I dag har jeg skrevet årets påskekrim som skal være her på bloggen. Pga den andre krimmen har denne ligget litt på is, men historien kom til meg en dag jeg gikk til jobben. Så i dag har jeg skrevet så det sang. Mulig det var Sten igjen. Nok en gang må Cicero og Peggy ta turen til Påskegodset, og det er vel ingen overraskelse hva som har skjedd der i år igjen! Det er premier å vinne i år også, folkens, så følg med om en uke.
For de av dere som har fulgt med på påskekrimmen og bloggen de siste årene har fått med seg alle grusomhetene som har skjedd med… vel, bifigurene. Ok, mest bare Tuppen Verpe. Da jeg skrev årets påskekrim følte jeg at jeg måtte knytte sammen litt løse tråder for de som ikke har lest bloggen før. På halloween for to år siden ville jeg jo prøve noe nytt samtidig som jeg ble ferdig med hele historien om Sindy. Den storyen ville ingen ende ta i hodet mitt, og jeg visste at den eneste måten å bli kvitt henne på var å drepe henne. Så jeg skrev en Halloweengrøsser du kan lese HER. Så ba jeg leserne bestemme seg for om de ønsket en lykkelig slutt eller en grusom slutt. Her er hemmeligheten min; Sindy kom til å dø i begge versjonene.
Det dere egentlig stemte på var om Tuppen ville overleve eller ikke. Hun var allerede halshugd så der var det ingen vei tilbake, men på beste Halloweenvis var jeg forberedt på å sy hodet hennes til Sindys kropp og så ta det derfra. Dere angrer på at dere ikke valgte den lykkelige slutten nå ja? Hvem vet hva slags Tim Burton-aktige påskekrimmer som ville kommet i kjølvannet av den. Men nei, dere stemte på DENNE slutten. Tuppen døde, Sindy døde. Påskeharen var allerede død. Tuppen hadde ikke funnet en arvtaker til Påskeharen. Hva skulle jeg gjøre? Hvordan kunne jeg få det hele til Påskegodset igjen? Påskegodset som er et så godt konsept at jeg ikke vil gi slipp på det. Svaret får dere i årets påskekrim, så det skal jeg ikke ta her og nå. Men jeg savnet Tuppen Verpe. Hun var morsom å skrive. Hun var et helsike å fotografere, men morsom å skrive. Men hun var kappet opp, både i historien og i virkeligheten. Og hvor store er sjansene for at jeg finner igjen den eggekurven mamma kjøpte en gang på tidlig nittitall? Store nok, skulle det vise seg, svigermor hadde en i en eske hun skulle kvitte seg med.
Gammel høne
Ny høne
Så for å feire en måte å få en nygammel høne inn på godset, her har vi for første gang på trykk selv om jeg lovet at den aldri skulle offentliggjøres:
Den Hodeløse Høna
Lykkelig slutt
Det var ikke vanskelig å dukke unna det første angrepet til Sindy. Med en kjole og ansikt fullt av blod hadde hun problemer med å se, for ikke å snakke om å holde ljåen. Men ljåen glapp og delte kroppen til Tuppen Verpe i to. Ganske snart lå den livløs på gulvet.
Da ble døren sparket opp og inn trådde ingen ringere enn Cicero! Dette var kanskje litt overraskende siden han ikke var en typisk actionhelt, men nå må dere huske på at denne historien er basert på amerikansk grøss, mens dere er vant til å se Cicero i mer lavmælt britisk krim. Det blir noe annet vettu. Han sparket i alle fall ned døren og siktet på Sindy med en revolver. Spillet var over og hun visste det.
– Folket har stemt på en happy ending, og en stemme på en lykkelig slutt er en stemme på Cicero! Selv Cicero syntes denne kommentaren ble for mye, men sagt var nå sagt. Sindy visste at spillet var over…for denne gang!
Idet Cicero hadde festet håndjernene og gått mot døren hørte han en grusom lyd. Det hørtes ut som om noen tok ut proppen av et badekar, etterfulgt av av lyden av en fontene. Alt var rødt. Meldoy stod med ljåen i hånden, og Sindys hode duppet rundt i alt blodet på gulvet.
– Det er JEG som er helten i DENNE historien, sa Melody. Joey klynket.
– Men, klukket Tuppen. Dersom folk stemte på en happy ending er det vel på tide å få hodet mitt tilbake på kroppen min?
De så på hverandre og alle ventet på at noen andre skulle komme på en løsning.
– Du har briller, påpekte Cicero og så på Joey. Han var jo en av verdens dyktigste detektiver, og lite gikk ham hus forbi. Joey kniste av lykke! Nølende innrømmet han at han faktisk hadde en idé.
– I sin tid hadde jeg faktisk meget i tekstil, strålte Joey og åpnet førstehjelpskrinet. Og ikke lenge etter stod en lykkelig Tuppen Verpe foran dem og beskuet sin nye kropp. Sindys gamle kropp var mildt sagt en forbedring, og Tuppen gledet seg til å komme hjem. Det gjorde de alle. Sindy var borte for godt, og de kunne omsider lukke døren til mareritthuset bak seg.
Solen var i ferd med å komme opp igjen og blodet i ferd med å størkne. Og som i slutten av enhver grusom skrekkfilm virket de overlevende overraskende lykkelige og lettet, på tross av alt de hadde gått gjennom de siste timene. En av dem plystret. Jeg er redd det var Tuppen.
God kveld, godt folk. jeg har samlet dere alle her nå for å kåre vinneren av årets Gullegg. Den beste teorien som har vært helt på bærtur!
De beste innleggene blir publisert her, da ikke alle har levert svarene som kommentar på bloggen. Kommentarene blir godkjent og lagt ut snart, så dere kan lese dem alle der. Men det kom ikke bare inn gode forslag. DE av dere som ikke var skarpe nok til å komme med en mulig teori brukte andre deler av hjernen til å kunne delta på moroa! Dette er Yngves bidarg, og jeg innrømmer lett at jeg ikke skjønte den med en gang, men så lo jeg…litt for høyt!
Jeg fikk inn bra med svar i år. Og det var ikke tvil om hvem morderen var. Eller, det var ikke tvil om hvem det ikke var i alle fall. Fru Husmur, bokormen og Dorko fikk være i fred. De var visst for små og/eller for dumme. Dere ville ikke la dere forvirre av at bokormen brukte to ulike navn på favorittboken sin. Det ble for enkelt for dere. men like heldige var ikke Kenguruene. De hadde åpenbart brutt loven ved flere anledninger så dere tok det slett ikke for god fisk at de var for snille for litt grusomme drap. Kenneth hadde sin teori om dem, og siden han har bodd i Australia følte han at han satt inne med nok kunnskap til å sende disse stakkarene bak lås og slå, og var dermed den første kandidaten til Gullegget med sin teori:
Hei bror!!
Vrien den her også, men har funnet noen hull og tråder i historien…
Jill og Joey er nok synderene i år.
De påstår, noe som ganske sikkert er riktig, at de er fra Australia. Men på spørsmålet om hvor i Australia svarer de Darling River. Mange steder i Australia heter riktignok noe med river, mens Darling river er Australias tredje største elv på 147,2km og kenguruer bor sjeldent i elver… Dessuten er uttørking den største trusselen og ikke forurensing. Hvorfor dette skal være dere alibi, må jeg komme tilbake til ved en senere anledning.
Smellene som hørtes, var alle oppblåsbare tingene som ble hoppet i stykker av disse to kenguruene, som har innrømmet at de hater oppblåsbare ting. Dette gjorde de på vei hjem etter å hjulpet Sindy å rømme.
Kenguruer er også nattdyr, som ser meget bra i mørket og kunne derfor utføre ugjerninger i nattens mulm og mørke.
Hvorfor de vil hjelpe påskeharemorderen er selvsagt fordi de ønsker å bli påskekenguruer. Dette fordi jeg har to sønner som gledet seg til påske, for da kom kenguruen med påskeegg til De. Dette er faktisk helt sant!!!! Og av barn og fulle folk hører man sannheten.
Mariann var enig med kenneth, det var kenguruene. De kjøpte på ingen måte at disse kenguruene kom fra darling River, og kveldens andre kandidat til Gullegget er Mariann! Med et sinnsykt motiv verdig en sinnsyk Sindy!
Det er jo helt klart i denne saken at Jill farer med løgn. Darling River er ikke et sted for hverken mødre eller små kengubarn, med skumle dyr som koalaer og rever i nærmiljøet, samtidig som elven er så forurenset at for en mor å bo der med sin sønn ville være en tragedie.
I sin googlesøking vil Peggy for øvrig også ha funnet ut at Jill og Joey er bosatt lenger nord, i nærheten av Brisbane, med en flokk kenguruer der. Og her er heller ingen far nevnt.
Videre påpeker Jill tidlig at hun HATER oppblåsbare plasgjenstander, noe som peker ganske tydelig på henne som gjerningskvinne for smellene og herjingene den foregående kvelden. I og med at det meste i og rundt pensjonatet er i plast, og Jill selv også har påpekt at selv om hun ikke hater all plast like mye fremdeles, så kan det bli for mye av det gode – er det en gylden grunn til å hjelpe Sindy ut av galehuset og lede henne gjennom Storskogen og mot pensjonatet. Kanskje ikke for å ta Tupper Verpe, men for å utslette hele pensjonater med mus og mann?
Det er enkelt for Jill å hoppe seg gjennom skogen og komme seg til galehuset (muligens noe vanskeligere for en kenguru å kjøre bil, men kan det ha vært Sindy som kjørte, og Jills fotspor som ledet inn mot skogen?) Lydene fra oppblåsbare gjenstander som smalt kom NÆRMERE pensjonatet, ikke motsatt – så det er sannsynlig at de ble flerret opp med samme sabel som Sindy brukte på familiene hun drepte i sitt plyndringstokt, mens Jill var på vei tilbake til pensjonatet…
Men om Sindy kjørte vil hun være nærmere pensjonatet enn Cicero frykter – kanskje er det allerede for sent? Vet Joey mer enn hans stakkars unge øyne burde vite?
Jeg tror uansett at Jill hjalp Sindy å rømme i nattens mulm og mørke (samme hvor uforståelig det er at ingen på asylet stiller spørsmålstegn ved at det kommer kenguruer hoppende midt på natten…).
Eva Katrin ville ha det til at det var lille Joey som handlet uavhengig av moren. Interessant! Solena og Sten var enige om atd et var den feministiske roboten som hadde gjort det, mens Magnhild, Solveig og Elenor var inne på at det måtte være Paul. Jeg var faktisk ganske overbevist om at Elenor hadde knekt koden med det første, siden hun visste at Big Love var oppblåsbart, men så bar det såpass raskt nedover at hun havnet på listen over kandidater for Gullegget! Veldig morsom lesning i alle fall!
Altså, prøver meg på følgende teori:
Paul sier han jobber i Big Love kirken – som jo er en oppblåsbar (!) kirke. Som det fremgår av nettsiden, så ville vel jobben hans vært å arrangere rollespill/tilstelninger fremfor å holde gudstjenester, så han lyver når han sier at han har vært opptatt med å forberede prekener. Dessuten ville han vel ikke vært alene om å jobbe der, og han forteller ikke om andre medarbeidere, så jeg tenker at han har brukt den for å hjelpe Sindy å rømme fra asylet. Hvordan? Jo, han har tatt med seg den feministiske roboten og kirka i bilen. Så har han blåst opp kirka, brukt den feministiske roboten til å kortslutte strømmen og Sindy har kunnet bryte ut av cella og hoppe ut av et vindu og ned på kirka *boing! Hun har løpt gjennom skogen, mens han har returnert roboten til pensjonatet. Så har han plukket opp Sindy igjen med bilen og de har fortsatt toktet. Smellene gjestene har hørt har vært forårsaket av Kengerumamma som har hoppet rundt i skogen og punktert ting i plastikk. Er i tvil om hun også har punktert kirka (det store drønnet) eller om Sindy punkterte den med sabel da hun hoppet ned ( ser for meg at dette er et skrekkasyl, dekorert med sabler på veggene som er hendige å plukke med seg) Kengumamma holder uansett tett om sitt, og sier ikke noe når hun treffer husmusa om morgenen. Darling river er kjempelang, så å si at de bor ved elven sier egentlig svært lite, men denne infoen om kengumamma er bare en avgooglingsmanøver fra din side trur eg
Paul er altså Sindys elsker, og de har muligens hatt kontakt med hverandre på nett, men jeg tror ikke han samarbeider med kengumamma. Han har bare brukt roboten for å gjennomføre planen sin, siden han oppdaget at strømmen gikk på pensjonatet da hun plugget seg i. Nå er jeg så forvirret at jeg må slutte å gjette!! Kjempeunderholdning i alle fall, hehe!
Før vi forteller hvem vinneren er vil jeg klistre inn de to teoriene som var spot on. Yvonne vil få sitt påskeegg, men Anne som jo vant Dorullnissekalenderen før jul har gjort et såpass godt stykke arbeide at hun også fortjener litt av rampelyset. Sånn her skal det gjøres, jenter!
Yvonne: Hallo Sebastian, Her er LØSNINGEN ( 🙂 ) på årets mystiske påskekrim!! Du forsøkte villede oss med at den glødende bokormen hadde to forskjellige titler på favorittboken sin, men det er bare to versjoner av samme bok – dessuten hadde han sitt eget leselys og leste hele natten, så han er en troverdig liten fyr 🙂 Jill & Joey hadde nok litt av skylden for all støyen og smellene om natten. De var nemlig ute med strikkepinner for å stikke hull på alt de fant av oppblåsbar plast. Det ble nevnt på nyhetene også. Det som ikke ble nevnt var at det største smellet kom av at de stakk hull på «Big Love – the Inflatable Church». Det leder oss frem til at Paul – nok ikke var noen ekte prest, bare en kvasiprest som «jobbet i kirken» – og kirken var et oppblåssbart partytelt, sort of. Når Peggy googlet, kom hun over bilder av den oppblåsbare kirken, hvor folk kunne holde bryllupsfesten sin. Dessuten fant hun noen andre helt sentrale og inkriminerende bevis – hun fant tidligere publiserte bilder av Paul og hans kjæreste gjennom mange år; nemlig Sindy!!! Paul ville selvfølgelig befri Sindy fra sinnsykehuset, så han kunne være sammen med sin kjære igjen. De hadde til og med planer om å gifte seg i Big Love kirken til Paul. Hans største tabbe var at han lånte bort laptopen sin til Peggy – slik at hun var i stand til å simultangoogle alle intervjusvarene til påskegjestene. Så på denne måten kunne Peggy a) avsløre at Paul ikke var noen ekte prest, han hadde oppgitt navnet på en oppblåsbar party kirke – og jobbet følgelig ikke med å forberede noen gudstjenester på natten. Han var snarere ute og ofret livet til en politimann i forbindelse med befrielsen av hans kjære Sindy. Dette er da b) årsaken til at han ville hjelpe Sindy. Gjenforening med kjæresten og planlagt bryllup i den oppblåsbare kirken. Det blir imidlertid ikke noe av bl.a. fordi miljøkenguruene har stukket hull på kirken – i tillegg til et høyst sannsynlig lengre fengselsopphold. Legger ved et bilde av turtelduene fra tidligere, lykkelige dager 🙂 Håper dette var en bra forklaring!! Hjerte hjerte jordbær fra Yvonne 🙂
Anne:
Kenguruen lyver ikke. Hun er full av rettferdig harme. Darling River er svært forurenset og halvveis uttørket. Om oppbåsbare ting har noe med forurensingen å gjøre, kunne jeg ikke finne ut. Navnene hun oppgir på seg selv og familen, er vanlige navn på kenguruer. Det hun ikke er helt ærlig om er at hun og hennes sønn har hoppet rundt og stukket hull i alt oppbåsbart de har funnet i området. Jill er nok en rimelig ekstrem miljøaktivist. Det må hun være for å ta sin unge sønn med ut på slike oppdrag. Jeg håper Cicero taler henne til rette!
Roboten- som forresten heter Femisapien- må ha vært mer eller mindre i koma den natten strømmen gikk.Men jeg vet ikke hvem som forårsaket strømbruddet?
Du har lagt ut et falskt spor ved å tilsynelatende la den glødende larven motsi seg selv, men jeg trengte ikke google for å vite at Redderen i Rugen og Hvis hver tar sin… er samme bok. Jeg har bare lest den på engelsk: Catcher in the Rye. Larven er altså ærlig og uskyldig.
Musa er av det slaget vi hadde huset fullt av da ungene var små. Vi kalte dem dukkehusdyr og hadde alle mulige dyrearter boende i det hjemmesnekrede dukkehuset i stua. Derfor vil jeg helst at hun skal være uskyldig selv om hun ikke virker så veldig sympatisk.
Dorko finner jeg ikke ut noe om, men han er en venn av He-Man og du liker He- Man.
Cicero, Peggy og Tuppen Verpe er nok uskyldige.
Men så er det altså den smellvakre Paul som kanskje er prest eller kanskje ikke?
Det som er sikkert, er at Paul er Sindys elsker/boyfriend. Det har han faktisk vært siden 1965! Så de to har nok et sterkt bånd og det må ha vært motiv nok til å hjelpe henne. Jeg skjønner bare ikke helt det med sabelen.
Big Love Church er en stor oppblåsbar kirke og det var da Jill stakk hull på denne at alle hørte det store smellet. Det betyr at Paul ikke kan ha vært i kirka på det tidspunktet da han sa at han var det. Dermed er han avslørt som løgner!
Sabelen var bare en sabel, det var desverer ikke en større del av mysteriet. kanskje til neste år? Men nå har dere lest langt og lenger enn langt, dere fortjener å få vite vinneren!
Vinneren av årets Gullegg, i år som i forfjor er Lars! Og vi avslutter med hans lange innviklede og helt egne verson av det som skjedde. Spekket med flott Lars-Humor, frivillig eller ufrivillig eller en god blanding! Hurra for Lars, Gullegget er ditt! Dere er alle hjertelig velkommen tilbake til neste år!
Først en hyllest til arrangør, dommer, inspirator, forfatter, kostymeansvarlig, fotograf m.m. og gode venn Sebastian for å gjøre alt dette for oss hver påske!
Årets nøtt var åpenbart forvirrende. Man behøver ikke lese gjennom historien mange dusin ganger før man oppdager at ingen klarer å ha tunga rett i munnen når de preiker. De lyver, eller endrer forklaring hele gjengen. Xylofonen er ærlig, tror jeg. Men dette var nok med overlegg fra forfatterens side, slik at man leser historien noen dusin ganger.
Glowie Glowie Louie har et så stilig navn at jeg ikke makter å ta ham som en medansvarlig i grusomhetene. MEN!!! Merk mine ord: Han er en lyst-løgner! Det lyser det lang vei. Favoritt boken min er det som passer meg best fra tid til annen. En ildflue kunne vært hans stedfortreder når som helst, uten at noen ville merket det. Er han med på det hele? Jeg hadde anklaget han på stedet… hadde det ikke vært for at han får alibi fra detektiven. Og hva med detektiven? Nei jeg går ikke dit. Det fikk meg til å tenke på nestemann. Men før det kan man nok avskrive frk.Underwood og presten. Hallo, en prest liksom.
Dork…o har på sin side blitt det han spiser, sprø som en ritet loff. Det hjelper heller ikke å ha en IQ like over romtemperatur når man skal konkludere noe. Og så slo tanken meg: Er dette et skalkeskjul? Så tenkte jeg: brødboks. Deretter ga jeg opp Dorko som assistent escape-artist, selv om han kanskje var sabla god i å sable folk.
Nei, her må jeg nok gå rett på sak. Plast og Kenguruer fra en feilkilde hos Google.com. Og vis meg den kenguruen som ønsket å kvitte seg med ei høne, og samtidig ta livet av en politimann med et så upraktisk våpen for en kenguru som en sabel. Utelukket.
Det som fikk meg til å forstå hvem det så opplagt måtte være som hjalp Sindy, var som du kanskje har forstått eliminasjonsteknikken. Ta Fru Husmus for eksempel. Hun er liten og effektiv nok til å kunne smette inn og ut av det ene og det andre stedet uten å bli oppdaget. Fotspor etterlater hun seg i alle fall ikke. Savnet noen som ville satt pris på henne, og dermed også klar for en forandring i påsketradisjonene. Altså ikke Fru Husmus. Altså, hun kunne helt sikkert drept noen, men det ville nok ha vært uaktsomt gjennom matlagingen.
Feministisk robot. Typisk dem å ha masse følelser. Jeg liker bedre roboter som får deg til å smile eller le. Kunne ikke roboten vært litt mer som Berta? Vi husker alle vår kjære Berta? Det var roboten sin det. Hadde jeg vært Sindy så hadde ikke jeg ønsket et slikt nervevrak til å hjelpe meg. Jeg hadde heller ikke ville vært sinnsyk og låst inne, nei jeg ser nok ikke dette scenarioet helt for meg.
Hmm… Hva har jeg ikke sett? PAUL!!! Den sniken. Men for et navn, Paul. Ingen slemme kaller seg Paul. Tenk at jeg ikke tenkte på det før. –Kanskje lett å si nå som jeg tenkte på akkurat det, men Paul. Det er jo det perfekte navnet til en som ikke ønsker misstanke. Alle brikkene faller på plass nå. Sitat: ”jeg har så inni helv**e mange gudstjenester i påsken” eller noe sånn. Sitat slutt forresten. Det er da vel ingen som går i kirken i påsken, med mindre det er barnedåp, bryllup, eller begravelse… *Gisp! Paul er jo selvsagt fly forb… på alt og alle som sakte men sikkert trekker alt religiøst ut av påsken og erstatter den med noen kommersielle godterilokkende, utspekulerte og litt koselige påsketradisjoner. Da påskeharen endelig var ute av spillet tok den selvopptatte høna og videreførte tradisjonene som lå an til bare å bli husket som noe som var på moten. Klart det må frustrere en prest med hele fremtiden som teolog foran seg.
Det trengtes nok ikke mange tastetrykk for Peggy å finne ut at det ikke var utallige gudstjenester daglig i en kirke langt inni skogen. Og selv om man kanskje tar for gitt at en prest snakker sant, så er det i en sladrepresses ånd å bevise det motsatte. Hvordan skulle Paul, he he… Paul, skaffe seg gjester i påsken? Hva med å gjøre som i Pasion of Christ og minne folk om hva påsken egentlig handler om: Lidelse. Så hvorfor ikke starte med å slakte en politimann før man slipper fri en sprø mariekjeks som også vil stoppe påskeegg-tilbederne, og gi popstjerne-presten alles fokus bak prekestolen i begravelse på begravelse.
Hvordan komme seg inn på sinnsykehuset? Vell, det er vel ikke naivt å si at prester har tilgang til å treffe alle og enhver når det måtte passe. En prest som stikker innom folk på sinnsykehus blir jo bare hilst på i døra med et nikk fra sikkerhetsvaktene. Fortelle Sindy alt hun trengte der i ro og mak var da ingen sak. Sable ned en politimann var nok bare for å være på den sikre siden at det ble minst en gudstjenste/begravelse denne påsken, i tilfelle den sprø kavringen ikke klarte å leve opp til forventningene sine.
Paul sa han hadde ”Lagt ned ekstra arbeid i å lage hver preken litt spesiell” . Og derfor var han ikke tilbake på VERTSHUSET før på morgenkvisten. Var ikke alle samlet på pensjonatet? Svaret er jo folkens. …svaret er jo.
Det var mange smell. Det første kommer jeg tilbake til, mens de påfølgende kom fra kjøkkenet. Vi har alle fått med oss at Fru Husmus smeller litt ekstra for ”ikke” å vekke sårt trengt oppmerksomhet. Det første smellet var fra bilen til Paul… thihi, det smeller en del når gamle biler får for mye drivstofftilførsel eller noe sånn. Det siste drønnet kom fra samme bil, bare mye nærmere og av en annen grunn. Get-away-biler lar seg lettest forsvinne i skoger slike steder. Tenne på en bil i skogen vil nok føre til at drivstofftanken tar fyr med tid og stunder.
Peggy fikk god hjelp av, nei ikke google, PC-en til Presten. Prekene hans var ikke noen alminnelige prekener. Det var begravelsene til folk som kom til å dø. Hun satt med en elektronisk svarteliste over alle som bodde mellom sinnsykehuset og pensjonatet. Forfatteren har blitt litt for ivrig og forvirret da han ivrig spurte hvem har assistert Sindy til å drepe de fem eierne. Sindy fikk beholde suvenirene, mens Presten, greit Paul, fikk bestemme målene.
Der har dere det min vanntette *sil.
*les: forklaring.
Peggy smilte lurt til Cicero. Jeg skjønner godt at folk er forvirret, sa hun. Jeg hadde aldri klart dette uten Google. Men så gjorde jeg det også klinkende klart at det var måten jeg løste det på sa hun, for hun ville ikke at folk skulle tro hun var selvgod.
– Det må du lære meg en dag, sa Cicero, men Peggy ristet på hodet.
– Å nei du, ikke når det først viser seg at jeg er god på noe du ikke kan.
Med unntak av den feministiske roboten og Fru Husmus hadde Peggy funnet ut det hun trengte om de mistenkte gjennom intens googling, både til sitt eget sladreblad, som nå mest sannsynlig aldri ville se dagens lys uansett, og når de forklarte seg om natten. Den feministiske roboten fikk sitt alibi da Fru Husmus nevner at hun slo henne på neste morgen. Hun må ha gått tom for strøm i løpet av natten da strømmen gikk og hun ikke fikk ladet mer. Fru Husmus hørte de på kjøkkenet, og Glowie Glowie Louie så de lyse i hylla. De hadde riktignok stusset på at han oppga to titler på favorittboken sin, men Peggy googlet dette også og fant at den var oversatt til norsk to ganger under ulike titler. Hva i all verden Hver tar sin så får vi andre ingen, skulle bety kunne hun ikke fatte, for hun hadde lest den og det ga ingen mening og det var visst ikke alt man kunne google seg til.
Hun fant ganske mye om det meste det de fleste fortalte henne, men Peggy var god på å google (for det er noe man kan være god på), og hang seg ikke opp i trivielle ting om hvor lang Darling River var eller om det faktisk var et kirkesamfunn knyttet opp til Big Love kirken. Det hun fant ut derimot var at Darling River både er hjemstedet til Western Gray kenguruer, og selv om det i større grad er truet av uttørking er det absolutt et problem med forurensing der. Hun fant også at Big Love kirken er en diger oppblåsbar kirke!
