Et dukkehjem kap. 2 – Stua

I dagens kapittel skal vi hilse på de som bor i nabohylla. Her møter vi også egne og andres kreasjoner.

DSC_1624Harry Potter sitter og forsøker å få til Etch a Sketch-en. -Det må være noe slags magi dette her, sier han, men jeg tror han tuller. Gudbedre jeg håper han tuller…
DSC_1627Gulltopp, gamle tante Humbholdt og lille Macaroni har kommet hit også. Jeg antar at de tok toget.DSC_1628Raphael virker rimelig forbannet. Er det noen som ikke har helt kontroll på Mastercardet sitt her eller? Det er vel ikke den lille ikkeninja, ikketenåring, ikke mutant-skilpadden?
DSC_1629Er det Lammily? Jo, men hun har faktisk en unnskyldning, Ralph. Klærne til Barbie passer ikke til henne. Det er liksom hele konseptet!

Neste kapittel: Kontoret

Mer dukker.

Et leketøyfirma som spesialirer seg på 3D-printede dukker har fått oppmerksomhet nå fordi de har produsert dukker med funksjonshemninger. Makies. Det er kjempefint synes jeg. Men det er ikke akkurat første gangen. Barbie har ei venninne som heter Becky som sitter i rullestol (og er glad i å fotografere) og Bratz har en serie der hver av hovedkarakterene har mistet håret i forbindelse med kreft, det samme har Moxie. Så det finnes mer enn hva man vanligvis tenker på der ute. Man må bare vite hvor man skal se. Google er jo fremdeles ganske nytt og ukjent for folk flest. Men jeg er altså positiv til disse nye dukkene, allsidighet er alltid bra, bare ikke udelt positiv. Surprise.

Det første jeg reagerte på var et av lovordene disse dukkene fikk:
Skjermbilde 2015-05-26 kl. 20.01.58

Er ikke det noe alle barn gjør med lekene sine? Improviserer frem, gjør det til sine egne. Om det er å bygge opp et bymiljø til bilene, sette sammen egne antrekk til dukkene, eller lage egne personligheter til actionfigurene. Det er jo egentlig hele poenget med lek, tenker jeg.

Det neste problemet er disse dukkene man får kjøpt med funksjonshemninger. Jeg vet ikke om det er riktig å kalle det funksjonshemninger, men det er det ordet de bruker selv om det. Man kan riktignok kjøpe både stokk, høreapparat og briller til de ulike selvlagde dukkene, men…

9bea0cd6ca74b530a8d454b45da1f717_650x

Makies har et eget konsept der man kan lage dukker som likner på seg selv (not really) i et program som minner veldig om Sims. Man velger øyne, øyefarge, hår, hårfage, hudfarge. Og om man ønsker å virkelig lage en personlig dukke kan man redigere alt fra hodefasong til bredden på nesetippen, skråheten på ører og høyden på øyenbrynene. tar du deg litt tid kan man faktisk få til en ganske personlig vri på dukken. En del begrensninger finnes naturligvis, du vil alltid se at det er en Makies, men du vil kanskje kunne se hvem det skal forestille allikevel (neppe). Med mindre man både har et fødselsmerke og ikke ser ut som en blond Child Beauty pageant fra Texas. Det fødselsmerket gjelder nemlig utelukkende for Melissa.

For et finnes for store begrensninger i hudfargen. I alle fall til at dette er noe de satser på og får skryt for. Alle hudtypene har også et lett fregnedryss, så dersom man har denne vanvittige skavanken kalt fregner, eventuelt ikke noen fregner, må man nok improvisere.

Overvekt er heller ikke et alternativ. Null alternativer når det kommer til kroppen. Der er Lammily-dukken bedre.

Skjermbilde 2015-05-26 kl. 19.59.13

Og hva skal jeg med en dukke som heter FacePretty? Får jeg ikke endre navn engang? Det var mange andre navn også altså, men hvor vrient er det å la meg finne på noe selv? Er det virkelig en begrensning å ha?

