Båser… Jeg vet ikke hvor lett jeg er å sette i bås, men jeg er rimelig sikker på at jeg er satt i ganske mange båser rundt om i landet. Og hvorfor ikke? Jeg har stort sett plassert alle jeg kjenner (eller bare har møtt) i bås jeg også. Det er ikke noe stress det? Hverken å sitte i en bås eller plassere andre der? Viser båsen seg å ikke passe er det jo bare å flytte dem over i en annen senere. Jeg har gjort det noen ganger.
Jeg har to måter å oppføre meg rundt nye folk på. Noen ganger forblir det min væremåte rundt dem. Enten blir jeg helt motsatt av dem. Går i full opposisjon mot alt de sier. Enig eller uenig, samme det, jeg bare motsier dem. Det er ingen regel, men ofte slapper jeg bedre av med disse menneskene, enn de som får den andre væremåten; Kameleon-modus. Jeg speiler dem helt. Eller, jeg speiler hvordan jeg oppfatter dem. Dette er kanskje spesielt mot folk jeg er utrygg på. De som er litt pretensiøse og selvhøytidelig.
Dæsken så selvhøytidelig og pretensiøs jeg kan bli. En gang ble jeg faktisk så motbydelig at vedkommende kuttet kontakten. True story. Det var litt pinlig akkurat der og da, men så gikk det opp for meg at det strengt tatt var det jeg ønsket å oppnå. Han var jo forferdelig å snakke med. Det er han nok fremdeles, jeg så han var blitt skuespiller nå. Og han var jo uansett ikke blitt kjent med meg, så jeg sluttet ganske raskt å ta det personlig i alle fall. Han er såpass pretensiøs at han sikkert tror dette handler om ham.
Ikke for å gjøre dere paranoide, men dere kan stort sett lese meg ganske lett for å finne ut hva jeg tenker om dere. Jeg speiler nemlig følelsene mine ganske usensurert. Jeg mener nok det samme om deg som du tenker om meg. Det kan bli vrient dersom dette er noe alle gjør da, for da vet ingen av oss noen ting, så det kan dere slutte med. Men dersom dere stort sett lurer på hva i helsike jeg snakker om jeg eller hva det er jeg driver med, og om jeg virkelig mener det jeg snakker om, ja da har jeg nok blitt veldig trygg på deg og sjansene for at du er et fint menneske er store.
Det burde sikkert vært en fin moral her om at jeg vet at det er feil å sette i bås, eller at alle har positive sider man må ta seg tid til å bli kjent med, eller at man skal være seg selv uansett men det er ikke det.
Beklager, det er bare sånn jeg er… næmmen se, der var moralen allikevel!
Apropos vanskelig å sette i bås: Her er Duplo kaptein Krok!
Sebolas 