Kategori: Påskekrim

Påskestemningen er til å ta å føle på. Det er med andre ord skjedd et grusomt mord, og vi befinner oss i et herskapshus. Peisen er av billig plastikk og dersom du hører knitring fra peisen må det være knitringen av papir. Det hele ville naturligvis ikke være komplett uten et rom fyllt med mistenkte, og en detektiv. En detektiv med et spesielt navn. Cicero denne gangen. Britisk og med kinnskjegg. Påske!

Påskeharen er brutalt myrdet. Han ligger midt på gulvet i den store stuen på Påskegodset. Hodet er vendt inn mot rommet. Han er velkledd og passer godt til interiøret, det er kjempeutgaver av fabergé
egg og krystallpåskekyllinger  utstilt. Ingen ting av dette er rørt. Den lyseblå vesten hans er dekket av blod. Han har penger i lommene, men lommeuret hans er knust.Viserne forteller oss at klokken var kvart på tolv da mordet ble begått, og siden han ble funnet i ti tiden på kvelden kan Cicero fastslå at mordet skjedde på formiddagen. Han hadde ikke anledning til å komme i går kveld, og rommet med hareliket har vært avlåst hele natten. Hans trofaste kollega Tuppen Verpe sørget for dette.

Cicero hadde bedt alle som var på besøk i herskapshuset om å samles i stuen. Cicero sendte dem alle et megetsigende blikk, og ba om navnene deres. En blondine med hestehale som virket veldig ung og veldig gammel på en og samme gang smilte søtt til ham, og oppga navnet sitt.
– Barbie, sa jenta. – Og dette er Ken, la hun til og viste til en ung gutt som så litt gammel ut han også.
– Takk sa Cicero, men jeg vil gjerne snakke med folk selv. Barbie nikket og smilte forståelsesfullt.
– Det er jeg som har kjøpt läderhosen til ham, la Barbie til. – Bare synd at Påskeharen ikke lot ham gå med de supersøte skoene inne. Han har sine regler og han er… var urokkelig, på selv de minste småting!
– Du kan godt skrive Ken Actionfigur, prøvde Ken seg lavt,han fikk et blikk av Barbie og Cicero vurderte å kaste blokken sin først som sist.

Cicero så på nestemann.
– Batman her!
– Host host PEZ, hostet og harket Barbie bak dem, og Batman korrigerte seg selv.
– Pez Batman da!
Cicero sendte Barbie et irettesettende blikk, og resten fikk presentere seg selv, men Barbie passet på at Cicero noterte alt det viktigste, og sjekket rettskrivningen. Det var He-Man, Mummipappa, Edward Saksehånd,  Sindy, og den usynlige damen. Mummipappa hadde forsøkt å sette en bjelle på sistnevnte, men til ingen nytte. De måtte bare stole på at hun var der.

– Jeg og Ken kom for en uke siden i går, kunne Barbie fortelle. Mummipappa nikket megetsigende.
– De kom dagen etter meg, kunne han røpe. – Jeg kom forresten med samme tog som Batman.
– Vi hadde vært på et rosa ball dagen i forveien, la Ken til. Vi gjør det hver lørdag, og den helgen var ikke noe unntak. Han forsøkte å smile. Cicero noterte.

– Jeg liker fredager best, og så onsdager, sa He-Man litt for høyt. Han satt ved et bord og forsøkte å lære en liten kaninrobot å spille Ludo
– Jeg hadde vært her i to dager da Mummipappa kom, fortalte Sindy. –Jeg har hatt lang ferie, jeg er nemlig selvstendig næringsdrivende. Hun kastet et blikk bort på Barbie. NOEN av oss jobber nemlig.
– Edward Saksehånd har vært her kortest. Han kom på tirsdag, fortalte Mummipappa. Edward sa lite selv.
– Jeg har bodd her en stund, fortalte den usynlige damen lavt.
– Påskeharen inviterte deg til å bo her, spurte Cicero. Den usynlige damen så den i gulvet, antakelig.
– Nei. Han visste ikke at jeg bodde her, innrømte hun. Cicero noterte det ned, og hun ble stille. He-Man kniste.

– Og hvorfor er alle her, ville Cicero vite. – Jeg vet naturligvis at Tuppen Verpe arbeidet for Påskeharen, men hva med resten?
– Vi er gamle venner av ham, sa Barbie, og lot Ken nikke.- Vi ferierer ofte her.
– Jeg ville snakke med ham om å digitalisere påsken, sa Sindy.- Julen er jo digital for lenge siden, og han inviterte meg for å diskutere det. Jeg driver en egen nettbutikk forstår du, sa hun stolt og smilte et påmalt smil mot Barbie. – Startet den selv, driver den selv, eier alle aksjene.

– He-Man hakke og slå og knuse og sverd, sa He-Man entusiastisk!
– He-Man er også ofte her, sa Tuppen Verpe. Han synes det er koselig med alle dyrene og er blitt så flink til å hjelpe oss med å male egg!
– Jeg synes dette er et flott sted å komme for å jobbe med memoarene mine, sa Mummipappa. Stille og fredelig uten at hver eneste lille knøtt, mymle, snork og hemul kommmer og lar seg adoptere!
– Jeg ble født her for lenge siden, sa Batman nostalgisk. – Mange Pezfigurer blir født i et påskeegg! Jeg kom for å mimre litt, men Påskeharen har lagt ned den gamle avdelingen min, sukket han tungt.
Edward Saksehånd svarte ikke. Cicero skriblet ned i blokken.