Og det finens masse utstyr og klær å få kjøpt. Men det er svinedyrt. 120 kr for antrekket til FacePretty? Trukke det. Og det finnes lite spennende utstyr, så de kan ikke ha rare hobbyene. Ser man etter dukker med personlighet vinner Finn og Lottie-dukkene.

Men det er gøy å forsøke å lage seg selv. Jeg brukte litt tid på å finne ut at jeg kanskje heller burde lage en av meg selv da jeg var liten. Det som er fint med meg som barn er for det første at jeg var gørsøt. For det andre så jeg alltid ut som disse gråtende barn-bildene når det kom et kamera. Jeg tror jeg ville fremstå som et ulykkelig barn på disse fotoene vi skulle ta vare på. Jeg valgte et av favorittbildene mine og satte i gang. Det er et bilde jeg husker godt at vi tok. Det er i barnehagen og vi skulle sitte i et tre vi kalte for tronen når vi lekte. Det er en av de mest traumatiske opplevelsene fra barnehagen og jeg aner ikke hvorfor. Derfor har jeg et noget anstrengt smil på bildet. Det ville ikke Makies hjelpe meg med. Ikke med kløfta i haken heller. Ikke vet jeg hvor passende navnet TotallyMega er på den gutten i treet heller. men under begge de blonde luggene skjuler det seg et par ganske bekymrede øyenbryn.

i barnehagenSkjermbilde 2015-05-26 kl. 20.46.45Et av mine egne handicap er at jeg ikke helt vet hva slags øyenfarge jeg har. Jeg valgte grå, for de ser grå ut på bildet. Noen sier jeg har blå øyne, men jeg vet ikke om de juger like mye som de som sier de er grønne.

Prisen ligger på i underkant av 900 kr. Ikke egentlig kjempedyrt når man tenker på alt man kan gjøre for å personifisere den, men jeg skulle nok ønske at man fikk litt flere valg. nei, en god del flere valg.

Dukkekroppene er også veldig takknemlige når det kommer til både lek og ikke minst posering, noe som er viktig for samlere. Der har man mange valg og det kan egentlig være verdt pengene alene. Men den ender nok ikke opp hjemme hos meg.

Ikke ennå.

En skummel historie…

Det er sent på kvelden. Fredag og inntil nylig var jeg hjemme alene. Jeg har nå fått besøk av tre venner. Lars, Kevin og Hilde. Guttene gjør det hele kleint fordi de synes det er teit at sistemann er der fordi hun er ei jente og dermed ikke trenger å være der. Dette i seg selv er vel og bra, jeg liker når det blir litt kleint. Men så hører vi en lyd. Vi vet alle hva det er og vi løper hver vår retning i huset. Vi holder oss langt unna vinduene. Ingen må få se oss. Ikke de som er utenfor huset akkurat nå. Kannibalene.

Kannibalene som er utenfor huset nå minner mest om zombier, men de er smartere og rolige, som mennesker. Men de skal ha oss. Vi forsøker så godt vi kan å gjemme oss ulike plasser, og til slutt er vi ute i garasjen. Der kryper vi opp i bagasjerommet på bilen og gjemmer oss under pleddene som ligger der. Og vi er musestille. Lenge. Minuttene snegler forbi. Så går garasjedøren opp.

Vi er musestille og jeg tenker at dette fremdeles kan gå bra, men uten noe større oppstyr blir vi alle løftet etter hodet og tatt under armen. Så blir vi båret mot huset og jeg ser en annen bil i oppkjørselen, den har også bagasjerommet åpent, men i den ligger det noe helt annet enn mennesker.

Den andre bilen er full av potetgull. Kannibalene skal ha fest og vi er en del av snacksen!

Hjernen min jobber i kreativt høygir for tiden og det gir seg ikke bare fordi jeg sovner.

Og da har vi en overgang til dagens bilder; flere som har følt seg litt kreative.

2015-02-18 16.54.35Kreativ markedsføring.

2015-02-18 16.54.11Dette er vel bare et kupp dersom du ønsker å bli lurt.

 

Riktige leker

I dag takk jeg turen innom en gammel favorittbutikk før revyøving. Riktige Leker. Jeg er ikke like fan av den som jeg en gang var, for jeg er usikker på hva de legger i navnet sitt lenger. Mener å huske at det var mindre rosa plastikk og fashion dolls der tidligere. Da er Sprell bedre. Men jeg kom over en annen dukke i dag, en litt annerledes dukke. Jeg har sett henne tidligere og vurdert henne som en julegave, men det er noe ved henne som ikke helt funker for meg, så jeg har latt henne stå i fred. Men nå hadde hun fått seg en medalje. Dukken hadde vunnet en pris blant annet for å fremme sunt kroppsbilde. Det er jo det jeg skal snakke om med andre klasse neste uke. Jeg hadde tenkt å bare snakke om Barbie og Lammily, men denne Lottie er vel så interessant å trekke frem. Ikke minst fordi det tydeligvis finnes alternativer til de syltynne dukkene, så hvorfor er ikke disse like populære? Kanskje barna vet? Jeg vet i alle fall at Lottie skal googles omstendelig.

Jeg har begynt på boken Cinderella ate my daughter, som handler om hvorfor jenter blir oppslukt av prinsessekulturen, tross foreldres hardnakkede forsøk på å unngå dette. Kjøpte opprinnelig boken pga den fantastiske tittelen, men ble glad da jeg fant ut hva den handlet om. Veldig interessant tema, dyktig forfatter, men jeg er ikke enig med henne i alt hun kommer med, særlig ikke Disney jentene. Disney Princess er vi skjønt enige om, forkastelig, men de egentlige prinsessene fra filmene, der er vi uenige. Men det blir det innlegg om.

Men det er mye dukker nå. Det er jo andre aspekter ved leker som er vel så interessante, i «guttehylla». Der er det mye voldelig. Det får ikke så mye fokus. Er det bare biler og vold som er fengende nok? Jeg vil ta en titt på dette også, jeg har jo god tilgang på kids. Fint med unnskyldninger for å kjøpe mer leker også. Må bare finne en god vinkling.

Dagens bilde er fra i går da jeg fikk ta over som kunst og håndverkslærer en stakket stund. Det er min egen kreasjon, beg kalte den havfruebuse. Godt fornøyd med resultatet! Jeg spurte ungene om hvor hun bodde og fantasien løp løpsk. Hun bodde i sluker i en dusj og beit folk i tærne. Hun bodde i nesa på en fisk. Kjempegøy!!

IMG_1418

Så tvang ungene meg å tegne en hest på tavla og moroa var slutt. Liker ikke å tegne hest

Defa Lucy

Du som har lest bloggen en stund vet at jeg elsker Defa Lucy! Hun er det leketøyet jeg samler på kun i form av bilder, men ikke desto mindre er det henne jeg aller helst vil treffe i lekebutikken. Jeg vil bare ikke ha henne med hjem.  Nå er det jo ikke sånn at dukkene i seg selv er hverken utpreget morsomme eller originale, de er jo bare billige etterlikninger av Barbie, det som er så flott er alle ordene. Hun snakker nemlig flytende engrish.

happy-sundayRappet fra engrish.com

unnamed-3Av og til kan man skjønne hva de mener…

 2014-12-06 12.04.12
…mens andre ganger…

Om ikke engrish er et kjent uttrykk for deg så er det altså dårlig engelsk. Engelske ord, men asiatisk oppbygning antakelig, jeg er usikker på hva som har gått feil, men det har gått feil, derom hersker det ingen tvil. Du finner Defa Lucy i små billigbutikker, og butikker som ikke egentlig selger leker, de bare har noe drit. lekebutikken i bakkeplan på Nordby skuffer aldri. De kan finnes ved siden av de ikke helt lisensierte Horry Potter actionfigurene, men Horry og vennene hans får vi nesten komme tilbake til.


