«Jeg tok kvelertak på gudmoren din fordi hun påstod at George Michael var homofil» sier moren. Dattera ser rart på henne.
«Hvem?»
Ingen i salen ler. Jeg ser meg rundt. De vet ikke hvem George Michael er. Sten og jeg er på kino, og selvom salen er litt under halvfull, tror jeg min og Stens alder er høyere enn de andres sammelagt. Vi var på Pitch Perfect 2 sammen med 16 bleike venninnepar og en kvartett med en obligatorisk homsevenn. Og vi elsket filmen. På ordentlig! Denne filmen inneholder null prosent annet enn ren skjær moro. Og a capella sang da. Den bringer ikke noe til filmverdenen, annet enn ren skjær moro.
Men dere er jo gærne tenker du. Kino på en onsdag? Ja, jeg er full av gale påfunn. Hele tiden noe artig som skjer. Ikke lenge siden var jeg på kino og så World War Z.
Tok du ironien i det?
Ikke?
Det er 2 år siden WWZ gikk på kino. Hvorfor så lenge mellom hver gang? Fordi jeg hater så mye ved kinoen. Så mye. Eller…. I all hovedsak hater jeg menneskene i en kinosal. Og reklamen naturligvis, for den varte i 20 minutter i dag, men menneskene. Kom igjen. Å sitte på Facebook i en kinosal? Å ha føttene på seteryggen ved siden av hodet mitt? Lyden av godteri i en pose som jeg IKKE får lov til å forsyne meg av: Det er jo en slags form for sadisme å gå på kino? Jeg har lyst til å prøve igjen om ikke lenge, men kjenner at jeg ikke kan love noe.
Men jeg skal se denne igjen. Og laste ned albumet.
Sebolas 