Jeg var egentlig ganske sikker på at hagearbeidet var over for i år. Plenklipping, luking og annet fjas. Litt raking i frisk høstbris kunne jeg saktens se frem imot, men ikke mer. Slik ble det ikke. I dag bar det ut igjen for å klippe plenen på nytt. Det skulle vært gjort for flere uker siden, men da var jeg lat, og så kom det et regnvær som ville gjort selv Sem, Kam og Jafet småstressa. Så tiden gikk og gresset grodde. Den lille trillebåren vår som var full av hageavfall var nå blitt til en bolle med avskyelig grøt som stinket gjæret avføring. Etter å ha dumpet bevismaterialet i et skogholt stappet jeg ørene fulle av Spice Girls, Beach Boys og Marilyn Manson og fyrte opp klipperen. Det var en god del tyngre å klippe nå som hagen hadde kledd seg ut som Everglades. Kantklipperen takket for seg halvveis i kampen mot brenneslene. 
Nå har du kanskje lært at det ikke lønner seg å utsette hagearbeidet, tenker du? Snarere tvert imot. Jeg skulle vel heller ønske at jeg hadde utsatt det en god stund til.
Høst, kom og drep alt som spirer og gror. Kom, høst, med din nådeløse frelse.
Sebolas 