2014-12-06 12.03.54
Hvordan kan man mislike en super star splendent fashion leader of the world?

2014-12-06 12.04.01Når hun i tillegg er en vogue of considerate lady…

Jeg har nylig gjort en fantastisk oppdagelse. Jeg visste ikke at jeg drømte om dette, men jeg har nok alltid ønsket å høre henne synge de nydelige setningene sine. Og tror du ikke det allerede finnes? Joda. Og på YouTube! Så lett å finne som ingenting. Så da er jeg stolt av å presentere Defa Lucy the Musical!

Du orker muligens ikke over 7 minutter med dette, men hold ut sangen i alle fall. Ja, dette kommer på prøven!

«Defa Lucy, I am painful to die!»

Jeg aner virkelig ikke hva dette er for noe. Har hun virkelig en egen film? Dette merkelige kreket av ei dame. Hun kan ikke være så populær? Jeg finner nesten ikke noe om henne på verdensveven, men en film skal hun ha? Eller en serie? Jeg bestemte meg for å google videre.

Det er vanskelig å finne noe info. Til å være så morsomme er det vanskelig for meg å forstå at det bare er meg og en til som blogger om henne.  Dukkene er fra 37 måneder og opp. Altså tre år og en måned, da er man klar, da er man moden for å utforske Defa Lucys lærerike verden.
unnamed-1

 

Fortsettelse følger…

Lego Friends

Etter å ha lest en del blogger og diskusjoner om Legos nyeste serie Lego Friends som blir markedsført mot jenter, måtte jeg bare se nærmere på det for å se om det er så ille som folk skal ha det til. Det ble mye morsomere enn hva jeg hadde trodd. Det ble ikke bare ett innlegg, men to. Det andre innlegget handler om da jeg tok med meg lekene på skolen for å se hva barna mente. Det  kan du lese HER.

lego-friends

Det aller første jeg opplevde som lærer for en femteklasse, var at en av jentene hadde bursdag, og hun ville fortelle om hva hun hadde fått i gaver den dagen. Det var en god del Lego til hennes allerede store samling. Dette var en god stund før Lego Friends, og jeg antar da at at det var snakk om gutte-Lego. Det er litt rart, gutte-Lego, for det er det vel ikke noe som heter? Vi har vanlig Lego, og så denne jente-Legoen. Altså en Lego for alle, og en Lego som gutter ikke skal leke med. Og hvem er det vi er bekymret for? Jentene! Jeg synes det er litt rart?

Lego kommer stadig vekk opp med nye konsepter og møter sjelden noe kontrovers av den grunn. Ikke før de nå henvender seg til en ny målgruppe. En målgruppe som kanskje ikke liker Lego, nemlig de jentene som heller vil leke med dukker og dukkehus. Det er ikke egentlig vanskelig å se hvorfor Lego vil henvende seg til dem, det er da helt naturlig at et firma ønsker å nå ut til en så stor gruppe mennesker som mulig. De har jo alltid tilpasset seg på denne måten. De har henvendt seg til barn som liker å leke med biler, til dem som liker å leke cowboy og indianer, dem som liker roboter, ninjaer og så videre. Det er ikke Legos første forsøk på denne målgruppen heller. De hadde en Lego Paradisa serie i 1992-97 med pastellfarger og strand-tema. Disse brukte tradisjonelle Legofigurer. Så kom de større Legofigurene i belvinne, med ledd og klær, Men Legobrikkene kunne man fremdeles bruke på tvers av de gamle settene.

