Amming, sæd, Fleksnes og komikere

Jeg kom over et innlegg av Aune Sand (eller broren hans). Han har som vanlig skrevet en status i, antakelig, en eller slags upperclass West End siste mote-rus, denne gangen sammen med sin kone tror jeg, så jeg må klikke meg videre for å lese hva dette faktisk handler om. Og der står Marianne Aulie og gjør det mest normale og naturlige i hele vide verden. Hun ammer fireåringen sin på forsiden av Se og Hør. Og Komikerfrue Marna gjør det dummeste noen kan gjøre. Hun mener noe om det. Tenk å mene noe om det mest naturlige i verden, altså å amme på forsiden av Se og Hør. Og hun bikker litt vel over og blir fryktelig usakelig også, når sant skal sies. Kan hun ikke bare la Aulie være i fred, som hun aller mest ønsker. Hun ønsker da ikke noe oppstyr rundt dette, Komikerfrue. Hun vil ha markjordbær og liljekonvall. Kanskje. Ha litt verdighet, vær sterk, som Aune Sand eller broren hans (jeg husker aldri hvem som er hvem) eller Marianne selv, og skriv et slags dikt om dette. Eller helst om noe annet. Eller om noe som kan handle om dette, men kanskje noe annet, for det henger ikke sammen og handler kanskje om en høne. Eller New York City. Der hun bor. West Village. Eller om Marve Fleksnes, hvem vet, men vær sterk. Ikke vær så surmaga. Ikke vær en surpomp.

Ellers kommer mamma-mafiaen. De kommer fire i bredden med vognene sine. Og de kødder du ikke med. Lykke til med kommentarfeltet ditt fremover. Men all oppmerksomhet er vel god oppmerksomhet? Jeg håper i alle fall at Komikerfrue vil fortsette med surmaga innlegg som blir besvart med kvasi-poesi.

Men om du er bekymret for at dette amme-greien vil gi fremtidige mobbere noe å bruke mot Lillemor, trenger du ikke å bekymre deg. Begge foreldrene har allerede gitt potensielle mobbere nok drivstoff til å holde på i lang tid om de skulle ønske det. Apropos, jeg gleder meg til den siste boken til far. «…hundre år med sæd…» Fire år med amming er ingenting imot det! Lillemor kommer til å vokse opp tykkhudet og sterk, det hersker det vel ingen tvil om.auliecover_0_0_1
PS: Om dere lurer på hvor jeg står; ammingen av fireåring mener jeg ikke noe om. Det er totalt uinteressant og jeg kan ikke noe om det. Mobbing derimot, det vet jeg alt for mye om. Og dette synes jeg handler om å beskytte barna sine. Og det er vanskelig å tro at dette handler om noe annet enn publisitet. Hvorfor? Fordi personene er de det er, og fordi det er Se og Hør. Hadde det vært i et blad som «Mamma» eller «Foreldre» (ja, jeg googlet) eller liknende så hadde det nok vært ganske annerledes. Og innlegget til Komikerfrue var litt vel nedlatende, men det var nok mitt også. Heldigvis er det nesten ingen som leser denne bloggen.
Avslutningsvis: Marianne fikk viljen sin, nemlig en reaksjon og publisitet. Marna fikk viljen sin nemlig lesere og kommentarer på bloggen. Forhåpentlig vil også jeg få litt av viljen min, jeg har jo brukt det samme bildet og taggene og alt, så noe annet vil være urettferdig!

Melodi Grand π

I dag fløy pengene ut av lommeboka. Heldigvis viste det seg å være halv pris på alt vi kjøpte, så vi fikk ytterdøra vi ønsket oss, verandadøra vi ville ha, pluss de mest perfekteste flisene til kjøkkenet til en overkommelig pris. Tror ikke det hadde gått like bra uten kampanjedager.

Vi fikk oss nesten nye sykler også. Men nei.

I dag er det ikke bare den norske finalen i Melodi Grand Prix, skjønt det finnes vel ikke noe annet enn norsk finale i Melodi Grand prix, men det er også selveste PI-dagen. 3,14’s egne dag. Selveste π! Gled dere til i dag, sier de. Dette får vi aldri oppleve igjen, ropte noen! Dette skjer kun hvert tusen millionte år, overdrev jeg. Så da spør jeg dere. Var dere forberedt i dag klokken 09:26:53?? Hvordan føltes det? Har du bakt pai? Jeg bor sammen med en som påstår at han har bruk for π  i hverdagen jeg altså. Han mente endatil at han bruker flere av regneartene han lærte på barneskolen. Jaja… stas med π  da uansett.

Eller er det mer stas med MGP? Heia, Sverige! Skjønt jeg ELSKER når Bettan og Tor Endresen synger «Sing for your manatee». Artig med sjøkuer. Sjøkyr? Også synes jeg det er artig at de to fremdeles finnes. Bettan og Tor: «Vi finnes fremdeles», den utgaven av Se og Hør hadde jeg kjøpt.

Apropos ting som finnes:

2015-03-14 13.13.13Denne døren finnes! Hvor enn artig du måtte synes den er, hvor raskt hadde ikke det gått over? Da hadde du sittet der med en forbanna hjertedør der det står hugget inn «velkommen» på to språk. Hvor mye narkotika må man ha i kroppen for å kjøpe denne?