Hvorvidt det jobber noen i den blir uvesentlig, men det er tydelig at Paul i alle fall ikke gjør det, siden han tydeligvis ikke hadde fått med seg at den ble sprengt natt til i går. Han var jo et helt annet sted! Dette var mistenkelig nok til at Peggy kun trengte å gjøre et eneste nytt søk: Sindy Paul, for å få opp nok sider til å bekrefte antakelsene hennes, nemlig at de går way back, for å si det på godt norsk! Kjærester siden 1965, man trenger vel ikke noe mer til motiv!
Det var to som løste mysteriet. To dyktige googlere som fant ut det meste om alt. Men det kan bare være en vinner, og vinneren i år ble Yvonne! Gratulerer masse! Du skal få premien din på tirsdag… du jobber på tirsdager, sant?
Svarene deres kommer i et eget innlegg, der jeg også kårer årets Gullegg! Så følg med i morgen!
EPILOG
Påskesolen skinte ikke noe mindre selv om det ikke gjenspeilte følelsene til gjestene på det lille pensjonatet i Storskogen. Fru Husmus hadde bestemt seg for å stenge pensjonatet noen uker, og ingen av gjestene syntes det gjorde noe å måtte reise hjem nå.
– Det var synd det ikke ble noe av det sladrebladet da, smilte Jill pent til henne. Men før hun rakk å fortelle hva det hadde gjort for miljøet i regnskogen uansett hadde peggy begynt å dele ut en bunke med varme ark.
– Hva var det du sa, spurte Peggy, hun hadde ikke fått det med seg.
Sirener varslet at politiet var her og to biler kom til syne mellom trærne.
Mens Cicero oppdaterte politisjefen om hva de hadde kommet frem til, ble Paul plassert i baksetet på en av bilene. I den store bilen hadde de tenkt at Tuppen Verpe skulle få kjøre, siden hun nå skulle få betjenter rundt seg 24/7. Peggy la kofferten til Tuppen inn i bilen og ga venninnen en god klem før hun lukket døren bak henne. Så småløp hun bort til Cicero for hun regnet med at han ville trenge litt hjelp med forklaringen. Hun så mot bilen som skulle kjøre Tuppen vekk og smilte kort til den blonde betjenten bak rattet. Ikke før bilen hadde startet opp og forsvant inn blant trærne igjen gikk det opp for henne hva hun hadde sett, og det gikk kaldt nedover ryggen på henne!
Påskesolen varmet opp skogene rundt det lille pensjonatet, og påskeliljene blomstret i vinduskarmene. De ville i alle fall gjort det, dersom de ikke var laget av plast, i likhet med det meste annet i nærheten. Utenfor det lille pensjonatet i Storskogen ble det satt frem stoler til gjestene, og en liten stresset husmusfrue pilte ut og inn og hentet vafler og solo, appelsiner og kvikklunsj for å gjøre påskeferien enda mer påskete for de besøkende som hadde trekt ut i påskesolen.
I den ene utestolen satt ingen ringere enn mesterdetektiven Cicero. Selv i det varme været beholdt han frakken på, men han kunne ikke skjule at han storkoste seg i sommervarmen. På et håndkle noen meter unna lå hans vakre sekretær, frk Peggy Underwood og solte seg.
I en annen stol satt hun som hadde spandert denne ferien på dem alle; gode gamle Tuppen Verpe. Etter de traumatiske opplevelsene de to foregående påskene hadde Verpe i år bestemt seg for å dra langt bort fra Påskegodset. Hun var riktignok stedfortredende Påskehare, men det var ikke en oppgave man ikke kunne outsource, som hun kalte det så fint. Hun forsikret alle om at det kun ville være for i år. Dette gjorde hun så ofte at folk flest begynte å lure på om hun kanskje kom til å gjøre det til en vane.
Ikke at hverken Cicero eller Peggy ville ha problemer med det. De var begge glade for å komme seg litt bort fra det støvete kontoret i byen. Her inne i skogen storkoste de seg alle sammen, helt uten mysterier. Det vil si, nesten helt uten mysterier. Det var dette alvorlige smellet de hadde hørt natt til i går da strømmen hadde gått. De hadde ikke gjort stort for å finne ut hva det kunne ha vært, men innerst inne visste Cicero at det nok ville vært et mysterium om de ville det slik.
De var ikke alene på pensjonatet, men de andre gjestene holdt seg for det meste for seg selv. Det var en kengurumor med sønnen sin som bodde på naboværelset. De var mye ute i skogen fordi, som moren sa, små gutter er ganske aktive, og med kraftige bakbein blir ikke situasjonen spesielt mye bedre, i alle fall ikke når gutterommet er innebygd i magen.
Rett over gangen delte en feministisk robot og en selvlysende larve rom, og ved siden av dem bodde Dorko, en kamerat av He-Man. Tuppen hadde insistert på å ha med He-Man på turen, men han ville heller være igjen på Påskegodset og passe hestene. Han hadde sagt at Dorko kunne ta hans billett, og ingen kunne overbevise ham om at det ikke var snakk om noen billett, enda de insisterte aldri så mye. Dorko var etter hva Cicero kunne forstå, omtrent like intelligent som He-Man, men mye mer sjenert. Han satt som oftest på kjøkkenet og drakk skummet melk og spiste ristet loff.
I et av rommene nede bodde Paul. Han jobbet i kirken som lå i utkanten av skogen og tilbragte en del tid der. Når han var på pensjonatet satt han gjerne med en bok eller ved dataen, der han jobbet med de kommende påskegudstjenestene. Han var en høflig og arbeidsom mann, og med et ansikt som hentet ut fra et boyband. Cicero hadde bitt seg merke i flere blikk fra piken på badehåndkleet under oppholdet.
Til sist var det altså Fru Husmus som drev pensjonatet. Hun var stresset, selv til mus å være, men det virket som om hun trivdes med å pile ut og inn av kjøkkenet, og de mistenkte henne for å smelle litt ektra med panner og kjeler så de skulle sette enda litt mer pris på arbeidet hun gjorde for dem. Hun syntes kanskje ikke hun fikk nok skryt for maten, men det var neppe tilfeldig. De andre gjestene misunnet roboten som bare kunne plugge seg i ei stikkontakt for å få næring, de kunne ikke fatte hva Fru Husmus hadde i noen av rettene.
Peggy tittet opp fra et av sladrebladene sine. Hun likte å drømme seg bort til historiene om de luksuriøse livene på slottene til Disney Prinsessene. Hun visste det var nyttesløst å snakke med Cicero om dette, men hun holdt nesten å å sprekke med alle de siste intrigene. Cicero så det på henne. Hun ble til en skolepike foran øynene på ham, og halvt på spøk halvt alvor ba ham henne å lage et eget sladreblad.
-Et som handler om oss her på pensjonatet, la han til. Peggy lyste opp. Hun hadde begynt å kjede seg uansett, og selv om det kanskje kunne virke som en barnslig lek tenkte hun det kunne bli gøy.
Hun spurte Paul om hun kunne låne laptopen hans, og så var hun i gang. Cicero likte å se på henne. Ikke bare fordi hun kun hadde på seg en liten bikini, som hun nå var altfor oppslukt i oppgaven til å være sjenert i, men hun hadde en energisk glød han måtte beundre.
Nå og da løftet hun hodet og spurte de som gikk rundt henne ulike spørsmål. De andre gjestene lot seg underholde av henne og sladre-avisen hennes. Peggy googlet rundt, men av og til måtte hun stille oppfølgende spørsmål hun ikke fant svar på selv.
-Hva heter kirken du jobber i? spurte hun Paul.
– Big Love, smilte Paul til henne, og hun rødmet litt tilbake.
– Hvor i Australia er dere fra, spurte hun kenguruene.
– Ved Darling River, svarte kenguruen vennlig. Peggy kom plutselig på at hun ikke visste hva de to het.
– Jeg heter Jill, og dette er lille Joey.
– Kan jeg spørre om faren hans, eller blir det litt for…
– Buck er igjen hjemme, beklager, du finner ikke noe snusk hos oss til bladet ditt, lo Jill lurt.
– Si ikke det, svarte Peggy, Google er en pikes beste venn. De humret litt alle sammen. Noen svelget litt tungt.
– Buck er igjen hjemme ved Darling sammen med brødrene sine, Roo og Jack. De arbeider for miljøet. Darling sliter spesielt med forurensning, og vi er en miljøbevisst familie som jobber mye for å få slutt på forurensning.
– Her står det at du er spesielt imot alt av plast, utbrøt plutselig Peggy og så opp fra skjermen. Samtlige i rommet svelget tungt med tanke på hva de selv varlaget av.
– Nei, det er ikke sant, forsikret Jill dem. – Det er en gammel artikkel. Jeg har innsett at plastikk har mange gode egenskaper! Men det kan absolutt bli for mye av det. Oppblåsbare ting gjør meg fremdeles rasende!
De andre gjestene slappet litt mer av. Peggy fortsatte intervjuene. – Hva slags batterier går du på?
– Oppladbare, svarte den feministiske roboten og viftet med ledningen sin. – Om du googler meg finner du nok ikke noe om det, for jeg har mekket litt på meg selv for å få det til. Jeg ble laget av en mann, naturligvis, og da kan man ikke forvente annet enn at man må oppgradere seg selv litt!
Peggy var ikke sikker på om hun skulle le, men hun smilte litt halvt eplekjekt til roboten.
– Og hva heter du?
– Jeg har bare det navnet min udugelige oppfinner ga meg, og det nekter jeg å bruke. Jeg har ikke funnet på noe eget navn enda. Peggy syntes det ble litt pinlig og vendte seg til bokormen som omsider fortalte at han het Glowie Glowie Louie
– Favorittbok?
– Hver tar sin- så får vi andre ingen, av J.D. Salinger, svarte den lille bokormen raskt.
Tuppen skrudde brått opp lyden på radioen. Hun hadde hørt xylofonen som gjerne avbrøt alminnelig sending med viktige nyheter.
– Vi avbryter sendingen med viktige nyheter. En av landets farligste forbrytere har klart å rømme fra cellen sin og det fryktes at hun har klart å ta seg ut av sinnsykehuset. Hun har sittet inne de siste to årene etter at hun innrømmet drapet på Påskeharen.
– Sindy, gispet Tuppen. Cicero satte seg opp i stolen. Peggy spisset ørene. Hun hadde ikke vært med på å løse mysteriet med Påskeharemordet, men hun hadde hørt Cicero fortelle historien nok ganger til at hun kunne detaljene utenat.
– Vi kommer tilbake med oppdateringer så snart vi vet noe mer. Xylofonen forklarte at nyhetssendingen var ferdig og musikken startet opp igjen.
Tuppen var tydelig opprørt, og det var ikke uten grunn. Sindy hadde vært oppsatt på å overta påsken, og de forstod alle tre at hun var et naturlig mål for en sinnsyk Sindy på rømmen.
Kan ikke du finne ut noe mer om dette, søk på nettet, sjekk lokalavisen på nettet. Peggy tastet hurtig inn noe i søkefeltet.
– Her står det at området rundt oss er herjet av en vandal. En som har ødelagt alt oppblåsbart. «Hver en oppblåsbar stol, hvert badebasseng og hvert hoppeslott ble natt til i går ødelagt av en ukjent gjerningsmann.»
-Smellet vi hørte? Spurte Cicero lavt ut i luften.
– Må ha vært et hoppeslott, men det er det samme nå, finner du noe om Sindy, klukket Tuppen nervøst.
Fra radioen lød det nok et signal fra xylofonen. Tuppen skrudde opp lyden.
«Dette er en oppdatering på det som fra nå vil bli kalt Sindy-saken. Sindy som for to år siden myrdet Påskeharen med kaldt blod og en rosa sko har nå klart å rømme fra sinnsykehuset hun har tilbrakt den siste tiden i. Det er fremdeles ukjent hvem det var som hjalp henne med å rømme, men politiet bekrefter at det er en snakk om minst en øvrig gjerningsmann som står bak utbrytelsen. Vedkommende har myrdet minst en politimann med en sabel gjennom hodet, for så å ha stukket av i en bil. Fotspor utenfor asylet forteller oss at Sindy har dratt av gårde til fots alene.
Sindy har tatt seg inn i minst fem hus og stjålet ekstravagante kjoler, designersko, eksklusive smykker og dyr sminke og hårprodukter før hun brutalt har myrdet eierne av gjenstandene. Husene hun har tatt seg inn i ligger nærmere og nærmere Storskogen og det virker som om dette ikke er tilfeldig. Sindy vet hvor hun skal, og om du også vet det anbefaler vi deg til å oppholde deg på et helt annet sted. Vi oppfordrer folk til å holde seg innendørs, og ikke lukke opp for noen blodige blondiner.» Xylofonen lød.
Tuppen ble enda mer nervøs for hvert ord hun hørte. Sindy visste at hun befant seg i Storskogen! Hun var på vei hit nå! Men hvem hadde avslørt henne? Hvem visste at hun var her? De kunne alle se at Cicero allerede var på saken. Alle som visste at Tuppen var i området var samlet rundt ham. Fru Husmus, Jill, Joey, Dorko, den feministiske roboten og Glowie Glowie Louie. Cicero var klar til avhør!
