Kongen av veien. Det finnes mange konger av veien. Dronninger og, naturligvis. De fleste av dem er i bil. Få på sykkel. Ingen til fots. En har ikke så mye å stille opp med som fotgjenger. Og har man ikke mye å stille opp med så er det jo ikke nødvendig å ta så mye hensyn, er det det da? Det er jo små sjanser for at vi møtes igjen uansett, så hvem bryr seg. Og folk uten lappen kan umulig være så veldig interessert i å bevege seg ute, da hadde de jo tatt lappen. Nå kan de heller holde seg hjemme da, sånn som de ville. Det er verre når en møter andre biler antar jeg. Da står man jo i reell fare for å enten få skade på egen bil, eller enda verre, at noen bærter på deg.
Det må være skikkelig ydmykende å bli bærtet på fordi du ikke følger trafikkreglene? Jeg har sittet på med nok folk som har blitt bærtet på og ALDRI har de reagert med «Ja, riktig, der gjorde jeg noe feil ja, bra han sier i fra». Det blir alltid møtt med eder og galle og tilnærmet ansvarsfraskrivelse. Jeg aner ikke noe om trafikkregeler, kanskje er det alltid den andres feil, men det høres statistisk usannsynlig ut. Den bærten svir nok mer enn noe annet. Den treffer et ømt punkt hos sjåfører.
Jeg vil ha en bært.
BÆRT – legg fra deg mobilen, dust!
BÆRT BÆRT – stans, overgangsfelt, din idiot!
BÆRT BÆRT BÆRT – om ikke du så den vanndammen er du så nærsynt at du burde du miste lappen, drittsekk!
Jeg har ikke lappen. Jeg har aldri ønsket meg lappen. Jeg kommer aldri til å få meg den. jeg er altfor distré til å huske forskjellen på duppedingsene man finner i en bil. Jeg kunne like gjerne overtatt førersetet i Starship Enterprise. Jeg hadde gått inn i katatonisk tilstand eller dyp angst ved hver rundkjøring eller veikryss. Og alle reglene. Nye regler over alt. Så det er ikke noe for meg. Dette kalles selvinnsikt. Ofte ser jeg sjåfører jeg skulle ønske hadde litt mer av denne selvinnsikten, og kanskje litt mindre selvtillit.
BÆRT
Sebolas 