen, så redder hun …vel, ikke verden, men alle på øya i alle fall. Owen er ganske ubrukelig. nei, han er jo ikke det, for han er veldig flink med dyrene, men han knerter ikke en eneste dinosaurus, og det var tider i denne filmen da det var veldig nødvendig. Vent, kanskje han tok noen av de flyvende? Ja, det gjorde han sikkert. Men Claire fikset det meste.Hun vinner neppe prisen for årets tante, men de ungene var jo helt ubrukelige allikevel. Gi meg heller Tim og Lex.

Terningkast: Artig

1775Det var ikke bare jeg som tok Hitchcock-referansen?

Pingviner og tog

av sebolas, lagt ut på Blogg

For en deilig dag. Siden det er ferie var det lett å stå opp tidlig. Av sted dro jeg for å jobbe litt. Denne gangen på en konsertforestilling jeg skal ha med tre blåsere. Musikken er komponert rundt en historie jeg har skrevet, og det er skikkelig imponerende å høre på. Både musikere og komponist er fantastisk dyktige og jeg er så glad for at jeg får være med på dette. Musikerne ønsket å lage en forestilling og trengte en historie, og spurte Sten om han kjente noen som likte å skrive. Resten er historie.

Historien handler om tre pingviner som drar ut i verden fordi de er lei av hvitt og kaldt.
Vi håper på å få dratt rundt med forestillingen og opptre for barn opp til tredjeklasse. Jeg lager også et pedagogisk, kreativt opplegg som lærere kan jobbe med i etterkant av forestillingen, dersom vi skulle være så heldige å bli snappet opp i Kulturell Skolesekk. Noe vi burde bli, for denne forestillingen blir bra.

Målet er også at dette skal bli en barnebok, men historien i boken og i forestillingen er ganske forskjellige. Moralen er det samme og de opplever mye av det samme, men bok og forestilling er såpass ulike ting, at mye blir ulikt allikevel. Det er veldig spennende å jobbe på denne måten, der den samme historien fortelles på ulikt vis.

Det var deilig med et lite avbrekk fra å sitte på dataen min og skrive på den andre boken. Senere på kvelden har jeg lært Sten å spille både Kubb og Boccia.

Ah… deilig med tusen dager ferie!

10461321_701780289907212_8123664138818716043_nPasser jo bra å jobbe med pingviner nå som det er pride-uke også.

Dorullnisser på charter – Hotellfrokost

av sebolas, lagt ut på Blogg

CharterFrokost

«Vi er endelig fremme i deilige Syden. Hotellet er rent og pent, men pressen på rommet får heller ikke grilldressene våre slette og fine. Språket er lett å forstå her i Syden. Det minner veldig om det de snakker på Systembolaget i Strømstad. Frokosten her er fantastisk. Vi har heller ikke glemt at det er lov å kose seg litt når man først er på ferie, så her er det lov med paraply inne til frokost.
Skriver mer snart.

Kjersti og Kolbjørn»

Dagens dag

av sebolas, lagt ut på Blogg

[Cue intro]

Dette er sebolas.com, og her er høydepunktene fra dagen i dag.

Etter å ha blitt hjernevasket av TV-shopkanalen Tvins, under et opphold i Gøteborg, mottok Sten (36) og Sebastian (34) i dag en pakke som inneholdt damprengjøreren H20X5+, et navn som ikke ble forkortet i raklamen, men heller ble sagt med stor hyppighet som nærmest minnet om hypnose. Reklamen lovet at skitt og møkk skulle bli blåst vekk, og paret vile forsøke seg på både den forsømte markisen over terrassen, men også stekeovnen. Stekeovnen ble vist i reklamen der skitten formelig rant av glasset i døren. Markisen var mer et artig prosjekt for å bevise hva denne maskinen faktisk kan gjøre.
– Noe vi fremdeles er usikre på, legger Sebastian til. – Stekeovn og markise var ikke to av tingene den dugde til, og vi er glade for at det er 30 dagers åpent kjøp. Takk, Tvins.com.
2015-06-25 11.47.28

I et senere prosjekt i dag har Sebastian (fremdeles 34) begynt å rydde i husets skuffer. Slik skjer når man har ferie og egentlig har planer om å jobbe med boken sin, hevder Sebastian.

[Cue outro]

20 år senere

av sebolas, lagt ut på Blogg

Jeg kjente hjertet hoppet over et par slag i stad da jeg oppdaget at Pocahontas har 20-årsjubileum. Men når jeg tenker meg om var jeg ganske ung da den kom, så det gir egentlig litt mening når jeg tenker meg godt om. Men sjokket kom uansett. Så for å jobbe meg gjennom sjokket over hvor gammel jeg faktisk er måtte jeg lage en dorullnisse i anledning jubileumet.PocahontasJeg har alltid likt Pocahontas. Jeg har alle samlekortene, de fikk jeg på gamlemåten, ikke noe internett. Jeg hadde alle samlefigurene. Alle dukkene, Alle Disney on Ice-lekene og mye mer. Jeg holder jo på slik fremdeles, så akkurat dette forteller ikke noe om alderen min. Det at historien ikke stemmer så veldig med den sanne fortellingen er ikke så nøye for meg. Jeg foretrekker artige dyr, magiske kompass og snakkende trær fremfor en hvilken som helst historie fra virkeligheten.

Tror jammen aldri jeg har blitt truffet såpass hardt av Så Gammel Jeg Er-toget. Hva får deg til å føle deg gammel?

Typisk Lars

av sebolas, lagt ut på Blogg

– Hei, sa Lars da han ringte. Er dere opptatt i morgen?
– Nei, svarte jeg, vi var jo ledige stort sett hele dagen.
– Har dere lyst på middagsbesøk?
– Sten, har vi lyst på Lars og Solena til middagsgjester i morgen?
– Jada, svarte det fra stuen.
– Ja, det blir hyggelig, sier jeg inn i røret.
– Fint, svarte Lars selvsikkert. Da kommer vi i sekstiden. Mamma, svigermor og svigerfar blir også med.
Så la han på.

Historien er en smule overdrevet, men ikke mer enn en smule. Kortet ned litt kanskje. Og det er så hyggelig med gjester. Og så deilig at folk tør å invitere seg selv. Jeg håper det blir mye av sånt fremover nå som de også bor i Ski. At man kan ringe på uanmeldt hos hverandre og komme inn på en kopp kaffe. Aktiviteter som legges i mappen merket «Småbyidyll».

2015-06-21 19.13.41 HDR

 

Apropos: Her er et bilde av Sten som ble venner med ei due i Gøteborg.

Retur

av sebolas, lagt ut på Blogg

I dag går turen hjemover. Med tusen kosedyr og enda mer ostepop. Vi har hatt en mer aktiv tur til Gøteborg enn vanlig. Vi har ikke gått så mye i butikker, men foruten Liseberg har vi vært på en fotoustilling, som var veldig bra. Den het Framing Bodies, og anbefales om du er i byen. Det er portretter tatt på ulikt grunnlag, av ulike mennesker og skjebner. 

Resten av galleriet var fyllt med gamle malerier, skulpturer og installasjoner. De var ikke like interessante. Sten syntes det var gøy å se kjente malerier på ånkli, men jeg syntes det var morsomere å lese det pisspreiket som stod ved siden av. En installasjon var et bordtennisbord malt hvitt. Racketer og baller lå på en hylle, så det var bare å sette i gang om man ønsket. Teksten ved siden av fortalte at dette verket utforsker sportens regler, og ofrer, samtidig som den undersøker lagånd og spilleglede…eller noe sånt. Det blir så dumt at det knapt kan beskrives. 

Etter dette ranet vi en bank. På Gøteborgs escaperoom skulle vi nemlig ta oss inn i en bank og stjele en diamant. Med tre minutter på overtid klarte vi det. 

Resten av dagen gikk med på å geocache. Jeg har krøpet under en bru og gravd i bed, grafset inni en flaggstang og befølt en statue av Charles Lindberg, bare for å finne nye poster.  

      

Også fant vi bubbies! Deilig innpakket is. Vet ikke hva det var helt, men det var godt. Minnet om litt seig marsipan rundt isen.  

 

Grabba Elsa

av sebolas, lagt ut på Blogg

…död eller levande.

Alt var stengt i Gøteborg i går. Det virket i alle fall slik. Så vi booket om, og tok turen til Liseberg i går i stedet. Hverken Sten eller jeg er noe for karuseller og opp-og-fort-og-rundt-og-rundt, men vi liker alt det andre. Derfor går vi alltid hjem igjen med en god del bamser. sten er god på skeeball og jeg er ikke så dårlig på jukeboxen. Derfor har jeg med en stor haug småfrosker og han stiller med en større haug alien-blekkspruter det står bananas på. Men i går oppdaget jeg at det var kommet en ny kanin. Før har man bare kunnet vinne gutten og jenta, og de har vi, men nå hadde de også bamser av den hvite med ulike øyefarger. Det ble dagens mål, vi skulle ikke derfra uten den. Jeg trodde i alle fall at det ble dagens mål, men det var før jeg oppdaget grabbemaskinene fulle av Frozen-bamser. Desverre var det ikke bare jeg som oppdaget dem. Jeg har aldri stått i så mye kø ved grabbemaskinene. Det virket som om hele Liseberg skulle ha en Elsa, Sven eller Olaf. jeg skulle ha en Elsa eller en Sven, og ville ikke gå før det. Helst Sven. Rundt maskinene stod det alltid mange og fulgte med. Hver gang den glapp bamsen sukket, stønnet og uffet folk. 

Etter flere timer og en skummel sum svenske kroner hadde jeg fremdeles ikke klart det. Den lille drittungen og mora hans som to ganger snek foran meg i køen hadde armene fulle. Flere unger gikk hylende, slående og sparkende fra maskinen tomhendt. Det var allikevel på tide å gå. Vi hadde hatt det hyggelig, spist deilig mat og vunnet masse bamser. Min nye nemesis, grabbemaskinen, som en gang hadde vært min allierte i jakten på tøydyr, fikk vinne denne runden. Det hjalp lite hvor godt grep det så ut til at den hadde på bamsene, de glapp ut av kloa før den nådde målet uansett, og det var likt for alle. De med armene full må ha brukt latterlige summer. Slik som jeg.
Men er man fiksert nok på noe… 
Jeg gikk forbi en av maskinen på vei ut. Og jeg måtte. Jeg kastet inn en neve tiere og grabbet i vei. Og Sven ble stadig kastet nærmere hullet. Men han glapp stadig. Til slutt hang han med hodet oppi hullet, men ville ikke ned. Så begynte jeg å grabbe rumpa hans og han vippet stadig nesten oppi. Fantastisk frustrerende. Damen bak meg prustet og peste og håpet jeg snart gikk, så hun kunne tippe ham over kanten. Det måtte ikke skje. En ny bunke tiere inn i maskinen. 

Vipp. Vipp. Vipp. 

Pust. Pes. 

Vipp. Grabb. Velv. 

Pruste. Gispe. 

Vippe. Vippe. Tippe! 

Sven ga opp kampen og deiset nedi sjakten. Lampene blinket. Det ulte. Alle kunne se at jeg var en av dem som hadde klart det. Jeg tror folk klappet og jublet og bar meg på gullstol, men det kan ha vært mest i mitt eget hode. 

   

 Jeg har drømt om Elsa i hele natt…