Ingen har spurt, så jeg er sikker på at alle lurer. Boka mi handler om ei jente som heter Tamsin. Og ei vekekrklokke som sagt, men mest av alt Tamsin. Jeg synes Tamsin er et så fint navn, passe spesielt, og ville ha en karakter som het det. Og en dag vi var i London dukket det opp en ide om ei vekkerklokke. Kunne jeg gi den til Tamsin, tenkte jeg. Og det viste seg at det kunne jeg. HUn ble glad for den også, hun er veldig sympatisk. Og så, neste morgen, begynte moroa.
Boka følger henne i en uke. Noen av dagene har vært enkle å skrive. De har nesten fortalt seg selv. De dagene tror jeg nesten på de greske musene. Andre dager går det skikkelig trått. Vi er nå på søndag. Søndag går trått. Jeg stod opp relativt tidlig i dag og fikk presset frem en halvside. Så slettet jeg det. Fordi det var drit. Vel, det var ikke dårlig, det var faktisk ganske trivelig. Men et var feil. Kjedelig. Jeg trenger litt action. Spenning. Det er siste dagen for pokker, de kan ikke ha frokost i hagen. Jeg vet det er søndag, men kom igjen!
Så selvom det var litt traurig å slette en tekst jeg hadde strevd med fikk det bevist noe for meg selv i det minste. Jeg bryr meg om boka. Jeg vil ikke bare ha den ferdig. Og det er en god følelse.
Og for å avreagere gikk jeg og spilte Batman – Arkham Asylum. Jeg rundet det, men ikke bli for imponert altså. Jeg er ikke en god spiller, så jeg spiller alltid på easy. Jeg har ikke tid til å bli god, jeg vil bare spille. Jeg har for mye annet jeg heller vil bli god på.
Sebolas 