Tove Jansson

Alle som kjenner meg vet at jeg er hodestups fan av Tove Jansson, og nå når Mummitrollene er 75 år og bursdagen til Jansson blir flaggdag i Finland må jeg jo markere det. Ingenting halvveis. Så sommeren er brukt på å lese de gamle mummibøkene igjen (for det er de gamle som gjelder, ikke se for deg at jeg leser bildeboken Lille My møter ei ku) , brukt x antall feriepenger på leker fra Japan, og Dorullnissene har blitt en liten familie større. Ikke bare det, men nå kan du også lage ditt eget mummihus av dorull. Skriv bare ut dette bildet i A4-format, klipp, lim og lek. Passer supert til figurene fra mummi-sjokoladeeggene, som du jo helt sikkert har samlet opp, akkurat som meg. Det kan være lurt å lime delene på et ekstra ark for å stive opp, spesielt verandaen. Søylene kan også støttes opp med fyrstikker.
Mummihus-dorull
Gudbedre så få Snusmumrikker jeg fant. Hattifnattene derimot fikk jeg seksti av. Ok, de er tre på en, men tjue er fortsatt mange. Passer forresten også godt til figurene fra julekalenderne. Jeg har, heldigvis, flere igjen av bøkene om mummitrollet, og store planer om å lage et lite, men skikkelig, mummihus, så denne høsten kan bare komme.
Janssons bursdag er i morgen, 9. august, så bare sett i gang med forberedelsene du også.

117530099_795546104549433_5161274140197717991_n.jpg

Regn, regn og Harry Potter

Joda, oppussingskjøret går. Men det går sakte og er mye smågreier som tar mye tid. Lars sager til små stykker av en vegg eller noe. Jeg pusser på noe greier. Lina fjerner noe tapet. Vi henter en puff. Så må vi hente sandpapir. Så er sandpapiret feil. Så henter vi nytt sandpapir. Det er også feil. Kunne like gjerne leid en hytte utenfor Jula om det allikevel er der vi skal være i sommer. I går gjorde vi ikke annet enn å kjøre frem og tilbake til jula og Kolbotn og Oslo.

Kjedet meg på Jula, så jeg hjalp Bjørg Eva å se etter ny kaffetrakter

Men noe skal en ha å gjøre for å fylle tiden til denne patetiske unnskyldningen av en sommerferie. Ikke to sammenhengende dager med sol. Det er spesielt. Glad i regn jeg altså, men det får være måte på.

Elv her, liksom.

Men så dukker denne dagen opp. Harry Potter bursdag. Japp, den guttungen fyller 40 før meg. Det er noe jeg trøster meg litt med. Så i dag feiret vi i Harry Potter-lauget. Vi deltok på quiz med Hasse og Thope, og jeg hadde laget en vrien Kahoot til de andre i lauget. Lina kom på besøk og jeg pynta pc-en før quiz. Hun hadde på HP sokker og jeg serverte marsipankake.

Da sten kom hjem hadde han kjøpt en McGonnagal dukke til meg, så denne feiringen ble enda litt mer ordentlig enn jeg hadde sett for meg. Om dette er det jeg får til Harry Potter 40årsdag, tenk hva jeg får til min egen? Han har lagt lista høyt nå.

Jul i juli

Det er ingen god grunn som jeg kan skjønne til å ikke feire jul, bare fordi det er midt på sommeren. Så vi dro frem juletreet og julseserviset og ba inn til feiring av juliaften i går 24. juli. Vi handlet inn klementiner, rosenkål, og både surkål og rødkål. Sten hadde til og med funnet ut et sted som solgte svensk julmust og bestilt en hel kasse. Jeg fant en flaske gløgg da jeg ryddet i skapene til Lars, så det serverte vi som velkomstdrink. Vi serverte tunfikstek, som jeg pleier å spise til jul, sammen med vegisterkaker og poteter. I bakgrunnen gaulet Mariah Carey. Pepperkake Bertil, den som mangler et bein vet du, han har kommet i sommerutgave. Smaker høgg, men den var jo som skapt til et arrangement som dette. På bordet stod julegodter jeg også hadde funnet i skapet til Lars, og jeg hadde lagt ut julehefter. Sten hadde på seg julevesten sin utenpå t-skjorta og jeg hadde jul i juli-sokker med flamingoer i julestrømper og med nisselue. Og Flaminguy dressjakka mi naturligvis.

Julitreet lånte jeg fra Lars.
Æsj
Langbord med plass til 11, langt flere enn vi er til jul.

Under treet la alle gjestene pakker til pakkelek, og jeg tror vi hadde 50, 60 gaver til sammen. Veldig få fikk det de ønsket seg, men pakkelek er aldri feil. Jeg kunne lekt det igjen i dag. Men før det ble pakkelek hadde vi en julekahoot som Sten hadde laget, og jeg arrangerte en dorullnissekonkurranse. How could I not?

Resultatene av dorullnissekonkurransen 😍

Jeg synes det er fantastisk å ha samlet sammen så mange venner som kan bli med på en sånn feiring. En helt topp kveld! Dette må bli tradisjon. En gang alltid, som vi sier. Eller hva med en vinter-luau? Januar trenger… Noe. Hva som helst.

Pusse, kaste, lime, rocke

Oppussingen har slett ikke stanset opp, altså, dersom noen skulle frykte det. På tirsdag Lina var der også, og det ble lettere å late som om vi har et oppussingsprogram på TLC. Det var på høy tid å finne en tapet, og selv om både Lina og jeg hadde gode ideer, var alle enige om at Lars’ forslag til kjøkkenet var best. Forsåvidt greit siden det er han som skal bo der. Mulig vi valgte en annen farge for ham, men sluttresultatet ble bra. Eller det blir bra, det må jo bestilles. Vi har ikke planlagt dette best, vi har ikke det.

Det gikk mye tid til å sikle på disse malingprøvene.

Før Lina kom runda vi NRK radio super, det er jo også noe en burde prøve en gang i livet. Trodde Lars ville skifte igjen etter en stund, men plutselig var vi rundt og de samme sangene kom på nytt. De har forøvrig veldig variert musikk. Mer variert enn andre stasjoner vil jeg tro. Fra listepop om kjærlighet og rapping om utroskap til Kaptein Sabeltann og Bestemor Skogmus. Det fikk i alle fall tiden til å gå mens jeg maskerte alle de små rutene i kjøkkenskapet.

Det blir fint da?

Gulvet er en saga blot og Lars har fjernet tusen nisseskjegg av glassfiber. Ikke tråkk feil!

I dag er broren til Lars her, og de legger gulv. Japp, endelig pusser vi litt opp, ikke bare ned. Men det betyr at jeg ikke egentlig har noe å gjøre. Det å stå og se på dem ble for kjedelig, så jeg spurte om jeg kunne rydde i kjøkkenskapet og kaste all utgått mat. Det ble Lars overraskende glad for og jeg er på min tredje søppelsekk. Hjelpes. Og jeg har ikke kastet annet enn hva som har gått ut på dato. I alle fall ikke så vidt Lars vet. Med broren her må Lars tøffe seg litt mer også, så i dag går det i Radio Rock.

Mer gulv enn i går, men det er en stund igjen.

Rom ble ikke revet på en dag

I alle fall ikke dette rommet. Vet ikke hvilken dag vi er på nå med oppussing, men jeg vet at jeg ikke husker en tid før dette. Var det noe med Corona? Dagen i dag har gått med til å bryte opp gulvet i hele stua til Lars. Husk at vi har gått 100 prosent vekk fra alt som skulle være enkelt. Nå er peisen vekk også. Ikke nok med det, men han lurer på å ha den i garasjen og hente den frem til jul. En peis. Nei, lettvinte løsninger er visst for noen andre.

Egg her? Det er et ubehagelig syn?

I går hadde vi Lina her også. Det var godt å være tre. Da ble hele kjøkkenet strippet og vi malte taket og begynte å pusse ned skapdørene. Dessuten var det deilig med andre å snakke med. Håper Lina kommer tilbake. Lars kjøpte kake i dag, men det ble ikke det samme.

Lørdagen gikk forresten ikke med til oppussing. Planen var å bli med på riving på kvelden, eter en oslotur, men osloturen ble ikke helt som planlagt. Jeg og Trine skulle på shopping på Vestkanttorvet og så på kafé og sånn. Men selvom vi kom oss på Vestkanttorvet, var vi vel skjønt enige om at det var en stor skuffelse. Noe særlig mer fikk vi ikke gjort, for etter en vaffel ble besøket i hovedstaden forvandlet til en lek på liv og død kalt «Hvor er nærmeste do, jeg trenger en nå»! Ikke mye til spill, men jeg runda det. All fast føde skulle ut igjen, så jeg var ikke i form den kvelden for å si det sånn! Lars måtte rive alene.