ff45b2155f8cbbb24ba5d3ef4360f0fd_455x181

imgres
lego-belville-frends-tapety-na-pulpit-9

Så dukker det opp disse nye Legofigurene i Lego Friends som ser mer ut som dukker, men som i beste fall er et krysning av en Legofigur og Polly Pocket. For det er fremdeles mye Lego igjen i figurene. Mer i disse enn i Belville. Du kan selv velge overdel, underdel, hode og hår eller hatt som du selv vil. De kan sitte, men må ha beina samlet, hendene kan heller ikke beveges. De kan vanskelig kalles dukker, de er Legofigurer. Klossene er også de samme, men med en del nyheter i form av små detaljer som mat og interiør. Siden hendene deres er på samme størrelse som de gamle Legofigurene kan man bruke disse tilbehørene på tvers av settene. Som man alltid har kunnet gjort. Noen husker kanskje Fabuland? Det blir mye det samme. Hovedforskjellen er at det er rosa. Og litt turkis. Mest rosa.

6538934801_b105d63d50

Så er Lego sjåvinistiske. Hvordan våger de å henvende seg til jenter som liker å leke med dukker? Det virker som om folk flest som eier en blogg og som ser disse settene, tror at Lego med dette sier at jenter ikke lenger får lov til å leke med tradisjonell Lego. De har nå fått sine nye greier og kan la guttene være i fred. Men det er jo ikke tilfelle. Om Lego ønsker noe, er det vel å selge mer av alt? Og Lego har vært flinke til å lage kjønnsnøytrale leker lenge. De har superhelter, bensinstasjoner, historiske landemerker, hus og hjem. Biler, tog og Harry Potter. Fantastiske Lego Batman! Jeg vet knapt om noen som ikke har et forhold til Lego, gutter, jenter eller voksne. Med et hederlig unntak av min fremtidige samboer, men det skal vi snart få fikset.

Men Lego dreit seg ut, de gjorde det. Og i dag måtte jeg kjøpe meg årets mest forhatte leketøy, nemlig Lego Friends Heartlake News. En nyhetsbil som er på location med ei kake. Og jeg skal ikke fullt og helt forsvare akkurat dette settet, for det er ganske drøyt. Men det har sine gode sider, det har det. Etter hva jeg kan se etter litt googling er dette en versjon av en annen Lego Friends-bil, en slags campingbil, men denne har TV-utstyr. Den har ganske mange deler og er ikke noe enklere å sette sammen enn andre sett. Det er Lego som man kjenner det. Det var gøy å sette det sammen. Det har fine detaljer jeg antar er nye og laget spesielt til dette settet, men jeg er ikke ekspert, så jeg lover ikke noe her. Men delene jeg liker, foruten vanen, er parabolsaken på taket, det lille tastaturet og den kjempestore kaken som tydeligvis har vunnet en pris i en konkurranse som, i likhet med bakeren, ikke er noe sted å finne.

10984660883_397cc4da38

Det mobile nyhetsstudioet er også fint, om enn noe rosa for min smak. Jeg har fått med meg at noen reagerer på at de skal ut og filme en sak om en kake, men jeg synes alt på tv for tiden handler om kaker, så jeg hever ikke et eneste øyenbryn. Hva vil de forresten at skal skje på disse nyhetene? Emma er på saken, og med seg har hun kameramannen Andrew, som ikke har hår, men en caps, ikke et nytt fenomen fra Lego der. Det følger med to headset som passer like godt på Emmas hår som på Andrews caps. Så langt er alt bra, synes jeg.

Så blir det litt trist og vondt. Størsteparten av bilens innside er nemlig et stort speil med lamper over, det er to blomster der som holder en diger hårbørste og en gigantisk leppestift. Og hva slags signaler sender dette? Burde ikke denne reporteren heller fokusere på nyhetstoffet fremfor å se bra ut på kamera? Jo, hun burde kanskje det. Om det er såpass viktig for henne, kunne hun ikke da heller sminke seg hjemme, på en skjønnhetssalong eller noe, og latt akkurat denne bilen være til viktigere saker? Jo, hun burde det. Absolutt. Men burde ikke Lego få lov til å drite litt på draget? Jo, det burde de. De har litt å gå på.