De husket alle natten til i går. Strømmen hadde gått før de gikk til sengs, og så var det disse smellene da. Fru Husmus snakket om dem som om det var torden.
Glowie Glowie Louie kremtet og ville fortelle først. Han var en skikkelig bokorm, og hadde vært i biblioteket.
-Aha! Utbrøt Peggy! – Det er slett ikke noe bibliotek her. Det er du som er medhjelperen til Sindy!
Den glødende larven rødmet og fortalte at han kalte bokhyllen i enden av gangen for biblioteket. Han var jo nokså liten av størrelse og så på hyllen som en hel bygning. Peggy beklaget dette.
– Jeg brukte hele kvelden på å lese Redderen i rugen. Det er favorittboken min!
– Men det var ikke noe lys den natten. Det var strømbrudd, hvordan kunne du lese? ropte en stemme bak dem. Cicero måtte minne seg selv på at He-man ikke var her nå, og ble ikke overrasket da han snudde seg og så Dorko peke anklagende på den lille larven. Louie glødet bare litt ekstra og alle forstod hva han mente. Så forklarte noen det til Dorko også.
Den feministiske roboten ristet nervøst der hun stod og det ble derfor naturlig å snakke med henne nå.
– Jeg husker ikke, hulket hun. Det siste er at jeg satte meg selv til lading på rommet mitt. Jeg var nesten helt tom og det er alltid så ubehagelig når jeg mister alt på batteriet mitt. Det blir som å havne i koma, og så må gjerne en udugelig mann starte meg igjen! Derfor husker jeg tydelig at jeg plugget meg til og gikk i hvilemodus. Jeg bruker mye mindre strøm i hvilemodus, men jeg er ikke helt slått av som når batteriet er tomt, og jeg klarer å skru meg på selv igjen. Men av og til går jeg i søvne i hvilemodus, og… resten hulket den feministiske roboten så de andre ikke forstod noe. Noen ville fortelle henne at hun neppe hadde klart å utføre alt dette i søvne, men de var litt redde for reaskjoenn når de skulle fortelle en feminist at det var noe hun ikke kunne ha gjort.
Fru Husmus fortalte at hun hadde vært våken hele natten. Hun fikk aldri sove når det var uvær, så hun hadde tent et lite stearinslys og begynt å gjøre klar frokosten. Hun hadde skramlet rundt på kjøkkenet hele natten i halvmørke, men hun hadde forsøkt å ikke vekke noen. Av og til hadde hun sjekket tilstanden hos Dorko, for hun var litt redd for at han var en sånn som kunne glemme å puste når han sov. Tidlig på morgenen hadde hun gått runden og vekket Louie, og slått på den feministiske roboten før hun hadde blitt overrasket av en våken Jill med Joey i lomma. Så hadde hun vekket Paul, Peggy, Cicero og Tuppen og bedt alle komme til frokost.
Turen kom til Paul. Han hadde vært i kirken hele den natten og arbeidet med prekenene. Det var ganske mange gudstjenester denne påsken, og han ville ikke bare stå og repetere seg selv flere ganger om dagen. Derfor hadde han lagt ekstra arbeid i å lage hver preken litt spesiell. Det hadde gått med mye tid, og han var ikke sikker på når han var tilbake på vertshuset, men det var på morgenkvisten. Han hadde hørt Fru Husmus ordne på kjøkkenet da han listet seg inn.
Vente litt da! Utbrøt plutselig Dorko. – Hvor var dere to da på den natten da tidspunktet inntraff?
Cicero tenkte for seg selv at dette nok ikke var første gang at detektiven ble mistenkt i en påskekrim, men samtidig følte han seg trygg på at hverken han eller peggy eller Tuppen ville hatt særlig gode grunner for å hjelpe Sindy med å rømme. Så tenkte han videre og kom frem til at han godt kunne forklare seg for forsamlingen for å underholde Dorko, men også fordi det kanskje kunne gi ham noen svar.
– Den natten våknet jeg av et smell et stykke unna. Jeg satte meg i sengen, og hørte å noe mindre smell som må ha kommet fra samme område. Jeg stod opp, og fant at Peggy i køyen under også var våken. Hun hadde også hørt smellene og var urolig. Vi gikk ut i gangen og fomlet etter en lommelykt.
– Heldigvis var det et lys på i bokhylla, så jeg fant lommelykten lett, sa Peggy. -Plutselig hørte vi mange små smell, men de var mye nærmere. Cicero her sa at de kom fra kjøkkenet og da la jeg merke til at de ikke hørtes ut som de tidligere smellene.
– Så plutselig smalt det til, et skikkelig drønn. Det var et stykke unna, men det var mye kraftigere enn de tidligere, fortsatte Cicero.
– Så gikk vi ut, så oss litt om, men vi kunne ikke se eller høre noe mer, så da bar det tilbake til køyesenga.
De andre i rommet nikket forstående. Dorko så forvirret ut.
-Da skjønner jeg ingen ting, sa han. Hvis det er en av oss her, så kan det ikke være en av oss!
Cicero skulle gjerne ha kommet med en kjapp replikk til denne litt enkle konklusjonen, men han stod fast selv. Peggy derimot lyste opp og holdt sin hjemmelagde avis i hånden.
– Googlementært, min kjære Cicero! Jeg vet faktisk hvem av dere som lyver! Og det er ganske lett å skjønne hvorfor også, med tanke på hvem du er! Peggys blikk var rettet mot en i rommet.
Hva er det Peggy har funnet ut? Hvem er det som helt opplagt lyver? Og hvorfor gjør vedkommende det? Hvem har kommet seg til sinnsykehuset? Hvem har drept politimannen og assistert Sindy så hun kunne drepe de fem huseierne? Hvem har hjulpet Sindy så hun kan finne frem til Tuppen? Hvordan kan dette egentlig bare være to spørsmål? Har ingen tenkt til å ringe til politiet?
Om du kan svare på; a) Hvem hjalp Sindy med å rømme og hvordan avslørte du løgnen til vedkommende og b) Hvorfor ville vedkommende hjelpe Sindy? – skriv svaret ditt i kommentatorfeltet under, og ta det med ro, det er bare juryen som vil se hva du skriver. Alt du skriver kan og vil bli brukt i et senere blogginnlegg denne uken. Ris og Ros blir publisert fortløpende, bortsett fra ris, som slettes idet du trykker enter. Vinneren kåres Påskeaften klokken 17.00, og du har frem til da til å forklare deg! Lykke til!
For flere regler; sjekk siden med regler for Påskekrim.
Velkommen til GULLEGGET! DEn prestisjetunge prisen for beste teori på bærtur i tilknytning årets påskekrim her på bloggen. Takk til alle som deltok. I år var det både venner, familie, bekjente og fullstendig ukjente som deltok, og DET er stas.
Beklager at det ble så vanskelig i år, men jeg håper dere hadde det gøy, og at Cicero får hjelp til neste år også. Og ikke bare av Peggy. Ikke godt å si hva Tuppen kan rote seg opp i igjen, bare hun får et år på seg.
I går så jeg min alle første påskefilm, Hopp. Ikke se den, den vil ikke få deg i påskestemning, eller til å trekke på smilebåndet noe særlig, dessuten har den noen elementer som er litt drøye i en barnefilm. Men det er et fantastisk element i den, nemlig David Hasselhoff. Ikke bare er han med, han spiller seg selv, han nevner sin snakkende bil, og sitter i en jury i en talentkonkurranse. Burgeren på gulvet nevner han ikke, men det er antakelig ikke noe han snakker for mye om siden det var noe i nærheten av en barnefilm (dog med en del upassende elementer) men på en påskekrim er det ikke feil. Jeg er ikke i tvil om at det er den samme Hasselhoffen som opptrådde i årets Påskekrim. Han er dermed for evig knyttet til påskehøytiden.
Vi begynner med bidraget fra fjorårets vinner, som i år ikke nådde helt til topps, men allikevel. Fra Lure-Lars:
Mistenkt #1: Tuppen Verpe
«Ah. Lett match!
HVA?
Vi har å gjøre med et klassisk ”høna vil ha det som plommen i egget, men slik ble det ikke i år, så her må hvem som helst drepes i en fei av hvem som helst” …mord.
La meg utdype:
Tuppen Verpe fikk ikke den påsken hun hadde ønsket seg, altså i den store herregården av et egg. For henne ville nok det å feire påsken i egget være nok, og alle andre kunne seile sin egen sjø*.
*Les: gjemme sine egne egg.
Slik ble altså ikke påsken i år. Verpe hadde ikke muligheter for å feire som planlagt, men det lå heller ikke an til at alle andre skulle få sin planlagte påske heller. De ville savne den vante jakten på egg, i tillegg til krim. Gjemming av egg var noe Verpe ikke orket å ta seg av, men krim skulle folket få. Hun inviterte til audition, men ikke for egentlig å ha noen maskot til påsken. Nei. Rett og slett for å legge til rette for at noen kunne gi krim til folket. Hvem har vel kamera på alle steder utenom der alle oppholder seg?
Verpe trakk i trådene og så til at det ble intriger. Hun har unektelig dårlig smak, men selv om drapene var usmakelige, betyr ikke dette at det var Verpe som sto bak selve drapene. Hadde Verpe drept noen så hadde det blitt Eskimonica for å ha kalt henne en gammel venninne. Plan B gikk som planlagt for Verpe, men det er for langt unna å skulle gjøre henne til en kriminell. Lat og utspekulert kanskje, men ikke kriminell.
Hvordan?
Selve mordet er enkelt utført for noen med litt trening i det. Kvintetten hadde ikke kommet lenger enn rett innenfor døra på herregården da de tok til å starte med generalprøven. Nummeret var en påminnelse om hvorfor vi feirer påske i Norge. Kyllingene piner* hverandre til døden, og står opp fra de døde 1. påskedag. Kylling Kvintetten begikk altså selvmord**
*les: hakker på
**les: 1. akt-somt drap. (2. akt 1. påskedag)
Hvorfor?
Kylling Kvintetten hadde altså et religiøst budskap med nummeret sitt. For dem var nummeret et viktig bidrag til å lære bortskjemte nordmenn hvorfor vi har disse fridagene. Selve fremførelsen skulle egentlig finne sted langfredag, men alt kunne ikke gå som planlagt.
Da Baby Cotton Candy segnet om, gikk mysteriet opp for Cicero. B.C.C. hadde forstått hva som hadde hendt med Kylling kvintetten, og forsøkt å utføre nummeret minst like bra som dem. Nummeret hadde gitt dem store overskrifter, til og med årets påskekrim ble kalt opp etter dem. B.C.C. satte inn nådestøtet for å bli påskemaskoten.
B.C.C. og Cicero trekker sammen linkene med at Kylling Kvintetten var av plast, og dermed så å si garantert fra Taiwan. Ergo mest sannsynlig buddhister og reinkarneres. B.C.C. var selv made in Taiwan, og var relativt lei av å være hesten til en bly*tung muskuløs tomsing. Motivasjonen til forandring var slående. Til tross for hennes religiøse usikkerhet valgte hun å gamble på enten å dø, å bli født på ny, eller overleve. * les: plast
-Om jeg ikke tar helt feil ser vi Kylling Kvintetten 1. påskedag.»
WOW! Falt andre ut like ofte som meg? Jeg skjønte ikke noe jeg, annet enn at jeg likte det og at det sikkert var grunner til at jeg lo så tårene trillet flere ganger. Neste finalist var Solena. Full av morsomme elementer. Spesielt liker jeg bruken av begrepet forvokst sorbetkule!
Mistenkt #2 : Ms Pacman
«Ms. Packman syntes at Is var en dårlig konkurrent til maten hun selv lagde. Dårlig fordi alle ville heller ha is enn maten hennes. For å få en stopp på dette, forgiftet Ms. Packman isen til Eskimonica mens hun var opptatt med å dele ut is i stallen. Hvor vanskelig kan det være for en forvokst sorbetkule å gjøre dette usett i en isboks, kan hun ha tenkt. Men det skulle vise seg at hun ble oppdaget av Kylling Kvintetten. Før de rakk å komme lenger, i forsøket på å alarmere de andre, enn rett innenfor døren til herregården avlivet hun dem alle med sverdet til rustningen. Igjen et potensielt vitne til hennes ugjerninger, He-Man, måtte avledes idet han kom inn i gangen. Hun skøyv rustningen over ham sammen med sverdet, før hun forsvant bort fra åstedet.
Ettersom Kylling Kvintetten ikke hadde noe alibi for å avlive He-Man, er det lett å forstå hvem som He-Man i ubevisstheten illustrerte med kyllingene. -Ms. Packman.
Og hvordan kunne hun, ifølge seg selv, stå og lage sushiburger på kjøkkenet samtidig som David Hasselhoff spiste sushiburgeren på rommet sitt? Lite troverdig.
Det siste som avslørte Ms. Packman var lukten av Cyanid, eller mandel om du vil, eller marsipan om du vil, fra isen til hesten. Samme lukt som det var fra kokken, Ms. Packman. En vanlig duft til påske å være, men ikke noe som Eskimonica var inneforstått med.»
Fint å knytte teorier inn mot påskemarsipan. Jeg tar notater.
Ny deltaker i år, god kollega, og muligens bekymret forelder, fra Yvonne får vi denne teorien. Hjertet mitt banker alltid litt ekstra for de som husker å mistenke den som alle andre glemmer.
