I går våknet jeg etter en drøm der det var fredag. Stor var skuffelsen da jeg oppdaget at det kun var torsdag. Og for en møkkatorsdag det ble. Veldig slitsomt. På morgenen i dag ble vi overrasket med at Batman-vekkerklokken jeg fikk i går var stilt inn på vekking. Ute i stua. Fantastisk start på dagen. Det er kanskje ikke rart at når jeg i dag fortalte elevene at timen var over, dagen var over, uken var over og god helg, var svaret jeg fikk «Eh… hjem? Vi skal spise nå?» Så var det vel en time til igjen da.
Lihkku beivviin! Ore jaska beana! Hei lålilå! …Voi voi!
Det er ikke hver dag samene skal festes. Det skjer stort sett på den dagene jeg oppdager at broren min er uendelig mye eldre enn meg. Gratulerer med dagen St. Kenneth. Dagen har gått med på å lære masse om samer gjennom å være ekstralærer. Lærte masse nytt som jeg sikkert også lærte i fjor, og som jeg nok kommer til å lære til neste år. Jeg er fin sånn!
Men ikke bare det, fikk også vite at det i dag er 500 år siden semikolonets far døde. Før var jeg usikker på reglenee for semikolonet, men jeg har funnet ut at det brukes med en parentes når man skal vise at man ikke mente det man sa, eller kanskje gjorde man det allikevel 😉
I går fikk jeg omsider somlet meg til å skrive videre påfortellingen min om gutten som jakter spøkelser i en liten bygd. Ungene på skolen maser med jevne mellomrom på å vite hvordan det går videre, og det hadde vært gøy å kunne fortelle dem hele historien. Og så selge boka og bli den nye Rowling. Jeg tror det skulle gått ganske lett.
Ikke mye tvil om hvilket bilde jeg skulle dele i dag. Det er min flotte Same-Ken fra … en by… et sted i Nord-Finland, sikkert noe med 7 i-er. Bildet er fra en dag jeg tok ham med ut på vidda. Vidde og vidde, Vadsøværingene lo av meg da jeg kalte det vidde, de kalte det fjellet. Usikker på hvem som hadde rett fremdeles. Flatt var det i alle fall!
Voi voi, høyt oppi fjellet…
Sebolas 