Lars kommenterte bloggen i her om dagen og etterlyste mer informasjon om alle de pakkene med Kinderegg jeg kjøpte for to uker siden. Forståelig nok, det er et interessant tema. problemet med Kinderegg er, og vil nok alltid være, at jeg innbiller meg at jeg kommer til å få de figurene jeg fikk da jeg var liten. Altså, jeg vet at de ikke er der…
…men tenk om!
Jeg var i aller høyeste grad en Kinderegg-unge. Det var helt fantastisk alt man kunne få der. Av byggesettene husker jeg spesielt godt er Pink Panther, smurfene og seriene med Disneyfigurer. Jeg fikk en Klara Ku som jeg var helt gæærn etter. Jeg fant henne i en pose med andre figurer på et loppis i Oslo for en tid tilbake, men han skulle ha 150 kr for dem. Så gæærn var jeg visst ikke allikevel.
Og så en dag dukket de opp. Hvor var du da skilpaddene kom til Kinderegg? De fine håndmalte figurene. Happy Hippos kom riktignok før dem, men det var skilpaddene som ble en gamechanger for meg. Jeg brukte så mye tid og så mye penger på å kjøpe og bytte til meg så jeg til slutt hadde alle. Og jeg syntes de var fantastiske. Jeg lekte med dem, og jeg lekte at jeg var dem. ja, jeg var altfor gammel til alt dette, men hallo, jeg kunne sikkert fint gjort noe liknende i dag. Favoritten min var Calipso. Oh yes, jeg kunne alle navnene. Jeg tror kanskje jeg kan dem ennå? Calipso er fremdeles favoritten min. Calipso var min første. Sånt glemmer man ikke.
Her er de i alle fall: Skilpaddene!
Fra høyre: Gnam Gnam, Batida, Flora, Columbus, Calipso, Paco, Marino, Robinson, og… de to siste kan jeg ikke helt huske navnet på. Det er sikkert musikernavn siden den ene spiller panfløyte og den andre lytter til et skjell. Mulig han med panfløyta heter Amadeus når jeg tenker meg om.
Calipso ❤
Naturligvis har jeg dem fremdeles, hva trodde du? Jeg husker jeg tok vare på den lille tegningen som fulgte med, og jeg fantaserte om hvordan de så ut i virkeligheten. De var alltid finere i virkeligheten. Hvor ofte skjer det i dag? Robinson var vanskeligst å få tak i. Han var den eneste jeg manglet. lenge. Så fikk en kamerat av meg to. Jeg husker at den måtte jeg gi mye for, men det var det verdt. Han var en sånn type venn, som hadde to av Marino, og byttet den fra seg ganske rimelig, og så flere uker etterpå oppdaget jeg at han hadde beholdt øya Marino skal stå på. Jeg visste ikke at det skulle følge med en øy. Hvordan skulle jeg vite det. Google var jo 20 år frem i tid. Og hvem gjør sånt? Han ble flau og ga meg den da jeg oppdaget det, men vi er ikke venner i dag.
Nostalgien drev meg til google og eBay. Der så jeg at de het Tiny Terrapins. Det er ikke et navn jeg kan ha forstått mye av, jeg forstår det knapt nok nå, noe som forklarer hvorfor det ble glemt. Jeg så også at det kom en reprise i 2013 på akkurat disse skilpaddene, men i en slags oppdatertt versjon. Fint å se at det ikke bare er jeg som var fan av Calipso og gjengen, men usikker på hva jeg synes om de nye designene.
Etter (de originale) skilpaddene kom det krokodiller, frosker, så løver, pingviner, flodhestene kom tilbake, det var spøkelser, haier og flodhestene kom tilbake. For ikke å snakke om alle seriene med hagenisser. Til slutt gikk jeg på videregående, og så mistet det noe av magien. Klokken slo tolv og små billige plastfigurer ble til gresskar igjen.
For noen år siden kom det en serie med hunder i eggene. Jeg syntes de var litt artige for en gangs skyld, og begynte å samle dem. Mulig det kun var for nostalgien. Det var uansett ganske morsomt. En stund hadde jeg nesten den samme følelsen som da jeg var liten. Hvorfor? Dette var ikke noe jeg lastet ned fra nettet og fikk komplett samling med en gang. Jeg måtte faktisk kjøpe, og håpe at jeg hadde flaks. Akkurat som da jeg var liten. Jeg tror til og med at jeg fikk byttet til meg en bikkje fra en kamerat. Mulig jeg bare fikk den, men vi kan si at vi byttet.
Nå er det minions i eggene. Jeg liker minions, naturligvis liker jeg minions, jeg er ikke dum heller, men det er ikke det samme. Jeg blir fremdeles ikke 11 år igjen.
Kanskje neste serie?
Sebolas 