I dag fikk jeg gjennomført Lamilyprosjektet mitt i to 2. klasser. I morgen skal jeg ta en prat med sjetteklassinger, men da med fokus på kropp siden de i stor grad har sluttet å leke. I alle fall med dukker og leker. Gleder meg til å samle inntrykkene deres og mine i et innlegg.
Lurer på om jeg noen gang kommer til å slutte å leke helt. Håper ikke det. Håper jeg får med meg legokassen og lundbyhuset inn på gamlehjemmet.
Dagens smellbongbongvits: «Det går ikke en dag uten at sjefen kaller meg for et esel. Hva synes du jeg skal gjøre? Sette deg på bakbena…»
Jeg skammer meg over at samboer syntes at denne vitsen var morsom. Jeg forblir på kontoret resten av kvelden!
I dag duppet jeg nesten av foran dataen i min undervisningsfrie time. Det var så stille på personalrommet og stolen virket usedvanlig myk. Det er langt fra noen vane, men katten Jansson har blitt så kosete for tiden, så i dag vekket han meg i firetiden. Så fulgte han opp med å ikke gi seg med kosen før jeg til slutt måtte stå opp. Så at jeg sitter her fremdeles er enten et under eller bare trass. Heldigvis er det lettere å utvikle kreative ideer når man er litt i ørska som nå. Dere husker sikkert Rødhette-ørska mi. Derfor har jeg klart å fullføre et nytt kapittel i spøkelsesboka mi, samt videreutvikle ideen om kamomilla, Sunniva og Stabbursmusa som detektiver. Nå har vi kommet dithen at filmen bør være i sorthvitt og satt i et Sin City miljø. Som min gode venn Yngve sa «Torbjørn Egner og Terje Formoe trenger litt blod, latex og vold».
Kamomilla, can you handle this? Sunniva, can you handle this? Stabbursmusa, can you handle this?
Beklager. Jeg lover å komme sterkere tilbake.
I don’t think you can handle this….
Sebolas 