Mistenkt #3 . Baby Cotton Candy
«Jeg sjekker ut gjestene en etter en og starter med Eskimonica. Hun har et ganske sterkt konkurranseinstinkt og vil veldig gjerne ”vinne” på audition. Hun viser lett humørsvingninger, men er hun ond nok til å drepe Kylling Kvintetten? Det virker imidlertid litt mistenkelig at hun ikke kan navngi denne ”fyren” som hun matet hestene sammen med på drapstidspunktet…!? Og er hun så uvitende at hun tror is er god mat for hester, eller er det en ren dekkhistorie for annen fishy business??
David Hasselhoff, et kapittel for seg. Godt å høre at han fremdeles bedriver sine favorittsysler fra 80-tallet, med oppgradering til burgerspising på gulvet fra nyere tid JHøres troverdig ut for meg. Eneste jeg stiller et spørsmålstegn ved, er hvordan vet han at han spiste den rare fiskeburgeren akkurat da drapet skjedde, hørte han noe?
Davids historie er dessuten litt i konflikt med Ms Pacmans historie. Hun hevder at hun holdt på å lage sushiburgeren da drapet skjedde, mens David mener han da allerede spiste sin. En av dem har en feilberegning eller kanskje en kald beregning i sin historie..!? Ms Pacman er riktignok skyldig i å være en dårlig kokk og i å være på desperat mannejakt. Det kan også fremstå som litt mistenkelig at en som spiser mest kirsebær og noen spøkelser en gang i blant, plutselig har fått sansen for sushi? Dårlig kokk dukker nok en gang opp i mitt hode – når hun innrømmer at hun steker sushien!? Hun er ikke helt på nett, men antagelig ikke smart nok til å pønske ut et overlagt drap.
He-man og sukkerspinnhesten øver på ”Påskegalopp”… Hmmm – ikke tilfeldig. Kommer tilbake til det!!
Titten Tei, en perfekt uskyldig liten dukkemann som ingen vil rette mistanke mot. Han var jo på rommet sitt og sang, sikkert pene barnesanger, da drapet ble begått. Han hørte at det skjedde noe da dette spetakkelet som hørtes ut som fantasillioner trommer og sånn, hørtes helt opp til hans rom. Men, hvorfor var han så skråsikker på at kyllingene fikk vridd om nakken da de ble drept? Vet han noe ikke vi vet, eller har han rett og slett latt seg villede av overskriften om den ”Kverkede” Kylling Kvintetten? Nei, jeg holder en knapp på at lyden av det ”eksploderende trommesettet” har noe med saken å gjøre..!!
Legomannen er en løgnhals, men jeg er usikker på om løgnen hans har noe sammenheng med drapet, om han prøver å unngå å bli innblandet, eller om han rett og slett er lystløgner. Han har ikke vært og jobbet på det nye godset i hvertfall. Tror nesten ikke han har sett det en gang. Hvem dekorerer veggene med panel på et eggformet gods og hvem finner hjørner på et egg?? I tillegg retter han på vesten som alle kan se er et klistremerke… Fremstår som en lystløgner for meg.
He-man fremstår som tøff og krigersk, men ikke spesielt smart. Den rosa hesten med det velklingende navnet Baby Cotton Candy kan være med å myke opp inntrykket litt, men det kan også være en decoy…!
Jeg tenker at He-man var i stallen og matet hester med is, sammen med Eskimonica. Ingen av dem klarte å forutse at dette ikke var bra mat for hestene og spesielt ikke for Baby Cotton Candy. Da He-man skulle ri tilbake til godset, var sukkerspinnhesten gått fullstendig i spinn. Hester blir faktisk helt hyperaktive av fløte og sukker og hun var helt ustyrlig. He-man fikk ikke kontroll på hesten da den braste inn i godset og videre rett i rustningstatuen, så He-man deiste i bakken med et brak. Rustningen veltet over han og nesten spiddet han med sverdet.
Han uttaler at han synes det var moro!? Som sagt, ikke så smart. Heldigvis gikk det ganske bra med han. Stakkars Titten Tei var den som ble mest engstelig, for han trodde jo at et trommesett hadde eksplodert. He-man ble så fortumlet der han lå og brukte såpass lang tid på å komme til seg selv og ikke minst kommet seg opp og få stablet rustningen på plass igjen – at han rett og slett ikke fikk med seg at Baby Cotton Candy i sin forferdelse over alt bråket og hyper som hun var av fløte & sukker, trampet i hjel hele Kylling Kvintetten. Vi ser tydelig blodspor gjennom gangen der de stakkars kyllingene ligger.
Dette ble først klart for Cicero da hesten segnet om og han fikk se de at trillrunde hovene matchet blodsporene eksakt. Heldigvis var ikke hesten forgiftet som Peggy trodde, etter en overilt diagnose. Baby Cotton Candy segnet om av sugarrush-overdose og vil bli god som ny igjen etter en lang hvil J
Oppsummering:
Hvem: Baby Cotton Candy, ved et uhell.
Hvordan avslørt: Blodspor i gangen matcher hovene.
Hvorfor: Hyper etter sugarrush, som gjør He-man og Eskimonica litt medskyldige»
Mistenkt #4: Eskimonica
Og til sist, vinneren. Grunnen er mangedelt. Det er utrolig gøy, tro mot historien og allikevel i et helt annet univers. Gratulerer BUGGE!
» Det var det unge brudeparet som lå midt i klyngen av drepte kyllinger som fikk Cicero til å undres. Et brudepar, pent antrukket, og klare for sin store dag, brått frarøvet livet av ondskapen selv. Så grusomt. Så urettferdig og brutalt! Hvem var de? Jeg skylder dem å finne ut av dette, tenkte han, og skred til verket. Nærmere undersøkelser av liket viste at samtlige hadde dødd av omvridd nakke. De var altså kverket på tradisjonelt vis, tenkte Cicero. Hm….Titten Teis tilfeldige kommentar om avliving av kyllinger var skremmende presis. Han grøsset. Det var noe her han hadde oversett. Noe som ikke stemte. Er det flere her i forsamlingen med spesialkunnskaper om kyllingkverking? Tuppen stakkar, hun hadde nok sett et og annet i løpet av sitt lange fjærkreliv, men det var da ikke mye ondt blod i henne. Eller var det det?
Cicero ruslet mellom likene i dype tanker, da han plutselig skled i en liten blodpøl, og holdt på å krasjlande midt mellom det stakkars avdøde brudeparet. Han tok seg for med hånden for å dempe fallet, og da han forfjamset kom seg opp igjen så han at hele hånden var tilsølt av blod. Blod??? Aha! DET var det som skurret. At han ikke hadde forstått det før nå var helt utrolig, for det var jo åpenbart. Kyllingene var jo nakkevridd. Kverket. Det skulle ikke være slike mengder blod her! De hadde knapt nok noen små bloduttredelser på nakkene sine, de arme likene. Hva var så dette? Han løftet hånden opp mot ansiktet, og nå kjente han det. Lukten. Den var helt feil. Det luktet ikke blod, det luktet jordbærsyltetøy, av det slaget man finner i midten av kroneisen! Eskimonica. Hah! Nå har jeg deg, din morderske!
Men hvorfor? Hvorfor hadde hun gjort noe så fryktelig? Det var noe hardt og tøft over den jenta. Hun var ingen barbietype akkurat, det var nå helt sikkert. Han bestemte seg for å ta en prat med henne, og ba Peggy bli med for å hjelpe ham å observere mordersken ved å ta i bruk all sin kvinnelige intuisjon. Det viste seg at det ikke skulle bli nødvendig, men Peggys tilstedeværelse skulle likevel føre til at saken fikk en oppklaring.
De kom inn i stuen der Eskimonica satt bredbeint i en stol. Idet hun oppdaget dem gled blikket fra Cicero og over på Peggy, og det var nå sannheten gikk opp for Cicero. Blikket dvelte nemlig akkurat et øyeblikk for lenge ved Peggys byste. Det var ikke snakk om et slikt blikk som kvinner sender hverandre for å måle konkurrenten, nei, dette var rent begjær. Eskimonica var en kvinne som, ja en kvinne som elsket kvinner på den måten. Hun var en av disse lesbinnene! Aha, tenkte Cicero. Men hvorfor drepe disse fremmede? Han skjønte fortsatt ikke hvordan det hele hang sammen. Kunne det dreie seg om sjalusi? Hvem var i så fall formålet for Eskimonicas begjær? I det samme kom Tuppen Verpe småpludrende inn døra, og Eskimonica kvapp til. På brøkdelen av et sekund smeltet det steinharde blikket til Eskimonica, og hun var myk som smør. Tuppen. Det var Tuppen som var lesbinnens store kjærlighet.
Cicero ventet til han hadde henne på tomannshånd før han konfronterte henne med mistankene. Merkelig nok brøt Eskimonica sammen nesten før han hadde snakket ferdig, og tilstod alt sammen.
-Jeg har alltid elsket Tuppen, hulket hun. Helt siden jeg så henne for første gang! Dessverre for meg er Tuppen kjempestreit, og det har jeg hele tiden visst. Jeg måtte godta det, men da hun var en unghøne, og fløy rundt med badboy-haner som ikke var bra for henne, var jeg god å ha. Det gikk som det måtte gå, og hun ble med egg. Jeg elsket henne så dypt og inderlig at jeg kunne gjort hva som helst for å få henne til å smile igjen. Jeg hjalp henne med å få adoptert bort egget til et hyggelig eggløst par som kunne gi det en trygg og god oppvekst. Så gikk nå årene, og jeg hadde nsten glemt egget før Tuppen ringte og inviterte meg hit. Jeg tenkte at nå var det endelig min tur til å få tilbringe tid sammen med denne skjønne, vidunerlige, elskelige kvinnen. Endelig! Hun hadde god plass nå, hun hadde penger, hun hadde tid, og hun gav uttrykk for at hun ville ha meg her til evig tid. Som en god venninne, altså. Ikke som partner, men det klarer seg for meg. Bare jeg får være nær min elskede.
Men så…..Hun hikstet. Plutselig banket det på døra, skjønner du, og min verden falt sammen. Den smeltet som iskrem i solen. Tuppen var ute, så det var jeg som åpnet. Det stod en ung hanekylling der, med en fluffy ung brud ved sin side. Han så ganske arrogant og bråkjekk ut. Vemmelig type! Han påstod at han var kommet for å gjenforenes med sin mor nå før han skulle smis i hymens lenker! I bakgrunnen stod tre av parets venner. De så tvilsomme ut, spør du meg. De hadde definitivt ikke gode hensikter. Vi er også her for å søke på den ledige stillingen, sa de fem i kor. Slå to fluer i en smekk, lissom!
Jommen sa jeg smør. De var her for å snike til seg godset, egget, pengene, og ikke minst Tuppens tid og kjærlighet, det var det de var! Jeg så framtiden jeg hadde gledet meg sånn til slås i knas, og det svartnet for meg. De måtte bort. DE MÅTTE bort!
-Kanskje vi skal vente med å si noe til Tuppen om hvem du egentlig er, sa jeg, henvendt til egget. Eh, hanekyllingen, mente jeg. Brudgommen. Vi kan ordne et skikkelig overraskelsesparty for henne senere i dag! Til min overraskelse kaklet alle i kor at det var en strålende idé. Så sendte jeg dem avsted for å søke på den ledige stillingen. Da de kom tilbake stod jeg klar bak døren. Jeg hadde forberedt meg godt, og hadde klint masse jordbærsyltetøy utover gulvet så de skulle skli og falle. Da ville de bli satt ut av spille lenge nok til at jeg rakk å kverke dem én etter én. Det gikk akkurat som planlagt. Jeg beholdt vottene på for å ikke lage fingeravtrykk. Jeg kan jobbe meget raskt når jeg må, og det hele var over på mindre enn to minutter. Ja, det var det hele. Arrester meg, jeg fortjener det. Hun strakte fram de vottekledte hendene, og Cicero festet håndjernene rundt håndleddene hennes med et smekk. Ta meg med før Tuppen kommer. Vær så snill. Jeg orker ikke å se min elskede inn i øynene!
Og sånn ble det. »
Sånn er det bare, knytter du alt opp mot et lesbisk kjærlighetsdrama, ja da stiller du sterkt! Kudos! Vi ses til neste år, samme kanal! Frem til da får vi se om jeg får i gang det prosjektet jeg funderer på. Det blir i alle fall reisebrev til sommeren, fra verdens minst eksotiske reisemål!
Takk til alle som deltok, det var fantastisk å lese alle teoriene deres. Beklager at det ble så vanskelig i år, men jeg håper dere hadde det gøy, og at Cicero får hjelp til neste år også. Og ikke bare av Peggy. Ikke godt å si hva Tuppen kan snuble oppi igjen bare hun får et år på seg.
Det var flere av dere som klarte å gjette hvem morderen var. Solveig, Kenneth, Anne og Sten tippet alle rett på hvem som drepte kyllingene. Men kun Solveig, Sten og Kenneth kunne fortelle hvordan de avslørte morderen. Og hvem av disse kunne hjelpe til med et motiv? Kenneth og Sten! Men hvor nøyaktige var deres gjetninger på motiv? Ikke veldig nøyaktige, de var ikke det, det var faktisk feil, begge to. Her er løsningen.