For det finnes riktignok andre Lego Friends-sett med speil og kam og stæsj, men overraskende få. Heartlake er tydeligvis et ålreit sted å bo, med familiehus, sportsbiler, svømmebasseng, high school, juicebar, ballettstudio, ridesenter, yacht, juicebar og bakeri. Beboerne der er livreddere, tryllekunstnere, surfere, oppfinnere En av jentene driver med karate, en har en traktor (!) og en bygger roboter! I tillegg til andre sett jeg hadde elsket som liten.

Mitt største problem med Lego Friends-serien er nemlig at de blir markedsført mot jenter. For jeg står litt på den andre siden i denne saken. Jeg som liten gutt ville elsket et sett som dette. Jeg hadde kanskje ikke vært for gira på det rosa, jeg vet ikke om jeg hadde en rosa fase som liten, men jeg vet om flere smågutter som elsker rosa. Og det hadde ikke hatt så mye å si. Jeg hatet biler som liten. De kunne jo ikke snakke sammen engang! Det måtte være noe med menneskelige egenskaper. Jeg elsket å leke med venners He-Man og Turtles-figurer, venninners Barbie, Ken og My Little Pony. Ok, ikke så mye ponniene, for de var ubrukelige, men de dukkene som stelte med ponniene. Hjemme ble det mest Lego og Playmo, og generelt små figurer. Også actionfigurer, men enten det var tøffe soldater eller søte jente- eller dyrefigurer, skulle de alltid ut på eventyr sammen. Det var aldri krig eller moteshow, det var alltid eventyr. Jeg tror ikke jeg var så veldig annerledes enn andre unger( jeg tror bare jeg har holdt på litt lenger enn gjennomsnittet). Jeg tror de fleste barn tar de ferdige settene og leker som det blir markedsført en gang eller to, og så endrer de settingen. Og hvorfor kan ikke da gutter få gleden av å leke med slike sett? Noen få fargeendringer ville gjort det litt mer nøytralt, og speilet med leppestift og børste er bare total bom, men det er jo det som er det fine med Lego. Du kan ta det vekk. Det er ikke så forbannet god plass i den bilen uansett, så det er ikke akkurat noen fare for at det kommer til å virke tomt.

Jeg tror ikke det er så uvanlig at jenter ønsker seg, og får, tradisjonelle Lego-sett. Men om det er så mange gutter som våger seg på å ønske seg bakeriet i Heartlake er jeg usikker på. Og det er synd, for det er et pent sett, synes jeg. Jeg kunne gjerne hatt det i Lego-byen min. Dersom jeg hadde hatt en Lego-by… noe jeg tror jeg skal prøve å forhandle meg frem til. Figurene er heller ikke så dumme. Jeg synes de ser litt ut som Lego-manga-figurer. Hadde det blitt markedsført som Manga-Lego hadde jeg kanskje ikke hatt noe å fylle denne bloggen med. Men jeg hadde hatt dritmasse ny Lego!

Dagen etter tok jeg som sagt med settet på skolen og sjekket hva kidsa syntes. Les om det HER!

Lego Friends 2 – på skolen

Klassene er forventningsfulle til det som skal skje. Et sus av noe positivt går gjennom rommet da jeg sier at vi skal snakke om leker. Noen ler. De kjenner meg. Dette blir gøy. Jeg sier at jeg er interessert i leker, og jeg vet det er barnslig av meg. Latteren fortsetter, noen trøster meg med at det ikke er barnslig, andre brøler ut at det vet de godt. Så sier jeg at jeg også er veldig interessert i markedsføring mot barn, og rommet blir stille. Hørtes det ikke så barnslig ut lenger, spør jeg. Det gjorde ikke det. Jeg trøster dem med at vi skal leke litt, og de virker fornøyde.