Snedig bruk av font får 1989 til å virke som veldig lenge siden.

I Oslo møtte jeg på en selger som ville selge meg mummifigurer i glass. Det er ikke det dummeste en kan prøve seg på det. Men han hadde også et sett mummibestikk for barn. Det var jeg for gammel til, sa han. Det bestemmer jeg selv, svarte jeg. Men jeg kjøpte dem ikke. Ikke når det skulle være på den måten. Ikke de glassfigurene heller. Senere møtte vi en annen fyr som ikke ønsket å være påtrengende, og det sa han såpass mange ganger at vi ikke trodde noe særlig på det. Han smilte til oss der han kom mot oss med sykkelen sin, og jeg rakk akkurat å tenke at helsikke han der husker jeg ikke hvem er før han sa, som de alltid sier: Kan jeg snakke med der om noe? Hva tror dere jeg vil snakke om? Svaret på det kunne være alt fra Gud til den hellige ånd, men jeg tok en råsjans og svarte at jeg trodde det nok var han Jesus. Det stemte og han virket fornøyd. Så spurte han om vi trodde på Gud, og jeg sa som sant var, at det var det ikke noe enkelt svar på, og herfra gikk ikke samtalen den veien han hadde håpet. Jeg tror han hadde planer videre for ja og nei. Han fortsatte med å spørre om han kunne be for oss, velsigne oss eller noe liknende, for da kunne han garantere oss at vi ville begynne å tro og dermed være sikret en plass i himmelen. Han trodde nemlig at han hadde en spesiell kontakt med Gud, sa han. Jeg spurte ham hvorfor han trodde det, og det kunne han snakket om i timesvis, om ikke enda lengre, men han gjorde ikke det og det kom ingen konkrete eksempler heller. Slukøret måtte han fortsette uten å så mye som å kunne si Gud velsigne dere, for selv om vi sa at han bare måtte gjøre det dersom han virkelig ville, så var det visst ikke sånn det funket.

Vi fikk tid til en runde minigolf også.
Så. Mye.Gulv.

Men nå er vi altså her igjen. Bryter opp gulv. Bærer sponplater. Spiser frossenpizza. River tapet. Maler. Kaster. Og jeg er så lei. Heldigvis er det ei katte her som ikke skjønner bæret så da må jeg nok ta meg enden ny pause bare for å tilbringe litt tid med ham så han ikke blir for stressa. Komme da pus!

Vis Domino litt kjærleik da!

Spørsmål rundt oppussing

Ja dere, nå pusser vi opp hos Lars. Det vil si, akkurat nå river vi vel mer ned enn hva vi setter opp. Det hele begynte som en enkel ide, male litt og ommøblere, kjøpe litt nytt. Lars trengte en ny start, litt nye omgivelser, så en quickfix hørtes lurt ut. Raskt og enkelt. Jeg hadde naturligvis mange gode råd om innredning og farger, men ikke alt ble tatt godt imot. Ikke før det var gått en stund og Lars hadde fått for seg at det var hans idéer. Men det blir mellom oss.

Veggene var dekket av strie på nesten alle kanter. Dere son har pusset opp før vet at strie, den blir. Den får man ikke av. Så mitt første spørsmål er: finnes det en deiligere følelse enn å oppdage at strietapeten omtrent faller ned av seg selv? For bak stria var det nemlig fire lag med annen gammel tapet.

Lag på lag med en historie som forteller seg selv.

Og det bringer meg til neste spørsmål. Hvorfor er det sånn at når jeg pusser opp, uansett hvor eller med hvem, så er det alltid etter noen som på ingen måte har gjort det skikkelig? En ting er nå tapet på tapet på tapet, men da vi rev ned furupanelen på den ene veggen, var det jammen enda en panel bak den som måtte rives. Man river da vel ned en panel før man setter opp ny? Neida, de har saget til lister og alt mulig for å slippe å rive den gamle panelen. Som forøvrig tok meg femten minutter å fjerne. Her kunne jeg satt inn ti nye spørsmål og alle er: hvorfor?! Gulvet når ikke inn til veggen lenger!!

Panel på panel og videre inn

Kanskje det mest interessante i dag var å se at taket var dekket av en diger striesekk. Det var visst ikke uvanlig før, lærte vi da jeg spurte på Facebook, men vi har aldri sett noe sånn, og jeg håper jeg aldri får se det igjen. Hvorfor noen vil ha noe så stygt i taket, det er mitt neste spørsmål. Men én ting vet jeg: Det var fantastisk gøy å rive ned!

Når hele himlingen faller ned

En annen idé som er utelukkende Lars sin og ikke min på noen måter, er å åpne den gamle kjøkkendøra så det blir kortere fra kjøkkenet og til den nye spisestua. Idet vi begynte på det, rev jeg visst ned den stygge stria på kjøkkenet også, for den satt like dårlig fast som en klissete voksduk. Det var egentlig like greit for da må vi tapetsere kjøkkenet også, og da blir det ikke en halvveis løsning der inne heller. Hvor dette ender kan ingen vite, og jeg er glad jeg bare kan gå hjem når jeg vil. I teorien.

Si hei til Lars

Lounging

I dag blogger jeg fra det som har blitt den nye loungen vår på terrassen foran huset. Vi pusser jo egentlig opp hos Lars for tiden, men i dag ble det litt hos oss også. Lars skriøudde sammen sofaen vi kjøpte på IKEA i går. Han var flink og skrudde sammen sofaen hele to ganger. Vi leser vel ikke bruksanvisningen på leker fra kinderegg eller møbler fra IKEA? Så fant jeg frem det gamle bordet etter mamma, det vil si jeg ba Sten hente det i garasjen. Jeg kjøpte dessuten en lyslenke i går med noe som ser ut som retro lampeskjerm. Nydelig, men jeg vurderer å feste på noen frynser. Alt i alt ble det et deilig sted å slappe av i skyggen. Her skal jeg kose meg med tegneserier og det er ikke utenkelig at det blir en liten lur her. Hvorfor skal ikke naboene også sjeneres av snorkinga mi? Alt kan ikke alltid bare gå ut over Sten.

De retro putene og klossepuffen ble kjøpt på Coop Obs Bygg Gjør Det Selv Takkskarruha Værsågod. Den runde puta rappet jeg fra kurven til Jansson. Ta det med ro, han bruker den aldri. Kommer ikke til å merke at den er vekk. Jeg har også veldig lyst på en fatboy, men kunne de ha kommet i mer enn én farge? Eller kunne eventuelt den ene fargen ikke være verdens mest intense oransjefarge? Det gjorde fysisk vondt å se på den. Kameraet greide ikke å fange opp nyansen skikkelig.

På Holdbart her om dagen fant jeg igjen en brus fra barndommen. Pink Panter spesial. Den smakte ikke like ille som jeg husket, men fortsatt vemmelig nok til at jeg ikke klarte å drikke hele. Lars drakk to. Kanskje jeg prøver igjen i morgen. Jeg fant foresten mer lektyre til dagene på den nye sofaen. Er veldig interessert i å se hvordan Familien formidlet et samisk bryllup i 1972.

Her var det en som brått skulle ha tilbake puta ja.

Bilferie

Det er ikke maksimalt å finne på i Ski, la oss bare være enige om det. Grunnen til at det bor folk i Ski er at det er lett å komme seg herfra. Det burde faktisk være slagordet til Ski. Derfor ble det til at vi ferierte på outleten i Vestby i går. jeg foreslo for Sten at vi kunne dra dit og handle litt klær og kjøkkenting og sånn, gå innom Plantasjen, og handle mat på Holdbart. Men egentlig ville jeg bare til Extra leker og kjøpe meg en Ron Weasley dukke, med Yule Ball outfit. Så det gjorde jeg. Sjekk de klærne.

Det finnes en J.K. Rowling-dukke også. Den er litt sjelden og dyr, men nå tror jeg kanskje den begynner å bli litt rimeligere. Hadde kanskje vært lurt å se sitt snitt nå og få tak i den. Kanskje ta av hodet og sette det på kroppen til Ken… Nei, man blir aldri for gammel til å leke med dukker.

