I går var det julebord med gode venner, inkludert en ny baby-aktig en og en ny vanlig, samt en jeg ikke har sett på altfor, altfor lenge. Som seg hør og bør hadde jeg med vertinnegave. Jeg var tidsriktig og flink og hadde byttet ut den obligatoriske flasken med vin, med en kilo smør.
Det var en hyggelig kveld, med god mat og drikke (cola til meg) og pakkelek! Pakkeleken var fantastisk artig, og jeg fikk masse drit! Hahaha, jeg satser på at dette blir tradisjon ja! Høydepunktet var kanskje pakkeleken, men hakk i hæl kom pepperkakehusbyggekonkurransen! De mest observante av dere fikk kanskje med dere hvor bra det gikk med mitt eget pepperkakehus her til leiligheten? La oss bare si at da mamma kom med et ferdig pyntet, ferdig sammensatt i dag, ble det ikke overflødig! Felles skjebne er som kjent felles trøst, så det var mye morsommere når det gikk på rattata for oss begge på laget…og forsåvidt de andre lagene. Det ble ikke en idyllisk liten pepperkakeby for å si det sånn!
Frokosten i dag: pepperkakehus!
Så bar det hjemover, og Yngve og Hilde var snille nok til å kjøre meg hjem, før de selv dro hjem til Drammen. Ingen liker en baksetesjåfør, så det ble hilde, som satt shotgun, som etter en times kjøring i feil retning fikk bemerke nettopp dette. Hjemme ventet en frossen familie på meg, og så feiret vi litt tidlig bursdag med kaker og presanger. Mamma hadde med seg det som var av julegodter som jeg ikke har fikset selv! Nydelig! For en helg!
I dag ville jeg lage en julebukk-dorullnisse. Jeg er ikke spesielt fan av julebukk jeg, det må jeg si, men siden jeg er såpass for Halloweens knask eller knep, så må jeg liksom si at dette er greit også. I diskusjoner rundt Halloween dukker gjerne julebukkene opp, som det typisk norske, mye hyggeligere motsykket, og det er kanskje ikke så rart at de blir nevnt. De stammer, i følge enkelte kilder, fra samme sted, og nei, det er ikke Norge. De har begge sitt opphav i godt voksne, mindre heldigstilte mennesker, som går fra dør til dør for å tigge mat og drikke. Og da skjønner du straks hvor det dreier seg om ja? Irland, og deromkring. Og om du tror at julbukken alltid har vært kvalmende søte fregnete nisser som synge rog fred på jorden, må du tro om igjen. Jeg ville naturligvis heller lage en utypisk julebukk, og lette litt etter info på nettet.
Nå sakser jeg uhemmet fra noen av google- resultatene mine.
«Denne romjulsskikken, å kle seg ut med julenissemaske og gå rundt på dørene, hvor man for en sang eller opplesning av et vers blir bevertet med julegodter – er ennå i bruk i Norge, og blir kalt ”å gå julebukk”. Som regel går man flere i følge, men dermed opphører også likheten med fortidens julebukker.
Ennå i det forrige århundre oppfattet folk julebukken (-geita) som et usynlig vesen som en viss tid før jul langsomt og gradvis nærmet seg gården og opptrådte som vokter over at juleforberedelsene gikk riktig til. Noe av det viktigste var å påse at alle fikk et nytt plagg til jul. Selve julekvelden kom den inn i huset, og mange steder ble den ansett som en deltager i ”Åsgårdsreiens” mangfoldige skare fra åndenes verden, som forlot gården trettende dag jul. Allerede her finner vi altså en gammel, uklar sammenheng mellom et mystisk, usynlig vesen som tiltvinger seg adgang til gården, og en slags julegave. En personifisering av julebukken i eldre tider gikk ut på at unge menn iførte seg et loddent teppe e.l. og holdt et kunstig geitehode med horn på en stang, ofte med et snor-arrangement som fikk kjeften til å åpne og lukke seg. Julebukken kunne også være svertet i ansiktet. Fra mange deler av landet har vi vitnesbyrd om at dette vesenet ble presentert som et skremsel for både voksne og barn. Den ville vite – likesom julenissen i nyere tid – hvem som hadde vært snille i årets løp. Fra andre kilder heter det at bukken gjorde alle slags hopp og sprang mens en sang ble sunget; derpå falt den ”død” om, men ble under alminnelig jubel ”levende” igjen så snart sangen var avsluttet.»
Wikipedia kan legge til disse imponerende faktaene
«En av de hedenske julelekene var julebukk. Julebukken er trolig en overlevering fra den tiden da man dyrket guden Tor, siden julebukken av og til ble utstyrt med en trehammer, og leken gikk ofte ut på at en død bukk ble levende igjen, slik som bukken til Tor ble.
Etterhvert som dyrkelsen av Tor ble mindre utbredt, og hold av geitebukker ble forbudt, forandret julebukken sin posisjon. På 1700-tallet var julebukken blitt en skremmende, nærgående skikkelse, som ofte krevde mer enn litt godteri. Han dukket opp plutselig i selskapet, og selv om alle visste at det bare var en kjenning som hadde kledd seg ut med hode og horn, var det en truende skapning som skremte barna, og til og med «kunne gjøre fruentimmere med barn, uten at de visste det».»
Det siste der er ikke verst? Lurer på hvordan det ryktet ble skapt?
Og helt til sist havnet jeg på denne bloggen. Den var veldig morsom, og opplysende.
Og her er min lille tolkning av julebukken.
Og … i morgen har jeg bursdag!
Sebolas 
Takk for smøret!
Har noen nydelige klipp av noen som pynter pepperkakehus/sjå/dynge. Veldig simpel humor med smittsom latter.
Setter pris på det informative rundt julebukk. Jeg har nå lest meg opp et misstillitsforhold til julebukker! -Takk!
LikerLiker
Du må gjerne komme til Vadsø for et lite pepperkakehuskurs. Bare man ikke har alt for høye ambisjoner går det da stort sett ganske greit ??
Da jeg var barn gikk vi alltid julebukk. Men vi kledde oss hverken ut som bukker eller nisser, men som alt mulig annet som til karneval.
Spenningen lå i om man fikk godteri eller bare småkaker
LikerLiker