Jeg har omsider somlet meg til å ta en titt på Legos nye serie Lego Friends for å se om det er så grusomt som folk skal ha det til. Fortjener virkelig Lego en plass i den innerste av Dantes sirkler? Før jeg tok med settet på skolen bygget jeg det sammen hjemme og analyserte det i hjel. Det kan du lese om HER, og det kan være lurt å lese den først.

lego-friends

Jeg spør klassene ut om leker, om hva slags leker jenter liker, hva gutter liker. Jeg er så heldig at rommet er fylt med alle 7. klassingene på hele skolen. det er rett under førti unger, og personlighetene er like mange, om ikke flere. De kommer fra familier med dårlig råd, familier med helt grei økonomi, og noen som har råd til alt de måtte ønske seg. Det er tøffe gutter og snille, stille jenter. Det er snille, stille kosegutter og tøffe treningsjenter. Skolelys og idrettsfriker. De er i den kinkige alderen der de ikke vet om det er greit å leke lenger, eller om man skal være tøff og se på jenter eller gutter. De fleste har lagt vekk mesteparten av lekene, men ikke alt, og ikke alle. En perfekt gjeng. På tavlen deler jeg inn lekene i to. Det er ingen overraskelser på noen av sidene. Dukker og dyr til jentene, våpen og biler til guttene. Så nevner en av ungene Lego som gutteleke. Reaksjonen lar ikke vente på seg. Setningen er ikke ferdig før tre av de andre elevene har sagt at Lego, det er for gutter og jenter. Det mest interessante er at det var ei jente som sa det var en gutteleke, mens de tre som sa imot, var alle gutter.

bilde (17)

Lego får en egen rubrikk, og jeg avslører at vi skal snakke Lego. Rommet koker! Dette blir den beste timen noensinne! Jeg åpner esken min og tar ut Emma og Andrew.
– Det er ikke Lego, det er Lego Friends! Første reaksjon er helt klinkende klar. Det er forskjell på dette. Jeg spør dem om dette er Lego-figurer slik de ser det. En del sier nei. Et par-tre er uenige, det er klart dette er Lego. Ei jente sier at det på en måte er Lego. Jente-Lego er et ord i rommet.

11625557695_3c04019273_bEn kul kakenyhet

Jeg forteller kort om settet jeg har med og tar frem journalistutstyret. Andrew har kameraet, Emma mikrofonen. Jeg tar frem kaken. Jeg hører om de hadde vært interessert i en nyhet om ei kake, og det hadde de fleste. Både gutter og jenter. Jentene innrømmer at de tror de er litt mer opptatt av kaker enn guttene. Noen andre, av begge kjønn, er uenige. Kake er gøy!
Så tar jeg frem bilen, og ungene kan ikke tro at det er sant. De gisper! Gutter og jenter er himmelfalne! For en fantastisk bil!

0011052_lego-friends-heartlake-news-van-41056

Ikke alle skjønner at det er en nyhetsbil, de fleste later til å tro at det er en isbil. Det er ikke så vanskelig å skjønne hvorfor, fargene tilsier jo noe slik. Vi ler alle litt av tanken på at dette skulle være bilen til noen seriøse journalister. Settet står der, og jeg forklarer at dette er et kontroversielt sett. Dette settet har skapt en del rabalder. Kan noen tenke seg hvorfor?
Det er rosa, og Legofigurene ser ikke ut som Lego-figurer. Så langt er dette de to eneste feilene ved settet. Hva tror dere befinner seg på innsiden, spør jeg.
– Et studio!
– Datamaskin!
– Utstyr!
– Tv-skjermer!

Jeg åpner det sakte, og de klarer nesten ikke å vente. Jeg storkoser meg! Så stille har disse førti syvendeklassingene aldri vært.
744-2381_PI_TPS2031049Emma fekter med lasersverdet… nei, vent….

– Et bad? Et jenterom? En garderobe? Sminkebord? De skjønner det ikke helt. Innsiden svarer ikke helt til forventningene. Men de blir ikke sjokkert, det er jo til jenter.

– Ho dama må jo pynte seg litt før ho skal foran kamera!