Etter at jeg hadde gått lei av alle hyllene på Extra leker, og diskutert med en av de ansatte hva som var verst av Disney Princess Belle-dukke med de lengste øyenvippene i verden, og LOL Surprise dukkene som ser ut som prostituerte babyer, fortsatte vi turen til de andre butikkene. Vi så også på nye utemøbler til den nye terrassen vår, men det var altfor dyrt. Middagen ble på et gatekjøkken som ga meg veldig sommerferiefeeling. Må ha vært på noen slike i barndommen. Den tilhørte ikke akkurat en kjede, for å si det sånn. Og maten var skikkelig gatekjøkken mat, burgeren svømte i dressing. jeg elsket det, men sten brukte tolv serveitter til å få av såpass mye dresing at han kunne spise halve burgeren sin og så gi resten til meg. jeg Klina til med pommes frittes også, og det var skikkelige greier, ikke sånne pinner man får på McDonalds. Dette må nesten ha vært Hoffs. Ikke noe drit. Etter at jeg ble veggis for 20 år siden har det ikke vært flust av gatekjøkkenbesøk, men siden det nå blir vanligere og vanligere med opptil flere vegetariske alternativer kan jeg kikke innom jeg også. Så jeg hadde en eksotisk og fin opplevelse, mens Sten nok kunne tenkt seg en litt bedre restaurant. Vi får se til bursdagen hans, det er bare et år til.

I dag stod jeg tidlig opp, og så på A Place to Call Home idet de la det ut på sidene til NRK klokka 06.00. Så spiste jeg frokost og tok turen opp til Lars, fordi hurra, Lars er hjemme igjen. Og vi skal pusse opp stua og kjøkkenet hans i ferien. Det begynte litt trått i dag, men så ville han brått at vi skulle dra til Sandefjord. Jeg lå på sofaen og duppet av (for jeg var jo oppe før hanen gol) så jeg trodde jeg drømte, men idet han sa at vi skulle kjøre gjennom Tønsberg våknet jeg til. Det er jo onsdag, og det betyr at bruktbutikken Erikshjälpen i Tønsberg er åpen. Med litt flaks hadde de kanskje ikke solgt den nydelige rullestolen jeg så der sist. Den var altså så fin. Det gikk raskere å komme seg fremover uten å måtte stanse for å lade hver tredje kilometer, og brått var vi i både Tønsberg og Sandefjord og på vei hjem igjen. Rullestolen hadde blitt solgt, naturligvis, den var nydelig. Vi fant et hjørnebarskap til Lars, og fikk hentet det han skulle i Sandefjord. Selv fikk jeg bare tak i et Mummiblad så gammelt at de trodde han het Mummien.

Så skulle vi hente et salongbord hos en han hadde snakket med på Finn. Han skulle komme og hente det klokken 17.00. HUn hadde foreslått 17.30, men Lars sa 17.00 var bedre. Men så ble det jo sånn at vi ikke rakk dit til tiden, og sendte melding i god tid i forveien og beklaget dette. Vi spurte om vi fremdeles kunne komme klokka 17.30, men da Vippset hun depositumet tilbake og sa at dette ble for mye for henne. Lars fikk ikke kjøpe det bordet. Også Lars som hadde gledet seg til å få det bordet så lenge. Stakkars. Men han ble i bedre humør igjen etter at jeg hadde foreslått en rekke stygge ting vi kunne skrive tilbake til henne. Det ble med snakket, men vi sa ikke noe hun ikke hadde fortjent. Føsj. Folk på Finn.
Vi stanset innom flere bruktbutikker, og IKEA og så spiste vi burger i dag også. I dag ble det på Burger King, for der husker jeg at jeg spiste en gang på 90-tallet. Det ble straks ganske klart hvorfor jeg ikke renner ned dørene der ja. Maten var ikke noe jeg har lyst til å gjenta, og betjeningen så ut som de var mette av dage i en alder av to og tjue. Fikk ikke med leke til maten heller. Ja, jeg sjekket.

I bilen ble jeg angrepet ev edderkopp! Igjen! Dette er andre gangen nå. Forrige gang var for noen år siden, i en annen bil, men jeg begynner å se et mønster.

