Lille Solrud

Jeg er på kjøret igjen.

Miniatyrkjøret denne gangen. Neida, jeg er jo ikke ferdig med Lego, det er ikke det jeg sier, men nå er det miniatyrer på gang.

Det begynte med at vi syklet oss bort i Danmark. Vi fant ikke det vi lette etter, men vi fant en finne, og det kan mange ganger være minst like bra! Denne eide en antikvitetsbutikk med så mange gamle leker at jeg nesten gikk i bakken. Men antikviteter er dyrt, og selv om de ble solgt ut billigere  fordi hennes avdøde mann var den som hadde hatt kontroll på lekene, ble det fort nok summer. Selv om det var han som hadde hatt mest peil på lekene fikk vi nok historier til at i alle fall jeg holdt interessen oppe en god stund uansett. Sten er jo interessert i alt, så han fikk nok med seg mer enn meg mens han gjemte seg for de utstoppede dyrene.

Blant skattene jeg fikk med meg, var det en rekke gamle hus. De er klippet ut fra gamle ukeblader. Som den finske enken kunne fortelle var det slik at man klippet ut disse, limte dem på kartong og monterte dem sammen med sin far. Jeg ble så glad av dette at jeg måtte ha dem, til hennes store overraskelse. Det kunne nesten virke som om disse var de siste hun trodde hun ville få solgt i hele butikken. Jeg innrømmer lett at jeg kunne tenkt meg noen hyllerekker selv før disse husene, men det er greit å konsultere med lommeboka. Eller Sten, som han også kalles.

Da jeg kom hjem plasserte jeg de små husene utover. De aller fineste var de som ikke var trykket på, men som det kunne se ut som om var hjemmelaget, kanskje av rester av de andre husene? Mulig jeg bare dikter opp denne fantastiske faren som satt i Danmark med barna og laget gårder, men la meg ha den. Selv om husene var fine, virket de tomme. Forlatte hus er helt uendelig trist. Spesielt med tanken på Herr Fantastisk Far og barna hans som satt i en svunnen tid og koset seg sammen. Noe måtte gjøres. Byen måtte bli levende.

Melankolsk stemning

Jeg trommet sammen en liten parade med gardister fra en bruktbutikk i Danmark og hentet de tre bilene som passet best fra Micro Machines-samlingen min fra jeg var liten. Bilene var litt for store, men gardistene var alt for store. Med en parade gjennom byen virket byen… enda tommere. Gardistene som vandret gjennom den stille byen minnet meg om ruiner etter en krig. Det var ikke derfor jeg ville ha disse husene med meg hjem. Så får jeg tips om en butikk! På Carl Berner ligger det en fantastisk butikk som kommer til å ta imot lønningene mine fremover. Modellbaner og miniatyrer. Så langt øyet kan se! Alt fra tog, hus, gårder, fjell og butikker til  hotell, sykler, et nudist-volleyballag og en blotter. Alt bittelite.

Ganske snart gikk jeg hjemover med en bærepose med det som skulle bli gress, grusveier og beboere i en liten bygd. Så skisset jeg opp hvor de ulike bygningene skulle stå på en papplate. Jeg klippet til gress og formet et landskap. Jeg grusla og plasserte ut gresstuster. Så fikk menneskene og noen dyr komme til. Det var allerede blitt mye hyggeligere.

Charlie med Rusken

Fru Brun og Lucy henger opp klesvasken.

Konrad bærer tungt.

Sofie slapper av mens moren plukker… noe… jeg må nok en tur til i butikken.

Lille Solrud våkner til liv.

Jeg fortalte Sten at det het Lille Solrud, og jeg kunne se hjernen hans arbeide for å finne ut hvorfor. Det så foreløpig ut som kun én stor gård, og det var ikke planen. Jeg måtte tilbake til butikken!

Solrud begynner å finne sjelen sin.

Så var det plutselig åtte gårder og hjem på Lille Solrud. Griser, hester, gjess og geiter. Katt og to hunder. Foreløpig har tretten mennesker vist seg, men jeg tror det må være flere innendørs. De kommer nok ut om ikke alt for lenge! Det er bare en liten papplate, ca A3, men allerede er det ting å oppdage nesten over alt. Har Sten for eksempel funnet henne som har gjemt seg?

Et tuntre var en selvfølge på selve Solrud Gard (som forøvrig består av de fineste husene jeg skrev om)

Kristoffer plager gjessene med spretterten sin 😦

Tvillingene jobber hardt med å spa bort…. noe jeg snart må kjøpe.

Ilsa mater grisene i et gammelt badekar.

Sofie har fått besøk av kaniner. Kanskje er det gulrøtter moren plukker?

Jeg har alltid likt miniatyrer, og synes at det er fasinerende å se på landskaper andre har bygget. Nå blir neppe dette aldri en stor hobby for meg med tog og trikk og kloakksystem, men Lille Solrud skal videreutvikles en god stund til. Jeg liker bilder av miniatyrlandskap veldig godt, og jeg liker disse bildene godt. Jeg skal bli flinkere med kameraet så jeg kan få fanget opp historiene i Lille Solrud bedre. Og hvem vet hvor mye som vil komme til å skje der? Så mye er sikkert: Husene har fått en ny start. Jeg har fått en ny liten hobby, og jeg kjenner at jeg gleder meg til jeg møter flere av menneskene i Lille Solrud.