«Det var formet som et digert egg, og virket hverken praktisk, eller spesielt hjemmekoselig. Bildene innefra viste kun et digert rom, like eggeformet som på utsiden og man måtte nok være ei høne for å trives der.»
Cicero åpnet utklippsboken som Peggy akkurat hadde kastet i armene hans og viste frem utklippet av artikkelen med bilde av Tuppen verpes nye åskegods. Det var fullstendig eggeformet, og hadde dermed ingen hjørner. Innsiden viste kun et stort tomt rom, kun én altomfattende vegg, og LegoLars svelget tungt. Alibiet hans holdt ikke vann. Det holdt ikke angang en tykk eggedosis!
«Jeg har vært oppe og sjekket mulighetene for å legge panel på et par av veggene inne, og dekorere hjørnene ute med noen påskestatuer og blomsterbed.»
– Men hva kan motivet hans være, spurte Peggy mens hun pleiet Baby Cotton Candy så godt hun kunne. Ponnien fikk rikelig med vann.
– Motivet var det vriene, innrømte Cicero. – Det kan allikevel kun ha vært en eneste ting. Etter at det ble klinkende klart at LegoLars var morderen var dte ganske lett å finne et mønster her. Jeg har skrevet en liten oversikt her over de som skulle på audition til en ny maskot.
– Men jeg ga deg da aldri en slik liste? Tuppen Verpe ble forvirret.
– Jo, det gjorde du jo, smilte Cicero lurt. «- Var det flere påmeldte?
– Ja visst, noen av vennene mine som er her på besøk blant annet. Alle de gule faktisk!»
Listen til Cicero lød slik:
Kylling Kvintetten
Eskimonica
Ms Pacman
He-Man
LegoLars
– Men, sa Peggy spørrende. – Hvorfor forsøkte han da bare å myrde Kylling Kvintetten? Hva med de andre på listen?
– Han forsøkte jo åpenbart å myrde He-Man. LegoLars var liten nok til å kunne skjule seg i rustningen uten å bli oppdaget. «- Så du noen velte rustningen over deg da?
– Nehehei, lo he-Man…»
– LegoLars forgiftet også hamburgeren til Ms Pacman, vel uvitende om at den ene var til David.
– Hasselhoff, sa David Hasselhoff.
«Et krydderskap så stort at det kan romme en liten mann!»
«En mindre tøff tøffing enn meg hadde nok strøket med av den porsjonen. Jeg har spist wasabi før altså, men det hører ikke hjemme i en hamburger, og det der var ikke alminnelig wasabi.»
– LegoLars forsøkte også å forgifte isen til Eskimonica, men heldigvis var det en diger hest som fikk i seg dosen.
– Som du ser forsøkte han å myrde alle de andre på listen, utvilsomt fordi han ønsket å eliminere konkurransen. Cicero kremtet litt før han fortsatte å opplyse den forvirrede gjengen.
– Det er vanskelig å si nøyaktig når mordet skjedde, men jeg ser for meg at det gikk for seg slik; Rett før LegoLars drepte kyllingene var Eskimonica og He-Man nede ved hestene. Ved et tidspunkt forlot He-Man Eskimonica og gikk inn i godset. Nær ved å bli oppdaget rundt kyllinglikene gjemte den lille mannen seg i en rustning og overfalt He-Man før han kom langt nok inn og oppdaget likene. Bråket idet overfallet skjedde bekreftes av Titten Tei og Ms Pacman. Gifteklar og ukritisk som hun er er det vanskelig å se for seg at hun ikke hjalp He-Man opp, og da snek antakeligvis LegoLars seg inn på kjøkkenet, forgiftet maten Ms Pacman laget og gjemte seg i skapet. Der ble han til Ms Pacman gikk for å levere en burger til David Hasselhoff. Hvorvidt han forgiftet isen tidligere eller senere enn dette blir vanskelig å si, men det er uviktig.
LegoLars var nå så rød av raseri at han uansett aldri ville vunnet noen maskotkonkurranse, og bekreftet alle Ciceros teorier.
Gjestene måpte. De var imponert. David Hasselhoff hadde riktignok skriftet feil da han sa han lå og spiste på gulvet idet mordet ble begått, men siden det var såpass vrient å fastslå akkurat når mordet ble begått, eller hvor edru Hasselhoff er når han ligger og spiser burgere på gulvet, stilte ingen spørsmålstegn hverken til Cicero eller forfatteren for akkurat dette.
Skyldig!
Epilog
Det ulte i små sirener, og to Lego politimenn ankom åstedet. De plukket med seg LegoLars, og kjørte snart av gårde igjen så påskefreden kunne senke seg over det gamle godset nok en gang. Tuppen Verpe inviterte med seg alle til det nye Påskegodset, og alle med unntak av de to detektivene takket ja. Tuppen syntes det var litt trist at de ikke ble igjen, men tenkte som så at da ble det en kylling til hver av gjestene, så var alle fall middagsmysteriet løst.
-Jeg er visst ikke mye til assistent, sa Peggy trist idet de forlot Påskegodset og begynte å gå nedover mot togstasjonen.
– Snarere tvert i mot, sa Cicero overrasket. – Jeg hadde ikke klart dette uten deg. Det var du som minnet meg på det eggeformede påskegodset. Dessuten var det du som satte meg på sporet av forgiftningen av både Baby Cotton Candy og David Hasselhoff.
– Gjorde jeg? Peggy virket oppriktig overrasket. Cicero nikket og smilte lurt til henne.
– Men alt dette var jo ved ren slump.
– Mulig det, svarte han. -Men det er også et uomtvistelig fakta at det var dine interesser som sammen med mine detektivegenskaper som løste mysteriet. Vi er et godt team.
– Javisst, sa Peggy muntert, og smilte bredere enn Cicero hadde sett henne gjøre noen gang.
– Jeg gleder meg allerede til neste grusomme mord vi skal oppklare! strålte hun.
Cicero så på henne, og hun bet seg i leppen.
– Bare la meg ta meg av snakkingen, sa han. Peggy nikket.
SLUTT
…for i år
Så der har dere det, løsningen. Flere av dere har stilt spørsmålstegn ved ulike elemeneter av historien, sånn som Hasselhoff som umulig kan ha spist når han sier han spiste, men det har jeg allerede snodd meg unna. Og om du påstår at Hasselhoff spiser burgere på gulvet i edru tilstand vil jeg du skal gå inn på Youtube og sjekke det ut. Så var dte kyllingene som lå i gangen, men som he-Man ikke oppdaget. Om dere ser på bildene, kan dere se at de ikke ligge rpå samme gulv, og enten er i ulike ganger, eller på forskjellige steder i samme gang. Og flere av dere vet visst hvordan man kverker en kylling, og at det ikke kommer blod da. Beklager, det visste ikke jeg, av naturlige årsaker. MEN jeg vil bare si det, at jeg først ikke hadde med noe blod, men kom på at jeg hadde lovet dere en blodig krim, og slang på noen stemningsskapende blodddråper. Og før dere arresterer meg for dette, jeg er sikker på at det kan komme blod, bare man kverker dem lenge nok.
Så… hvem vinner da? Det ble jo uavgjort mellom tre personer! Men, det var kun min mor, Solveig, som svarte innen den opprinnelige tidsfristen, så det må nesten bli avgjørende! I tillegg vet jeg at påskeegget antakelig fremdeles har en del igjen i seg neste gang jeg kommer på besøk, så jeg føler det blir riktig avgjørelse!
Gratulerer!
Og følg med på bloggen i morgen, da skal jeg avsløre vinneren av GULLEGGET, den beste forklaringen som var helt feil! Det var stor konkurranse der i år, så sitt på nåler! De morsomme teoriene blir gjengitt her!
Tuppen Verpe hadde nå alltid virket som en pussig figur, tenkte Cicero for seg selv da han bladde i avisen, men dette tok hele kaka. Det var gått et år siden han hadde oppklart mysteriet rundt mordet på Påskeharen, og mye hadde skjedd siden den gang. Selv hadde han ansatt en assistent, Peggy Underwood, og det var hun som hadde gitt ham avisen i dag tidlig, den han nå satt og humret til. Verpe, som for tiden skulle fungere som Påskehare, hadde fått bygget seg et nytt gods og de første bildene hadde lekket til pressen. Det var praktisk talt ferdig, men det var ennå ikke tatt i bruk. Det var formet som et digert egg, og virket hverken praktisk, eller spesielt hjemmekoselig. Bildene innefra viste kun et digert rom, like eggeformet som på utsiden og man måtte nok være ei høne for å trives der. Stilen var mer moderne, nesten minimalistisk og stod i stor kontrast til Påskegodset til Påskeharen. Fra utsiden hadde egget riktignok en viss påskesjarme, det måtte han innrømme.
Peggy Underwood hadde timeglassfigur, rødt hår og en ny jobb. Alt i alt følte hun seg ganske heldig. Hittil hadde hun ikke vært til altfor stor hjelp i byrået. For det meste brukte hun tiden på å klippe ut avisartikler som omhandlet Ciceros suksesser, og å vente på at telefonen skulle ringe. Hun var akkurat ferdig med å klistre inn bildet av det nye godset til Tuppen Verpe da telefonen ringte. Forfjamset grep hun røret.
«Gustavsens begravelsesbyrå og rørleggerservice» ropte hun inn i røret. Det gikk opp for henne at hun så langt aldri hadde svart i telefonen her på kontoret, og at hun kanskje burde ha øvd litt bedre i forkant.
Det er påske igjen dere, og det betyr at det er skjedd et grusomt mord.
Togturen opp til Påskegodset gikk tregt, men Peggy hadde tatt med utklippsboken og tilbød seg å lese høyt fra den for å få tiden til å gå. Cicero hadde satt pris på det de to første gangene, men med tanke på at det kun var denne ene artikkelen i albumet, hadde han avslått oftere enn han hadde takket ja. De var på vei til det gamle Påskegodset. Det var der mordet var begått også i år, siden det nye fremdeles ikke var fullført. Det var et kaldt drag i luften selv om solen skinte og minnet om at våren var på vei. Peggy hadde tatt på seg en strikkajakke, og Cicero gikk i den gamle frakken som nærmest var blitt en følgesvenn for ham. Tuppen Verpe ønsket dem velkommen utenfor godset. Hun klukket i vei, og på tross av den grusomme hendelsen virket hun muntrere enn i fjor.
Allerde i gangen fikk de se likene. Det var fem påskekyllinger. En av dem hadde på seg en matrosdress, to var utkledd som et brudepar og de to siste hadde matchende skyggeluer, og så ut til å være tvillinger. Det var et grusomt syn. Tuppen Verpe la en trøstende vinge om Peggy og forklarte at de i det minste var godt voksne kyllinger, men Peggy syntes det var en mager trøst. Hun gjemte hodet bak utklippsalbumet, mens Verpe forklarte situasjonen for Cicero.
– Vi venter jo på at en ny Påskehare skal dukke opp, men slik kan jo ta tid. Jeg har som du vet steppet inn siden i fjor, og skal gjøre jobben alene i år. Jeg har allikevel avertert etter noen som kan hjelpe til med å representere påsken sammen med meg.
– Maskoter? avbrøt Cicero.
– Om du vil, ja, så færrest mulig skal synes at vi mangler en hare. – Disse fem var de første som skulle komme på audition. Kylling Kvintetten kalte de seg. Grusom orddelingsfeil men en ganske solid gjeng, de hadde gode sjanser.
– Var det flere påmeldte?
– Ja visst, noen av vennene mine som er her på besøk blant annet. Alle de gule faktisk! Gult var et krav. Jeg er jo så rød at det nesten blir jul, vi trenger balanse! Jeg har naturligvis avlyst det hele nå, så det er ikke kommet flere.
– Er du sikker?
– Jada, vi har installert kameraer rundt hele området, så vi er 100% sikre på at vi vet nøyaktig hvem alle er, de som var her lørdag kveld. Vi installerte dem rett etter at du dro i fjor.
– Men da burde dere vel også ha filmet drapene?
– Nei, vi har ikke kameraer inne i huset, så paranoid kan jeg ikke være.
Peggy så seg litt rundt og rettet på kjolen og glattet håret. Tuppen Verpe hadde riktignok sagt at det ikke var kameraer til stede, men helt sikker kunne man jo ikke være.
De fikk samlet gruppen med mistenkte i peisestuen på godset. De nye overvåkningskameraene hadde gjort dette til en litt enklere oppgave, men det gjenstod ennå litt arbeide. En del av møblene var skiftet ut og fortalte litt om smaken til Tuppen Verpe. Det var ikke en gjennomført stil her lenger, slik som Påskeharen hadde hatt. Cicero tenkte på den forskrudde samlingen som hadde sittet i stolene her i fjor. Tanken på Sindy fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på ham, men han var nesten like glad for å slippe å møte på de andre fra i fjor også. Det var Tuppen Verpes venner som hadde tatt turen til Påskegodset i år. Det nye godset ville snart stå klart og flere av dem hadde kommet opp nå de siste dagene før påske, for å hjelpe til med å få alt i stand. Men så hadde tragedien slått til, og det nye godset stod ubebodd og forlatt på den andre siden av skogen bak Påskegodset. Godset var fullt av esker, men her i stuen var det fremdeles godt møblert.