ANNERLEDES

Jeg hater å si dette, men det er ANNERLEDES sommer. Ordet ANNERLEDES er blitt brukt så mye i det siste at jeg får brekninger. Like kraftig som når jeg tenker på hotellrommet i Kristiansand. Klarer ikke. men det er sant, det er ANNERLEDES. Jeg vet ikke om Vy utnytter disse ANNERLEDES tider til å skru opp prisen, men de klarte i alle fall å forhindre oss i å ta en togtur til Bergen i sommer. Hu hei, det var litt av noen ANNERLEDES priser ja. Så får vi vel finne noe annet å fylle sommerdagene med. Dersom sommerdagene kommer igjen da. Vi får finne oss en utesofa så vi kan nyte både den nye plenen og det nye taket over terrassen. Vi har egentlig ikke noe å klage på, men noe må man jo finne på.

Har du forresten sett alle episodene av A Place to Call Home ennå? Det burde du. Den er litt ANNERLEDES. Jeg visste i alle fall ikke hva jeg gikk til. Deilig å ha noe som får en opp på morgenen også, når jobben er en evighet unna. Ny episode klokken 06.00. De episodene ser seg ikke selv, for å si det sånn. Kan noen som har vært i Australia forklare meg hvordan de kommer seg fra Sydney til Inverness i løpet av morgenkvisten, når kartet mitt sier at det skal ta 16 timer? Og kartet mitt jobber med dagens veier og biler. Jeg har flere spørsmål, men vi kan ta dem senere.

Jeg fortsetter å lese Mummibøkene. Nå er jeg på Mummipappa på Eventyr. Ikke like morsom som farlig Midtsommer, men universet til Jansson er så deilig. De snakker til hverandre på en forunderlig måte jeg ikke helt forstår. Og jeg liker at jeg fremdeles, og antakelig for alltid, kan ha Tove Jansson som er forbilde, i motsetning til forfatteren av noen andre av mine favorittbøker. De om han trollmannen vet du. Fått et litt ANNERLEDES syn på henne de siste dagene. Men Mummiuniverset forblir som det alltid har vært. Det nye som blir produsert kan man jo bare se vekk fra om en vil. Ikke tolk dette som at jeg ikke vil ha flere nye Mummikopper.

Og så hadde vi besøk i dag, det var stas. Ei barndomsvenninne av Sten som dukker opp innimellom og spiller spill og jangler. Hun avslutter gjerne alle setningene sine med «sa brura» og helst dine setninger også. Er ikke det ANNERLEDES, så vet ikke jeg. Vi sender henne aldri avgårde igjen før vi har stappet henne full av mat og godis (det gjelder for så vidt alle som kommer innom) og sendt med henne alle My Little Pony-ene jeg har skaffet siden sist. Det kan være skummelt å si til meg at man samler noe, eller bare liker noe. For da får du det. Til du ikke orker mer. Dette kan i aller høyeste grad omfatte ting jeg bare synes du burde like også.

Rimelig ANNERLEDES med en hodepine som ikke slipper taket på ei uke, men det er vel bare litt av sjarmen med 2020.

Aldri en mellomting

Enkelte dager er veldig varierende. Vanskelig å si om de er gode eller dårlige, eller midt i mellom. I dag var ingen av delene,så.mye er jeg sikker på. Det startet med at det var den sjette dagen med sammenhengende migrene. Det er aldri en god begynnelse på noe. Eller fortsettelse for den saks skyld. Deretter gjespet jeg så hardt at jeg forstrakk en muskel i brystet. Da føler en seg ung og sprek vet jeg.

Men så kom Lina, og det er alltid stas. Vi har et hemmelig prosjekt på gang og satt og skisser og drodle på det. Klippet ut i papp og festet med fyrstikker. Må vise resultatet en gang.

Mens jeg hadde besøk var også hun som vasker her en gang i mellom i ferd med å fjerne all skitten fra siden sist. Det å ha noen til å vaske huset føles ikke like mye som å være med i en episode av Downton Abbey, som det føles som å ha hjemmehjelp. Spesielt når man ligger der med smerter etter en god gjesp. Jeg eldes ikke med stil.

Men jeg unner alle å ha en som vasker hos seg innimellom. Migrene derimot, det unner jeg ingen. Og nå krever Sten at jeg går til legen. Jeg har ikke noe imot å gå til legen jeg, men det er så styr å bestille time. Savner den tiden man bare kunne sykle ned og spasere inn til legen. Jeg innbiller meg at en slik tid fantes. Mulig jeg blander sammen litt fra A Place to Call Home.

Får vel bestille en time i morgen, mens jeg klager over hvor tungvint alt er etter at det ble digitalt. Jeg eldes jo uansett ikke med stil.

%d bloggere like this: