Jeg liker ikke våren. Det er den årstiden jeg liker absolutt minst. Det er klart den har sine fordeler. Det er selvfølgelig deilig at det blir litt varmt og at det begynner å spire, men selve årstiden er en ufyselig megge! Nei, jeg er ikke allergiker. Jeg liker bare å vite hva som skjer. Og våren er ei uforutsigbar, humørsyk, bortskjemt tenåring av en årstid.
Jeg hadde ganske klare planer for hva jeg skulle gjøre da jeg kom hjem fra jobben i dag. Det er torsdag, så jeg sluttet ganske tidlig. Da hadde jeg god tid til å skrive ferdig et kapittel på en bok jeg holder på med, pluss illustrere i alle fall en side til en annen.
Da jeg kom hjem var jeg våt og kald og siden katten allerede lå i senga fant jeg ut at det burde jeg også gjøre. Så der lå jeg litt for å få igjen varmen. Så leste jeg ferdig boka jeg har lest på nå. Så koste jeg med katten. Og så var det Lyxfällan på TV3. Så sovnet jeg. Så var det middag. Alt i halvørska.
Jeg håper det slutter å regne snart. Jeg er virkelig helt ubrukelig når det regner så mye. Jeg liker egentlig regn, men dette har vært i overkant. Typisk vår, late som om det skal bli varmt, og så blir det både iskaldt og regn. Så blir det varmt igjen. Så er det kaldt. Ufordragelig.
Jeg vet ikke helt hva som skjedde med resten av dagen. Jeg har ingen illustrasjoner. Ikke et nytt ord i boken. Jeg husker vagt at jeg har lest meg opp på Julenissens reinsdyr og de islandske julebrødrene, så helt bortkastet har ikke dagen vært da.
Sebolas 