Cicero så seg om etter en å starte med. Han kjente ikke igjen noen av ansiktene i mengden trodde han, før han brått så et kjent smil.
– Björk?
– Nei, jeg heter Eskimonica, sa jenta og smilte kjekt mot ham. Peggy måtte tørke av brillene. Ja, jo, hun så det nå.
– Hva gjør du her i påsken?
– Påsken er ikke akkurat høysesong for is, fremdeles litt kaldt i lufta, så jeg takket ja til å komme og besøke min gamle venninne Tuppen Verpe.
– Dere har kjent hverandre lenge?
– Ja, vi har jo vært i godtebransjen en god stund. Og det er jo trist at Påskeharen er død, men det er jo litt stas med alle disse pengene da, siklet hun. Hun tok en kronesis med jordbær ut fra en medbrakt istralle, og tilbød Cicero. Cicero takket nei til tilbudet.
Sikker? Det er ikke stort annet å spise her, vi har ikke vært FOR heldige med kokken.
Et sted i rommet ble noen meget fornærmet. Peggy kremtet litt, og Cicero skjønte at han burde fortsette.
– Hvor var du da mordet skjedde?
– Jeg var nede i hestegården sammen med en annen fyr, og matet hestene.
– Med hva da?
– Is naturligvis
– Er det bra for hester da? spurte Cicero mistenksomt, og noterte litt i blokken sin. Han skottet bort på Peggy. Han hadde alltid tenkt på henne som en hestejente. Hun ristet opprørt på hodet.
– Jeg vet ikke om noe is ikke er godt for, gliste Eskimonica.
– Du er en av de som har søkt på stillingen som ny påskemaskott?
– Javisst. Klærne mine er jo allerede gule! Og jeg tenkte som så at julen har jo sjokolade som sitt hoved-godis, og påsken trenger også noe. Hvorfor ikke is?
– Påsken har jo marsipan? Spurte Cicero.
– Og hele påskeegget, brøt Peggy ut. Dragé egg! Kvikk-Lunsj. Appelsin!
Eskimonica så ut til å føle seg dummere og dummere for alt Peggy ramset opp, og Cicero fikk assistenten sin til å stanse. Eskimonica så både flau og rasende ut, og det var på tide å snakke med nestemann.
– David Hasselhoff er navnet. Jeg har ikke søkt på jobben som ny påskemaskot. David Hasselhoff så opp fra et fanbrev han hadde hatt på innerlomma.
– Hvorfor ikke? Er du redd du ikke ville ha vunnet? Cicero noterte ned navnet hans.
– Langt i fra, jeg ville jo hatt stemmene til samtlige i Tyskland. Allikevel liker jeg meg best i en jury! Tenkte å hjelpe Tuppen her med det.
Hasselhoff blunket litt vilkårlig rundt i folkemengden. Peggy svelget tungt og tenkte at hun nok hadde tyske aner.
Da kunne man plutselig høre et leven fra gangen, og brått kom He-Man ridende inn i lokalet på sin stolte ganger Baby Cotton Candy. Cicero sendte et megetsigende blikk til Tuppen Verpe.
– Det blir jo ikke ordentlig påske uten He-Man, klukket hun.
Den lyserosa hesten, om den kunne kalles det slikket i seg litt av isen Eskimonica hadde funnet frem igjen, og Cicero lurte på om hester som denne kanskje ikke hadde så vondt av det.
– Øve til påskegalloppen! ropte He-Man til Cicero. Cicero ble forfjamset. Litt fordi han ikke helt forstod svaret til He-Man, og litt fordi han ennå ikke hadde rukket å stille ham et spørsmål.
Tuppen forklarte Cicero at He-Man også ville stille til audition som ny maskot, og siden han hadde gult hår skulle han få lov, men hun hadde rådet ham til å vise frem et talent, og siden da hadde han øvet flittig på litt kunster på hesten. Hvorfor han kalte det påskegallopp, kunne ikke Tuppen Verpe forklare, men det var allikevel det som hadde overrasket Cicero minst.
He-Man hadde hoppet opp på fanget til David Hasselhoff og satt og lekte med noe påskepynt han fant på bordet foran seg. Cicero vurderte kort om han burde stille noen spørsmål til He-Man, men han følte seg rimelig trygg på at det ikke kunne være ham uansett, så han rettet blikket mot Hasselhoff igjen.
David Hasselhoff følte han hadde vært stille en stund, og satte pris på å få oppmerksomheten rettet mot seg igjen.
-Hvordan jeg har tilbragt tiden min her? Vel, jeg har kjørt rundt en del og snakket med bilen min, jeg har tatt noen badeturer og dratt i land en blondine her og en brunette der. Så var jeg en snartur i Tyskland og spilte inn noen helt greie hits.
– Hvor var du da mordet skjedde?
– Da lå jeg oppe på gulvet på rommet mitt og spiste en hamburger. Cicero noterte noe, Peggy trykket albumet mot brystet som for å beskytte seg mot flokken med raringer.
– Var det en god hamburger?
– Nei, den smakte fisk og det var fullt av grønn gugge som brant i munnen. En mindre tøff tøffing enn meg hadde nok strøket med av den porsjonen. Jeg har spist wasabi før altså, men det hører ikke hjemme i en hamburger, og det der var ikke alminnelig wasabi. Savner en skikkelig kokk her.
Igjen ble noen i rommet veldig fornærmet.
Peggy brukte et kvarter, men ga til slutt opp å få skrevet ned hele navnet til den neste mistenkte, og endte opp med kun å kalle ham Titten Tei.
– Sjokkedorisei, jeg har jammen vært her i nesten to uker nå.
– Skal du prøve deg som ny maskot?
– Nei, sa Titten tei, jeg er visst ikke gul nok. Men Påskeharen var heller ikke spesielt gul, så jeg synes det er ganske irriterende at jeg ikke får forsøke meg! Jeg har jo barnetekke! Dessuten har jeg lært meg å trekke i mine egne tråder, om du skjønner hva jeg mener.
Cicero gjorde ikke det, men han var flink til å late som.
– Hva har du gjort her de to ukene?
– Forsøkt å overtale Tuppen verpe til å la meg bli ny påskemaskot. Det har visst ikke noe å si at jeg er den som har hjulpet henne mest her, med pakking og allslags! Da drapene skjedde var jeg på rommet mitt og sang litt for meg selv. Plutselig hørte jeg et voldsomt spetakkel. Nesten som et trommesett som eksploderte i tusener, millioner, fantasillioner biter. Jeg fant ikke ut hva det var, men det var jo ikke drapet jeg hørte. Det høres ikke slik ut å vri om nakken på noen.
– Hvordan vet du at nakkene deres ble vridd om? Jeg har da ikke informert om det?
Alles øyne ble rettet mot Titten tei.
– Jeg er ingen morder, men jeg vet da hvordan man kverker en kylling!
Legomannen kneppet på seg hjelmen sin, og latet som om han rettet litt på vesten, selv om alle kunne se det var et klistremerke.
– Jeg heter LegoLars, jeg kom hit tre dager etter Eskimonica, samtidig som David.
– Hasselhoff, la David Hasselhoff til, før alles oppmerksomhet igjen ble rettet mot LegoLars.
– Du har ikke sosialisert så mye med de andre? Spurte Cicero, mens han kludret ned noe i notatene sine.
– Nei. Jeg har for det meste vært oppe ved det nye godset. Legomann, vet du, vi liker best å bygge ting. Jeg har vært oppe og sjekket mulighetene for å legge panel på et par av veggene inne, og dekorere hjørnene ute med noen påskestatuer og blomsterbed.
– Og hva kom du frem til?
– Det kan absolutt funke, jeg har noen gode ideer, men til syvende og sist må jeg jo sjekke med Verpe. Tuppen Verpe klukket fornøyd, antakelig over tanken på å være sjefen.
– Det er jeg som har laget maten her så lenge vi har vært her, kom det fra en liten gul klump i brudekjole. – Jeg heter Ms Pacman.
Cicero smilte høflig til henne, og latet som om han ikke syntes det var spesielt å gå i brudekjole i påskeferien.
-Er du en god kokk, spurte han. Rundt ham kremtet og hostet folk. Ms Pacman stirret stygt på dem.
– Jeg PRØVER sa hun med sammenbitte tenner, men det er ikke så lett for meg. Vanligvis spiser jeg bare hvite pastiller og kirsebær. En sjelden gang kan jeg spise et spøkelse eller tre, men bare om de blinker.
– Du har på deg brudeslør, akkurat som en av de drepte.
– Ja, jeg vet det. Eller hva mener du? Mener du at det kanskje var meg de prøvde å myrde?
– Jeg vet ikke hva jeg mener om saken ennå, jeg synes bare det er litt påfallende, svarte Cicero. -Hvor var du da mordet ble begått?
– På kjøkkenet. Det er et fantastisk kjøkken her. Et krydderskap så stort at det kan romme en liten mann! Har ikke sett noen da, men det er jo lov å håpe. Ms Pacman rødmet.
Brudekjolen, ønsket om å lære matlaging, Cicero begynte å danne seg et klarere bilde av denne skapningen.
– Da det hele skal ha skjedd stekte jeg sushi på kjøkkenet.
– Du vet at man ikke skal steke sushi?
– Jeg lagde sushiburgere, de skal stekes, det vet selv jeg. Ms Pacman hørtes lettere irritert ut.
– Du lagde mer enn én?
– Jeg laget en til David, og en til meg selv. Og min smakte slett ikke så ille som han skal ha det til, han overdriver! Dessuten er det noe du må vite. Mens jeg stod på kjøkkenet og lagde mat hørte jeg plutselig et voldsomt spetakkel, og ute på gangen oppdaget jeg He-Man liggende under den gamle rustningen. Sverdet hadde nesten spiddet ham.
Cicero sendte He-Man et skarpt blikk som neppe ble oppfattet som skarpt i det hele tatt. He-Man smilte tilbake.
– Tror du noen forsøkte å drepe deg også? Spurte Cicero.
– Kanskje. Vet ikke. Sikkert. Alltid noen som skal prøve, lo He-Man høyt! – Men jeg bare alltid bæng bæng bæng og pow liksom, så dem stikker!
He-Man brukte noen kyllinger som Peggy håpet var til dekorasjon, til å dramatisere.
– Så du noen velte rustningen over deg da?
– Nehehei, lo He-Man, men det var skikkelig moro!
Plutselig segnet Baby Cotton Candy om på gulvet. Hun lå livløs! Peggy, hestejente av hele sitt hjerte, kastet utklippsboken over i Ciceros armer, falt på kne, og undersøkte hesten.
– Hun er forgiftet, utbrøt hun! Forsamlingen gispet!
– Død? Spurte He-man fortvilet, og la en påskelilje på Baby Cotton Candys hode.
– Nei, sa Peggy. Hester tåler heldigvis mer enn som så! Men jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd om en av oss andre hadde fått i oss denne dosen!
– Dette begynner å bli skikkelig ekkelt, sa LegoLars! – Noen prøver å myrde oss alle sammen!
– Ikke se på meg, hylte Ms Pacman!
– Det er du som lager maten, raste Titten Tei!
– Men det var sikkert gift i isen fra eskimoen, brølte David Hasselhoff beskyldende!
– Hva er det du insinuerer, hulket Eskimonica!
– Stans! Vær en venn! Stans! Vær en venn! snufset He-Man.
– Ja, la oss stanse litt nå, sa Cicero rolig. – Jeg vet nemlig alt sammen nå. Hvem og hvorfor!
– Hvordan vet du det, spurte Peggy. – Så langt har du jo ikke stilt noen interessante spørsmål!
Ja, HVORDAN vet egentlig Cicero noe som helst? Og HVA vet han egentlig om HVEM ?
Skrot ned ditt tre(3-)delte svar (HVEM er morderen, HVORDAN ble vedkommende avslørt og HVORFOR drepte morderen kyllingene?) og send meg på sebsolli@gmail.com, og vær med i konkurransen om det digge påskeegget! Husk at det ikke er førstemann til mølla i år, men den som har det mest nøyaktige svaret som vinner. Vinneren annonseres her på siden Påskeaften klokken 18.00 sammen med svaret på mysteriet, og avsløringen av nok en kaldblodig morder som vil råtne bak lås og slå.
Hovedpremien Egget inneholder:
Laban Påskeseigmenn på ski
Dragé egg (IKKE drageegg, si det riktig!)
Kinder Påskehare
2 Kvikke Lunsjer
Et Marsipannegg som veier ca en halv kilo
En pose små sjokoladeegg
Tidenes mest herja påskekylling
Magnetisk Ludo
Det blir også premie for den morsomste teorien som er helt på bærtur; det famøse GULLEGGET! (Som er mer prestisje enn hva det er premie, men det ser ut som gull, og det smaker av sjokolade, så kom igjen)
På søndag vil denne bloggen for andre gang vies til en skikkelig påskerim. Også i år i plastikk. Dersom du ikke fikk med deg fjorårets krim, eller bare vil lese den en gang til mens du venter i spenning på at fredag skal bli lørdag og deretter søndag, som Rebecca Black ville forklart det, finner du en link under litt skamløs reklame for årets mysterium med selveste Cicero!
Det morsomste med å lage påskekrimen var nesten å lese alle teoriene folk hadde. mange fant ut at det var Sindy som var morderen, men gjerne uten å kunne begrunne det skikkelig. Ida forstod at det var Sindy ene og alene på grunn av at det var Sindy, og som hun sa – Øsj! men hadde man ikke gjort som storebrødrene mine og talt på fingrene for å finne ut hvilken dag det var mordet ble begått, ble det nok ikke rett. En del av dere som leste var sikre på at det dreide seg om et sjalusidrap. Det er klart det måtte deles ut et gullegg! Her er de beste teoriene, som allikevel var på bærtur.
Hege var blant de med rett morder, men feil grunnlag
Jeg tror det er Sindy. Hun var så lenge borte, jeg tror hun kvittet seg med den blodige kjolen hun hadde på da hun drepte Påskeharen. Også måtte hun ha ny kjole. Sindy drepte siden Påskeharen ikke ville være med å digitalisere påsken, ellers så hadde nok Mummipappa fått lov å ta med laptopen sin. Mulig Mummipappa var med på mordet. De to sammen var de mest frustrerte over Påskeharen. Tror jeg )
Solena hadde denne teorien
HVEM : Sindy
HVORFOR : sjalusi, for å få Ken
HVORDAN : Ingenting har blitt stålet, derfor er det en forbrytelse av lidenskap. Påskeharen er homse, selvfølgelig. Alle vet jo at kaniner har sex behover som bare menn kan dekke! Han prøver derfor å være sammen med Ken. Ikke noe overaskelse da han har finne klær på seg. Det må vel litt til for å få til å forføre han Ken! Problemet er at Ken har valgt Barbie… Sindy er sjalu fordi hun syns også at Ken er sjekk. Dessuten, vet hun at han er for feig for å endre situasjonen uansett om han hadde ønsket det. Derfor er hennes eneste mulighet, å fjerne Barbie. Hennes plan er å drepe Påskeharen ved å la folk tro på at det er Barbie som er morder, slik at hun ble kvitt av dem begge og få Ken alene. Sindy gjennomfører plannen ved å stjele en sko fra Barbie, mens Barbie er på besøk hos kaninen- Han liker vel at alle ta av seg sko før de kommer seg inn. Sindy må finne seg et alibi. Hun knuser klokka for å bevise at det var mens hun var ved postkontoret. Hun hadde da selvfølgelig stillt den en time foran , og gikk til postkontoret for å sende en pakke. Det hun hadde planlagt var at Barbie skulle bli mistenkt fordi hennes sko var mordvåpenet, og la det ved siden av Påskeharen. Men imens Sindy var på posten, kom Ken på besøk til Påskeharen. Når han så mordscenen, ville han tildekke Barbie som hadde fått seg inni trøbbel – sikkert på grunn av skoene hans han fikk ikke lov til å ha på seg tenkte han, eller var det sjalusi? Han fikk ideen til å gjemme skoen til Barbie inni Batman, slik at hun slipper å være mistenkt, på bekostning av Batman.
Mens Anne mente det gikk slik:
æ trur det va sindy . ho va hemmeli forelska i ken…ved å bruke skoen kunne ho rydde barbie av veien. påskeharen ble drept fordi ho da ville arve huset hans. Der kunne hun leve lykkeli resten av sitt liv med sin kjære ken:) sukk!!! altså et klassisk kjærlighet – sjalusi – penge drama:)(æ vil det ikke ska være mere komplisert enn det:)
Renate hadde denne teorien som også har elementer av sjalusi:
Morderen er såklart, Ken! Han har hatt et hemmelig forhold til påskeharen i lang tid, men nå ville ikke påskeharen mer. I tillegg var Ken dypt misunnelig på kleskolleksjonen hans, og dritt lei av å bli dresset opp av Barbie. Han fikk nok og bestemte seg for å slå to fluer i en smekk. Først drepe påskeharen for klærne hans, og så rette mistanken mot Barbie ved å bruke hennes sko som mordvåpen. Dessuten står det ingenting om hvor han befant seg når mordet skjedde.
Tataa
Majann kom med nok et sjalusidrama med Ken som morderen. (ærlig talt, folkens, ville JEG latt Ken være morderen?):
Okei…here goes:
Jeg tror at Ken drepte Påskeharen. Jeg tror Sindy og Ken har et forhold. Jeg tror han overrasket Sindy og Påskeharen som egentlig snakket forhandlinger (han hadde penger i lommene), og trodde at han forførte “dama hans” Han tar det han har for hånden (barbies sko, som sto i gangen, fordi de ikke fikk gå med de inne) og dreper Påskeharen. Sindy var vitne til mordet, men kan ikke svare for hvorfor Ken drepte Påskeharen fordi han så dem sammen, og har derfor laget seg et alibi om postkontoret. Siden forholdet mellom Sindy og Ken er en litt skitten affere, må ikke Barbie vite noe om det, derfor forsarer Ken Barbie under forhørene. Sindy blinker til Ken, fordi hun vet den egentlige sannheten om hva som skjedde. Ken gjemte Barbies sko inne i Pez Batman mens han sov, før en noe irritert Mummipappa kom og ville spille “Stein, saks, papir”
Geez
Arnheidur (som har bokstaver i navnet som jeg ikke har på tastaturet, men du vet hvem du er) kom med denne fiffige vrien:
det var Ken som drepte påskeharen! Barbie lover ham aldri å snakke og han föler seg ‘under hæles hennes’, derfor bruker han hennes sko til å drepe påskeharen! good guess, right?
flott påskekrim hos deg Sebastian! og veldig flott å få muligheten til å være med förste påskene som jeg bor har i norge (vi har ikke sånn påskekrimmer på island, skjönner du..)
Det virker som om det vil bli en ny påskekrim neste år, så jeg regner med å se et svar fra deg i innboksen da også 😀
Magnhild hadde ikke trua på at det dreide seg om et sjalusidrama, og kom med følgende teorier:
Hei! Eg må prøve meg…har eit par læysingar om det er lov. 1. Eg trur det er Edward Saksehand. Det var eit uhell då han skulle opne døra inn til rommet der Påskeharen var. Den rosa Barbieskoen med blod på gøymde Ken i Batman, då han trudde det var Barbie som hadde drepe haren. Den rosa skoen hadde tilfeldigvis hamna under Påskeharen, då han datt framover, sidan han hadde den i hendene då han fekk saksene inn i kroppen (han har ein sko-fetisj og det er grunnen til at ein ikkje har lov til å gå med sko inne).
2. Det var Tuppen Verpe fordi ho var drit lei heile påskefeiringa med alle dei idiotiske venene til Påskeharen. Ho ville i år, for ein gangs skuld, feire påska åleine med haregutten sin. Då ho fann den rosa skoen til Barbie liggande og slenge, etter rosa-ballet på fredag, vart ho så forbanna at ho slo til Påskeharen. Det heile var sjølvsagt eit uhell, og det var på ingen måte meininga at haregutten hennar skulle døy. Men shit happens all the time…
Satsar på at i alle fall eitt av desse løysingane er nokså nær sanninga.
God påske!
Synes det er fint at Edward også ble mistenkt av noen av dere. Han ble liksom litt glemt i alt viraket, stakkars. Hadde håpet at påskekyllingen på skulderen hans skulle forvirre flere av dere, men nei. Barbie, Ken og Sindy stod som regel i fokus. Tuppen Verpe skal nok få en viktigere rolle neste år, så det var kanskje greit hun unngikk folks blikk i år. Den usynlige damen unngikk egentlig alles mistanker, på tross av at hun faktisk strengt talt kunne gjort akkurat som hun ville. He-Man mistenkte heller aldri noen, men det, derimot, var ikke veldig rart. Om Tuppen er med neste år er nok ikke He-Man langt unna, for han bør nok ikke tilbringe for mye tid alene. Det er jo noe galt når man løper rundt i bare truse og støvletter på jakt etter udyr. Les gjerne mer om mine tanker rundt He-Man og søstra hans HER.
Lars kunne naturligvis ikke være noe dårligere enn de andre når det kom til gjetting, og bikket nær over med sin teor! Uten egentlig å kunne begrunne svaret skikkelig lot han fantasien få fritt spillerom. Les og le, og grattis med Gullegget, Lassegutt:
Enkel gåte for en lur rev som meg. eller skal jeg si lure_lars. Det kommer tydelig frem tidlig i historien at Ken og Barbie har vært på et rosa ball før de kom til herskapshuset. I tillegg kan det tyde på at det var akkurat dette de hadde vært på kvelden før mordet, da de ikke går glipp av noen rosa ball på lørdager. Nok om det.
For å finne motivet til morderen så jeg på hva skiller Påskeharen fra alle andre. Jo, han legger egg. Tuppen verpe havnet med en gang i mine Argus-øyne, ettersom hun er laget av tøy, og kan derfor ikke legge egg. Motivet ville her vært sjalusi.
Hvor ironisk er det ikke at Påskeharen, som ikke liker at folk går med sko, blir drept med en sko? -Veldig.
Morderen er udiskutabelt Mummipappa. Som den eneste som skriver ned alt som skjer, sitter han med komplett oversikt over alle og enhvers vaner og gjøremål. Hvorfor skulle mummipappa ønske å drepe Påskeharen? sjalusi? -Neppe. Er det en ting Mummipappa ønsker seg bort fra, så er det alt som storken kan frakte med seg og slenge på trappa hans. Etter å ha studert alle publiserte historier fra mummidalen, kan jeg bekrefte av mummipappa allerede har kverka storken. Dermed var det bare en igjen, som svært upassende gjemte egg rundt på eiendommen til mummipappa. Som hos vampyrer, hjelper det ikke bare å drepe alle individene (her: eggene), man må ta knekken på kilden (her: påskeharen).
Med sitt skalkesjul i whiskeyen, fikk mummipappa vandre uforstyrret rundt i herskapshuset og gjøre som han ville. Ken var opptatt av å bli utnyttet av alle, så skoen hans var lett tilgjengelig. batman, sov mer enn noe annet, så han var et enkelt skjulested.
– Dagen før vi dro hadde vi vært på rosa ball, noe vi gjør hver lørdag, fortalte Ken
Så drapet ble begått en søndag!
Selv om morderen driver nettfirmaet sitt selv kan ha hatt ansatte til å ta seg av bestillinger, og kontakte henne på Påskeharens telefon (og det er absolutt ikke en Batman-telefon, mye på grunn av at denne Batman neppe er den ekte grunnet hans noe begrensede fysiske tilstand) så hun kan sende varene i posten, er sjansene store for at hun hadde med seg egen laptop og gikk Påskeharen ytterligere på nervene. Uansett avslørte hun seg ved å påstå at:
– Jeg var på postkontoret hele formiddagen…
Cicero kjøpte ikke denne forklaringen med søndagsåpent postkontor i påsken. Men hvorfor drepe Påskeharen?
Med unntak av den trofaste medhjelperen Tuppen Verpe og gjesten ingen kunne se at var der, var det morderen som hadde vært der lengst! Hun hadde kommet for å snakke om å digitalisere påsken. Selv påstod hun at hun var invitert for å diskutere saken, men dette lyder tvilsomt. Påskeharen var så gammeldags at han nektet en gammel hobbyskribent å bringe med seg laptopen til godset for å skrive ned memoarene sine. Påskeharen var så urokkelig i sine regler at han nektet Ken å gå med skoene inne, på slik en måte at selv ikke Barbie våget å trosse ham selv etter hans død. Til denne gammeldagse, og standhaftige Påskeharen hadde hun ikke bare «diskutert» digitalisering, men hun hadde til og med fått inn en robotkanin! Hvor lenge hadde ikke denne «diskusjonen» pågått? Før den til slutt endte med døden for en av debattantene.
Men hva med skoen?
Cicero la merke til flere stikk mot Barbie, fra morderen. Det er tydelig at hun var misunnelig av en eller annen grunn. Kanskje på berømmelsen? På kjæresten? Pengene? I alle tilfeller ønsket hun å legge skylden over på Barbie. Men hun, Sindy, hadde ikke regnet med Cicero og mannen på evig søken etter beite; Kenneth Gressløs! Marginalt nærmest i etterforskningen! GRATULERER. Egget er i posten! Liksom…. sender det i morgen (lover)…
Følg med på bloggen i morgen, da presenterer jeg noen av de beste teoriene, og vinneren av Gullegget!
Epilog
Sindy ble geleidet ut av det lokale politi. Tuppen Verpe sendte He-Man av gårde for å leke med kyllingene, mens hun tilbød den usynlige kvinnen en trøstende skulder. Hun forstod nå at det var henne som hadde vært den uhyggelige følelsen av å bli iaktatt i blant på kveldene. Men det kunne være det samme nå. Kjærlighetssorg var vondt nok.
– Men hvem skal overta, lurte Mummipappa.
– Overta? spurte Cicero
– Påsken kommer ikke helt av seg selv, forklarte Mummipappa.
– Japp, det skal være Snickers og Twist, sa Tuppen Verpe og la tre sjokolader i et påskeegg. Alle rundt henne så på Tuppen. Hun så uforstående tilbake.
– Jeg tror vi har en her som er mer enn kvalifisert nok, sa Cicero. Og så lo de alle hjertelig mens den gamle høna stirret uforstående på hver og en av dem.
Og er Tuppen Verpe riktig uheldig så blir det påskekrim til neste år også!
Gammel høne
Ny høne
– Vi hadde vært her en uke i går, sa Barbie
Sebolas 