– Og jeg regner med de fleste forstår hvorfor du var her, sa Cicero og forsøkte å se på den usynlige damen. Antakelig felte hun en liten tåre.

Ved nærmere ettersyn ser Cicero at Påskeharen er stukket ned med en spiss gjenstand. Et sverd kanskje, sier Cicero
– He-Man har ikke sverdene på ferieturene, sier He-Man.
– Det kan være en kniv, eller saks, sier Cicero.
– Edward, utbryter Barbie. Edward rygger og rister på hodet. Han dulter inn i Batman som velter over ende siden han ikke har armer å ta imot med.
– Hørte dere det, utbryter Sindy, og peker på PEZfiguren på gulvet. – Han skrangler!
Cicero og Ken løfter opp Batman og får åpnet ham. Det er da de oppdager mordvåpenet! En rosa sko med en høy og blodig hæl! All oppmerksomhet rettes mot Barbie!

– Jeg var på kjøkkenet, iført min Barbie-Q kjole og laget mat til oss alle, sa Barbie.
– Laget DU mat, spurte Cicero skeptisk.
– Jeg sa ikke at jeg spiste den, la Barbie motvillig til. -Men det er ikke poenget! Barbie-Q kjolen har ikke rosa sko, man trenger ikke å være en ekspert for å vite det!
– Jo, sa Cicero, jeg tror man må det! Barbie så dødelig fornærmet på ham.
– Uansett laget jeg middag til oss alle, det tar ganske lang tid! Jeg er jo perfeksjonist.

– Jeg var på postkontoret og hentet denne kjolen sa Sindy, og kastet på håret. –Dessuten hadde jeg en masse pakker å sende. Hun blunket til Ken. – Nettbutikken min er veldig populær. Bestillingene slutter ikke å strømme inn, bare fordi det er påske! Det var lang kø så jeg var der nesten hele formiddagen. Hun slang seg på sjeselongen og fisket etter mer oppmerksomhet.

– Jeg passet på kaninene og så passet jeg litt på hønene som er små, og så passet jeg på kaninene litt igjen, sa He-Man. Han klappet på kaninroboten. Tuppen Verpe kunne bekrefte det He-man hadde sagt, at de to hadde vært sammen hele formiddagen. Å drive herskapshuset var jobb nok, men når He-Man kom en tur ble det en fulltidsjobb, og vel så det.
– Men han mener det godt, klukket hun. De var de eneste som hadde vært sammen hele formiddagen. Ellers virket det som om de mistenkte hadde vært på ulike steder.

– Jeg fikk et signal på Bat-telefonen min, og brukte formiddagen på å prøve å svare, svarte Batman. Cicero rynket på brynene. – Ingen armer, sa Pezfiguren både oppgitt og pinlig berørt. – Etter en stund sovnet jeg bare.

– Jeg var på rommet mitt, med et glass whiskey , fortalte Mummipappa. – Jeg skrev på mine memoarer. Det tar litt tid på den gamle skrivemaskinen, og jeg fikk ikke ta med laptopen min. Påskeharen er fryktelig gammeldags, sukket han. – Jeg mistet nesten besinnelsen etter noen timer ved tastaturet. Kunne han ikke bare… For å roe meg selv ned, vekket jeg Batman for å ta et parti Stein, Saks, Papir. Jeg innser jo nå at det var lite gjennomtenkt.

– Jeg klippet hekkene rundt huset, sa Edward Saksehånd. – Jeg tror jeg mest var invitert for å jobbe, la han til med trist stemme. Cicero noterte ned. – Etter litt kom Mummipappa for å leke Stein, Saks, Papir med meg, fortsatte Edward. Alles blikk pekte mot Mummipappa som rødmet.
– Heller ikke mitt sterkeste øyeblikk, mumlet Mummipappa.- Jeg skylder på whiskeyen.

– Jeg forstår virkelig ikke vitsen med dette, sa den usynlige kvinnen! Vi har jo mordvåpenet! Det er jo Barbie! Hun kan ikke få slippe unna med dette!
– NEI, utbrøt Ken – Det må jo være Batman! Min Barbie kunne aldri gjort noe sånn, dessuten hadde han våpenet!
– Mummipappa kan ha plantet det der da han vekket meg, sa Batman!

– Men Edward hadde motivet!
– Men Sindy er oppmerksomhetssyk!
– Ken var misunnelig på klærne hans!
– Den usynlige kvinnen hadde lettest for å utføre mordet!
– Kaniner er noen ganger mindre enn hønene!

Beskyldningene haglet! Noen mer troverdig enn andre, noen så idiotiske at de ikke var verdt å nevne i gjenfortellingen.

– Dere kan alle ta det med ro, jeg vet hvem som gjorde det, sa Cicero og hysjet på forsamlingen. – Jeg vet hvem som drepte påskeharen!

Konkurransen er avsluttet. Løsningen finner du HER