5. desember i Dorulldalen

Velkommen til årets dorullnissekalender. I år skal dere prøve å gjette på hvem som besøker den lille dorullnissefamilien i den lille stua deres i skogen. Hver søndag trekker jeg en vinner blant alle de som har svart riktig i løpet av uken. Vinneren får tilsendt en årskalender med Dorullnissene. I går hadde de besøk av selveste Prinsesse Gulltopp, eller Sonja om du vil (og det vil man gjerne). Velkommen til Jul i Dorulldalen.

2016-12-04 11.53.55.jpg

Nissebarna var nok en gang ute i skogen bak den lille stua. I dag lagde de en snømann som med litt flaks kanskje ble levende i løpet av natten. Ingen av dem var helt sikre på om det hadde vært mest gøy eller mest skummelt, men de bygde ham så stor og flott som de kunne.
– Det var da en flott hatt han fikk, hørte de en stemme si, og de oppdaget tre menn som visste hva de snakket om når det kom til hodeplagg.
– Kan dere vise oss veien til julestjernen, spurte en annen.
Nissebarna så på hverandre. Enda flere som skulle ha julestjernen? Nok en gang pekte de over taket til jordmora i byen.
– Er det bare meg, eller hadde de en kamel? spurte Lillebror.
– Jeg tror du har fått feber, svarte Storesøster. – Det var en dromedar.

2016-12-04 10.45.40.jpg

Hvem er det som er på besøk i Dorulldalen i dag?
Svar i kommentarfeltet. Svaret ditt blir ikke synlig før løsningen er ute.

Reklamer

25 kommentarer om “5. desember i Dorulldalen

Legg til din

  1. De Hellige Tre Konger, vise menn fra Østerland, Melchior og Kaspar og Balthasar… Hvem nå enn de var, og hva enn man tror eller ikke tror,er det noe vakkert med tanken på disse langveisfarende mennene med sine vakre, prangende klær og dyrebare gaver som kom til den enkle stallen der et lite barn lå i en krybbe. Hva må Josef og Maria ha tenkt? Ikke minst Josef. Han måtte svelge en del… Inger Hagerup skrev så nydelig om Josef (selv om hun sa at diktet var en gave til hennes mann Anders) Nå er jeg på vei ut på viddene. Jeg liker Inger Hagerup. Her er diktet:

    Den unge Maria vandret
    engang til Betlehem by

    forteller den gamle legende

    som alltid er like ny.

    Det var ikke rom i herberget.

    Men stallen var lun og varm.

    Så fødte hun der sin sønn

    støttet av Josefs arm.

    Stjernesoler og vismenn.

    Hyrder og englekor.

    Hva tenkte den mørke Josef

    som aldri mælte et ord?

    Gjennomstrålet av himmelsk glans

    lyste de hellige to.

    Hva tenkte den mørke Josef

    som bare var trofast og god?

    Kanhende han svøpte sin kappe

    litt bedre om barnet og moren.

    Slik vernet han ordløs menneskets drøm,

    den hellige Josef av jorden.

    Liker

Legg igjen svaret ditt her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: