Du vet følelsen. Han kommer mot deg, du vet så godt hvem han er, men du vet at han ikke vet hvem du er. Du er jo tross alt ikke en internasjonal stjerne. Skal du se rett på ham? Hilse? Smile til ham? Be ham om å posere til et bilde? Seriøst! Hva gjør man da, når man møter Kakemonsteret på gata?
Stakkar. Han gikk jo bare der med sekken sin. Skulle vel hjem fra jobb. Allikevel. Er man 1.86 og dekket av blå hår… jeg slet jo med å ikke stirre, jeg innrømmer det.
Lurer på om han jobber nedi gata her? Jeg mener, Haslenissefabrikken ligger jo rett borti gata. Er ikke umulig at kakemonsteret jobber rundt her et sted. Jeg bor faktisk i Eventyrveien!
Det ble kleint, det ble det. En lang folketom gata. Meg. Kakemonsteret. Kleint.
Først da jeg kom hjem ble det klart for meg hva jeg burde ha gjort. Han ville sikkert ha satt pris på å bli kilt på magen?
Sebolas 