I dag er dne store pakkedagen. Helgen er stappet med mennesker som skal komme og få julegaver og, foorhåpentligvis, gi både bursdagsgaver og julegaver, i tillegg til julelunsj og julebord i morgen. Dessuten var det siste frist på posten i dag for å garantert få pakkene fremme i tide. Så det har vært mye innpakking i dag, og enda er jeg neppe halvveis, og tar jeg ikke feil ligger det en liten stress-migrene og ulmer. Men det er jul, det er stas, så får vi heller stå ut!
Treet er fremdeles det vakreste i landet, og det begynner å hjelpe ellers i stuen også. Men det er egentlig bare kaos nå. Jeg har kjøpt meg en Askeladden tursekk, og jeg kuter til og fra byen med min nye bagasjerom. Mye som må handles inn i disse dager! Og så er det jo gavepapir og silkebånd over alt da, men det er mest kos. Noe av gavepapiret fikk plass på dagens julekalender. En tradisjon så sterk som noen; Ungen som får en myk pakke til jul! Den ser ca sånn her ut:
Når du lager denne ungen, må du huske sikkel, snørr tårer, og godt opprevet papir. Om du vil kan du knuse noe og legge ved siden av, da dette også er nærmest uungåelig.
Sebolas 
Jeg husker så godt disse «myke» pakkene. De som man ikke viste hvordan å forholde seg til. Skal man smile? skal man være ærlig? Uansett så endte det opp med at mine følelser kom overveldende over meg, og jeg hulka og grein.
LikerLiker
snørr?
LikerLiker