Noe av det morsomste jeg vet er å se ansikter i andre ting. Jeg har lest at det ikke skal så mye til for at mennesker skal se ansikter. Vi er visst veldig narsissistiske og vil gjerne se oss selv i så mye som mulig. Det skal gjerne ikke mer til enn to like gjenstander side om side før vi tenker øyne. Får vi inn en nese og/eller munn i tillegg er i alle fall jeg i ekstase. her har jeg noen eksempler som jeg har passet på å få på film… ikke egentlig, men fint uttrykk…
Til mitt første besøk av Sten serverte jeg: Hylende pastademoner.
Noen trener i joggesko, Sten bruker Barry White.
Jeg er såpass narsissistisk at jeg ikke trenger to øyne engang, Denne kyklopen fant jeg under toget.
Fikk ikke du også veldig lyst til å trøste denne stakkars metallbiten?
Dronning Margrethe fant jeg på golfbanen.
Med de nye togsettene kommer jeg nok til å savne uglene mellom setene.
En snømann i min halvspiste dessert.
Sebolas 