Spydebergtrappa

For lenge, lenge siden i en liten bygd, ble det påbegynt et arbeide. Det skulle bli en trapp og visjonene ville ha det til å bli det største bygget i hele kommunen. Spydeberg skulle få et trapp over jernbanesporet. 

Arbeidet varte og rakk og det ble etter hvert bådetrapper og heis, og et imponerende antall vinduer. Det var vanskelig å vite når de ville bli ferdig, men alle så for seg en folkefest uten like den dagen man endelig kunne passere sporet selv om bommene var nede. 

Men så, i dag, passerte jeg bygget; ferdigstilt og klar til bruk. Hadde jeg gått glipp av noe? Nei, det var ingen rester av hverken konfetti eller marsipankake. Har dette virkelig gått stille for seg? Jeg våget ikke å gå opp trappa, jeg gjorde ikke det. Det ville ikke føltes riktig. Ikke før ordføreren hadde klippet snora og sagt det var greit. Heldigvis er det noe jeg kan fikse selv. Så her har jeg den ære av å presentere selveste ordføreren av Spydeberg!

 
Hurra, hurra for trappebygget! Hurra for Spydebergtrappa!