
Det var unntakstilstander på Dorullby Grand Hotell. Etter nyheten stuepiken Corsette hadde kommet med i går, var det ingen som våget å spise eller drikke noe som kom fra det kjøkkenet. Hvem visste vel hva som kunne blitt forgiftet. Corsette hadde besvimt foran Dolokk Holmes, men nå hadde hun tilkalt ham på nytt for å komme med resten av historien sin.
– Mon Dieu, begynte hun.
– Det går bra, sa Dr. Fanny.- Vi har forstått at du er fransk. Corsette sendte henne et stygt blikk.
– Jeg skulle bare ta en petite blikk inn på le kjøkken, ikke sant, og så oppdaget jeg bare en lille skygge som forsvant ut den andre dør. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, men så oppdaget jeg en boks på gulvet. Det var gift!
– Dun dun duuuuuuun, sa Dolokk Holmes dramatisk.
– Akkurat, sa Corsette. – Akkurat slik. Og ved siden av boksen stod le grand pakke med le kakao.
De to gikk bort til de to boksene
– Se på denne esken, sa Dr. Fanny. – Det er ikke gift.
– Ikke? Dolokk Holmes så undrende på henne.
– Ikke egentlig. Det er kosmetikk, det er bra mot kviser og uren hud. Og… Dr. Fanny gispet.
– Og hva?
– Rosacea! sa Dr. Fanny, og Dolokk forstod alt.
– Rød nese, sa han stille. – Rudolf!
Corsette lå forvirret på divanen sin, så Dolokk Holmes forklarte det hele for henne.
– Noen har matet Rudolf med tabletter så nesen hans ikke skal lyse rødt lenger. Døren inn til Corsettes rom gikk opp med et brak.
– Hva? brølte den digre isbjørnen som brått stod foran dem. – Hvem har gjort så vi ikke kommer oss hjem igjen?
– Det er det vi skal forsøke å finne ut, svare Dr. Fanny og Dolokk Holmes i kor. Isbjørnen var diger, så de var glade de var to.
– Hva heter du, og hva er din jobb hos Julenissen, spurte Dolokk Holmes da isbjørnen så ut til å ha roet seg litt.
– Jeg er mye. Altmuligmann, egentlig. Livvakt, blant annet.
– Var det derfor du lyttet ved døren?
– Det er jobben min å passe på at alt går bra. Og alt går ikke bra for tiden. Det er derfor jeg har holdt et øye med dere.
– Med oss, utbrøt Dolokk Holmes.
– Vi forsøker jo bare å hjelpe dere. Dr. Fanny ble litt irritert nå.
– En kan aldri vite sikkert, svarte isbjørnen.
– Vi hadde ikke møtt dere før dere kræsjet, ropte Dr. Fanny fortvilet. Isbjørnen blunket et par ganger og kom til seg selv igjen. Han smilte til dem.
– Riktig, det tenkte jeg ikke på. Takk for hjelpen så langt. Jeg heter Iskariot.
– Et uheldig navn, bemerket Dolokk Holmes.
– Begrenset med ordspillnavn som begynner på is, sa isbjørnen og blunket lurt til dem.
Hvem har tuklet med kakaoen?
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet. Du kan se bilde av ukens premie HER.