Det er spesielt å være sykemeldt i nesten fire måneder før en kommer tilbake igjen. Spesielt siden jeg sa fra meg min opprinnelige stilling som kontaktlærer noen måneder uti sykemeldingen. Min nye timeplan ser nå ut som et litt merkelig lappeteppe, men jeg gleder meg til å jobbe på flere trinn og bli bedre kjent med flere elever. Det startet i alle fall ganske bra i dag. Godt å være tilbake igjen. Godt å ha en struktur på dagen. Godt å stå opp om morgenen. Er jeg forresten veldig gammel når jeg setter pris på å stå opp når vekkerklokka ringer?
Ikke minst var det fint å se igjen alle kollegaene mine. Mange av dem hadde væt hyggelige nok til å sende meg en melding hvor de sa at de savnet mitt blide åsyn på jobben. Blide åsyn? Tror de blandet meg sammen med noen andre. Irene kanskje? Hun har jo så blidt åsyn at det nesten blir i meste laget. Jeg bare tuller, Irene, jeg liker deg så veldig. Mye på grunn av dine Hege Schøyen-kvaliteter. Jeg vet at du tok spøken, forresten, men du vet, det er så mange skrotinger der ute.
Høydepunktet i dag ble allikevel når noen kollegaer oppdaget et musepar som hadde bygget bo i noen papirer i en av hyllene. Der har de feiret jul i beste Prøysenstil med knekkebrød og godsaker. Det ble en ganske ellevill jakt som nesten kunne blitt vist på Disney Channel. Jeg visste ikke at de kunne hoppe så sabla høyt. Jeg syntes musene var søte, men det var ikke bred enighet om dette.
I dag startet jeg på PasseMett-utfordringen. Ikke noe godis i 8 uker. I morgen skal jeg operere ut visdomstenner, så alt tyder på at det blir en artig start på det nye året.
I dag blir det ikke et bilde fra lekesamlingen min, men av en fantastisk oppdagelse jeg gjorde i min søken etter nye leker til «kontoret» mitt.
Favoritten min er Hank «Spitball»
Bamsene i seg selv er jo ikke så ille, men navnet. Furskin betyr jo ingenting. Altså… Det må da være et ordspill? Og det må da være et forferdelig ordspill til barneleker?
Sebolas 