Barndommens leker

Innleggene mine i går om kinderegg-skilpaddene fikk da sin del av oppmerksomhet. Naturlig nok. Koselig å se at så mange blir nostalgiske av akkurat disse figurene. jeg satt i dag og vurderte litt om jeg kunne finne en plass til dem fremme i dagens lys igjen, etter å ha vært bortgjemt i 20 år. Da kom jeg på at jeg hadde laget en slik hylle til dem en gang. På sløyden. Det var stort sett bare en planke altså, men jeg hadde malt på vann og gress og laget en palme til dem. Den er borte nå, men det fikk meg til å tenke på hvordan jeg lekte da jeg var liten.

I dag er kontoret mitt fylt til randen med alle de lekene jeg kan tenke meg, og selv om jeg hadde nok leker da jeg var liten var det ganske annerledes enn i dag. Jeg fikk for eksempel ikke dukker. Hadde jeg pakket opp en Barbie eller et dukkehus en julaften tror jeg vel at jeg hadde besvimt av glede. Men jeg har aldri besvimt engang. Derimot har jeg laget kjoler til Pink Panter figuren min. Du vet de Pink Panterfigurene med bøyelige armer og bein. Alle hadde dem. Alle hadde dem, men bare min hadde kjole. Pinky het hun.

Men alt var ikke bare et savn etter dukker. Jeg hadde en Turtles-fase også. Dessverre hadde jeg ikke råd til å kjøpe de ordentlige actionfigurene, men jeg hadde tomme tyggegummibokser. Jeg har dessverre mistet dem en gang i årenes løp, men de selges på Etsy, og jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har kjøpt dem ennå. Jeg hadde alle fire skilpaddene; Michelangelo, Leonardo, Donatello og favoritten min: Raphael.
il_570xN.332841521
Da vi dro til Danmark en sommer skulle det endelig bli min tur til å få meg en ordentlig figur. Danmark hadde helt Turtles-dilla, og kunne by på frossenpizza og suppebokser med skilpaddene på, samt masse andre leker jeg ikke hadde sett hjemme. Dette var billigere, og ble kjøpt inn til min store begeistring, men det var ikke før vi tok turen til en lekebutikk og så at de hadde salg på actionfigurene jeg virkelig fikk fart på ferien min. Spørsmålet var bare hvem jeg skulle velge. Man skulle kanskje tro at jeg ville velge Ralph, siden han var storfavoritten. Storebroren min hadde gitt meg både en lommebok og et melkeglass med bilde av ham på. Jeg hadde til og med sydd Raphael-bamse av i tekstil-timene på skolen.
Men jeg hadde allerede en figur av ham. Jeg hadde jo alle fire tyggisboksene. Til slutt endte jeg opp med Shredder. Fordi de trengte noen å kjempe mot. April og Splinter var uansett lettere å tegne (Shredder hadde for mange tagger), så de klippet jeg ut av en papptallerken, med en lilla serviett som kappen til Splinter og kjole til April. Hun hadde jo den gule dressen sin i tegnefilmene, men jeg ville nå ha henne i kjole. Jeg kan sikkert komme tilbake til hvorfor jeg har en ting for kjoler senere, mulig det vil overraske. jeg tilbragte i alle fall en god del tid ute i sandkassa med tyggisboksene, papptallerknene og serviettene pluss en ordentlig Shredder. Da jeg kom hjem laget jeg kloakksystemet deres av en skoeske og kjerner av tørkeruller og doruller.

Jeg hadde ikke mange venner på den tiden, og da jeg løp for å vise ham det kule kloakksystemet deres, skjemte jeg ham nok ut foran de andre vennene hans. Vi er ikke venner i dag.

Pinky,derimot, har jeg fremdeles. Og det kom da noe godt ut av at jeg ikke fikk alle lekene jeg pekte på som luten. jeg har jo en godt over middels god fantasi den dag i dag. Og jeg begynner å bli god på å lage ting av søppel; snart tid for ny dorullnissekalender.

Advertisements

Legg igjen svaret ditt her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: