«Beklager at dette reisebrevet kommer frem litt senere enn vanlig, men sånn er det gjerne i sommerferien. I går ble vi kjent med en av de innfødte eller hva de kalles. En veldig sjarmerende mann. Han kan lære oss mye om kulturen her i Syden, for han snakker nemlig flytende norsk. Med en dialekt som minner om Toten. Og det er så mye vi ikke visste. For eksempel tilsvarerer gulltruse og matchende bling vår bunad. Og en tommelfingerregel er at man kan skal ha like mye olje i maten som i håret.
Neste uke er det hjemreise, så vi passer på å tilbringe masse tid sammen med Kjetil, som han heter, før vi må pakke og dra.
xoxo
Kjersti og Kjetil (og Kolbjørn)»
Sebolas 