Og det har de jo helt rett i. Alle som skal foran kamera må sminkes litt, eller så ser man gjerne ut som levende lik. Kvinnelige programledere sminker seg jo også mer enn menn. De gjør jo det. De har ikke lenger noe problem med bilen. Jeg tenker at jeg kanskje hypet det litt, at de trodde de skulle få se noe sjokkerende. Parterte Lego-barn eller noe.
Noen av jentene mener det er viktig at hun ser pen ut foran kamera. Dette har de helt rett i. Man bør se presentabel ut, i alle fall. Jeg er naiv nok til å tenke at det er de de mener. Jeg sier meg enig, men spør om ikke hun kunne ordnet dette hjemme? De virker enige i dette. Hun og Andrew bør bruke den lille plassen i bilen til noe mer fornuftig. Noen synes hun bør hjelpe til med redigeringen.

Hva med gutta? Hadde de lekt med bilen?
Dette er de nå litt skeptiske til. Hadde man byttet ut det rosa med svart, så kanskje. Ikke alle er enige i det. Svart hørtes helt forferdelig ut. Kanskje noe blått. De har egentlig ikke så store problemer med det rosa. Speilet og sminkesakene må bort, men dette er alle enige om nå. Noen er lei av kaken, den er ikke en nyhet lenger. Der må det skje noe nytt snart. De ville ikke lekt med kaken.

11625557695_3c04019273_bEn utdatert kake

Guttene sier at de gjerne kunne lekt med figurene. De synes de er fine. De er enige med meg i at de ser litt manga ut. Jeg slår av den samme spøken om at dersom det hadde vært manga-Lego så hadde jeg kjøpt rubbel og bit. De forstår at det ikke er en spøk.
Hva er forskjellen på disse figurene og tradisjonell Lego? En sier at disse har for menneskelige former. Lego skal være flatt. Og jeg får en nøkkel inn til å snakke om kroppene til figurene. Hva synes folk? De har ikke så mye meninger, så jeg sender Emma og Andrew på turne rundt i rommet. En av jentene synes Emma har litt vel kort skjørt. Dessuten har hun sminke. Skjørtet burde ikke vært så kort! Ikke ned til anklene liksom, men…
Jeg skifter underdel med Andrew, og Emma har nå på seg bukser. Det er nær sagt ingen forskjell på beina. Nå ble hun stygg, sier de. Hun ble veldig mandig, liksom. Jeg kjenner at jeg kunne holdt på med dette for alltid. For noen fascinerende syn på ting. De er tidvis så reflekterte, og andre ganger så barnslige, noen ganger tydelig påvirket av andre, og andre ganger dønn ærlige. Jeg tar av Emmas hår og setter på Andrews caps. Ungene flipper helt ut! Dette er det verste de har sett.

De legger ikke merke til brystene til Emma. Jeg er dum nok til å kalle dem pupper. Amatørmessig. Fem minutter senere kan vi ta opp tråden. Seksualisering blir et tema. Et lite tema. Vi snakker om bruken av sex i reklame, hvordan det spiller inn på kroppsidealet. Ting de ikke har tenkt på tidligere, men som de nikker gjenkjennende til. Kan vi se noe av dette på figurene? Er det greit med sexy Barbie, Bratz og slike dukker? De har ikke laget seg formeninger om dette i det hele tatt. Hva om vi ser på disse figurene? Med unntak av det korte skjørtet er det visst ikke noe å utsette på kroppene. Brystene er helt innafor. Emma er tydeligvis gammel nok til å ha lappen, så antydning til bryst er greit. Hun ser kanskje litt tynn ut? De ser litt tynne ut begge to. Kan det være fordi de har store hender og hode? Ja, kanskje det? Joda, det er nok det. Men de ser allikevel tynne ut.
Studs1FinalwTextv3

Timen er desverre slutt, selvom jeg sikkert kunne hatt en hel dag med dette. På tide med friminutt. «Kan jeg leke med bilen?» «Nei, jeg vil!» «Nei, jeg!». Gutter alle sammen…

En av jentene ga meg en Loveheart etter timen. Hun sa den passet til meg.
«Grow up» stod det…