Hva skal du i ferien?

Ingenting.

Et av godene ved å være lærer er å ha tusen dager ferie. Eller avspasering, som man jo skal si. Jeg foretrekker å kalle en spade for en spade, og tar tusen dager ferie, midt på sommeren, når været er som best. I går satt jeg og lyttet til regnet hele dagen foran macen og planla engelskundervisning, før jeg gikk over på å skrive om Grease, slik at neste års syvende trinn kan sette det opp. Selv er jeg langt i fra en fan av filmen Grease, selv om jeg synes sangene er veldig bra. Filmen hadde jeg bare sett en gang tidligere, og det er mange år siden, så jeg måtte snurre den i gang en gang til i går.

Grease ja. Der er det ikke mye handling? Etter to timer med å lete etter en slags rød tråd mellom et kjærlighetsforhold man ikke helt skjønner hvorfor har oppstått i det hele tatt, og en som knapt nok rekker å komme inn på beauty school før hun blir kastet ut igjen, og Sandy som sitter i en hage og dypper rosa papir i et barnebasseng da føler filmen at det er på tide med et siste lille pek, og lar bilen deres fly avgårde inn i solnedgangen.

Det er ganske grov dialog i Grease la jeg merke til, der jeg satt og oversatte til kidsa. Det er ikke mye sex igjen altså, ikke røyking og drikking heller, nå som det har gått gjennom mølla et par ganger. Så får vi se hvordan Grease blir med en gjeng ungdommer som faktisk ER mors beste barn.  Sangene får bli som de er, på engelsk, for den norske oversettelsen gjorde meg fysisk dårlig. Så selvom jeg egentlig synes at man skal synge og snakke på samme språk i en musikal, får dette bli unntaket. Det syvende vil sette opp blir en blanding av filmen, den originale sceneversjonen og mitt eget hode.


Ellers er jeg nå her i Askim i ferien, men det er ikke så ille det, jeg har jo nok å ta meg til. Dessuten har vi faktisk booket hytte i august, og skal returnere til Ullared. Trine og jeg. Gleder meg som en gal! Videre har jeg hengt opp en treningsliste på døra mi, og jeg er ikke så verst på å gjennomføre heller. Ikke så langt! Der henger det også en liste med bøker jeg skal få somlet meg til å lese de neste ukene, og litt andre greir jeg bør gjøre.

Jeg elsker lister. De er så enkle å forholde seg til. Litt struktur til et ellers ustrukturert hode. Derfor ble jeg så glad da dette dukket opp på facebooksiden til (Vi som liker) Kunstkilden:

Og det har jeg tenkt til å bruke juli på. Og tegningene vil jeg legge ut her, hver dag, med mindre jeg er i Ullared, og det er jeg jo ikke, for det er i august. Så da ses vi i morgen til den første tegningen, med mindre jeg nok en gang har rotet med hvilke måneder som har 30 dager, og hvilke som har 31.

Drømmeslottet

Hei og velkommen til første episode av

 Tusener på tusener har skrevet inn og klaget, og ja jeg hører på dere, mine nydelige undersåtter, jeg forstår at det er på tide å blogge igjen, det behøver jo ikke bare være julekalender og påskekrim her. Jeg ser jo også en god del bra filmer. Gjerne av Wam og Vennerød, og i dag har tiden omsider kommet for en subjektiv analyse av filmen «Drømmeslottet».

Drømmeslottet er del to av trilogien «Sangen om den knuste drømmen» hva nå det vil si. Jeg har sett del en, og kan ikke si at jeg så noen klar sammenheng, men nå er ikke jeg så politisk engasjert heller, det er mulig det var en del som gikk meg hus forbi. Jeg håper egentlig det.
Men det var mye som ikke gikk meg hus forbi.  En sprell naken, dansende Lasse Lindtner og en litt mindre naken, men desto mer kopulerende Mari Maurstad er bilder som for all fremtid er brent inn på netthinnen min.

Fun fact: Jeg har alltid tenkt at Lasse Lindtner barberer seg på dette bildet.
naken Tango var ikke engang en av teoriene mine
Filmen åpner med at «Janemann har tømt hele pilleglasset», og må til sykehuset for å pumpes, før vi så glemmer hele den hendelsen og aldri snakker noe mer om det i løpet av filmen. Det er riktignok ikke det pussigste, jeg synes det er mer rart at «Janemann har tømt hele pilleglasset» ikke har gått inn i historien som et mye gjengitt Wam og Vennerød-sitat. Jeg vil gjøre mitt ytterste for å snu den trenden.

Janemann er kanskje åtte år, og ungen til et av de tre parene som bor i kollektivet de kaller Drømmeslottet. Spør meg ikke om hvem han er sønnen av, for det er så mange folk i det huset, og foruten å dele en merkelig stiv og lite troverdig måte å snakke på, deler de etter hvert også på hverandre, og Jannicke må til stadighet minne meg på hvemses som er hvemses. Ikke snakker de stort mer om denne Janemann heller. Det er en bror der også, til en eller annen. Han er visst nazist, men jeg kan ikke helt miste følelsen av at det er han som er den egentlige helten i filmen, og det er jo litt trist. Kanskje han ikke er nazist? Han rasper i alle fall gulrøtter som en gal, mens han brøler ut at han hater dugnad. Som om ikke det var nok har han en hullete bukse med hakekors, men det er mulig at han bare er en hissig hinduist. I kollektivet drikker de sjokolademelk fra mugga og får ta på så mye syltetøy de vil på vaflene.

Filmen starter idet ettårsjubileumet for innflytningen er nært forestående. Det er i alle fall det det står på coveret, men i virkeligheten er det vel en god stund i forveien? Hun ene rekker å bli skikkelig gravid i alle fall. De pusser opp rommene i kollektivet og kvitter seg med alt som virker borgerlig. De er veldig i mot det borgerlige, alt det borgerlige skal vekk. Men det er ikke så lett å skjønne hva de mener er borgerlig, og jeg tror ikke de er helt enige selv. Mulig er det konseptet med filmen, jeg innser det nå.

Den ene hovedpersonener en lærer som er litt vel begeistret for den ene eleven sin, en annen er politisk klovn for barn,  en er feministisk journalist og skriver om kjøp og salg av sex, en er psykolog og horekunde og det er klart dette må gå galt. Hva de to siste arbeidet med aner jeg ikke, men alle får plass i badstuen sammen, og siden det er en norsk film er det ikke noe vits i å ikke vise alt.

Hvordan en politisk klovn for barn ser ut?
Her ser du to!
Plutselig er det dagen for festen, og inn kommer en borgerlig kusine som ikke vil avbildes og Anders Hatlo som en prest med hareskår og en hemmelighet jeg aldri helt føler jeg knekker. Han var vel ikke prest heller.Festen går over styr, som den alltid gjør hos Wam og Vennerød, og brått er vi der med den nakne Lindtner, frivolske Maurstad og ABBA i bakgrunnen. Snart har vi den høygravide og døddrukne kona til en eller annen spyende i et badekar mens sistekone ut hugger opp ektesengen og sin egen legg.

Syferdighetene overgår grammatikken til barna som lager dukkeversjoner av sine farer og morer

Dagen derpå innser de at de kanskje ikke bør bo sammen, men enda viktigere oppdager de at de med sine 1 million kroner i sammenlagt årsinntekt, faktisk er en del av borgerskapet. Barna i huset syr seg en mamma-dukke og en pappa-dukke, før den politiske klovnen føder en unge idet barnets far skyter seg selv i hodet mens han ser på grisefilmer. Nazisten og en venn av ham tar de små med seg til et nytt hus de har pusset opp sammen. Jørn Hoel synger at han har en drøm, rulleteksten starter og vi sitter igjen og lurer på hva i all verden det er vi har sett.

Terningkast 6 

Ekstramaterialet er nesten like underholdende. Det er en rekke intervjuer med diverse folk som ikke har noe som helst av interesse å fortelle oss, selv om intervjueren virker underholdt. Juvelen i pølsa her er nok allikevel skuespiller Jorunn Kjellsby, som selv etter alle disse årene er rasende på de dårlige kritikkene filmen fikk, og selv ikke nå i etterkant later til å se hva hun faktisk har vært med på å lage.

Er filmen bra? Mjæh. er det underholdende? Så absolutt.

Så bli med meg på prosjektet mitt og informer alle du ser om at «Janemann har tømt hele pilleglasset!»