«Jeg tror jeg går ovenpå og tar av meg hatten.» Nydelig sitat.
Dagen i dag har gått med til en ny dose Downton Abbey. Der skjer det stadig ting. Ikke før har noen hengt fra seg hatten, så har de gått til anskaffelse av et radioapparat. Den perfekte serien å ha på når en gjør alt mulig annet. Dessuten er det deilig å få en pause før jeg skal se mer Astrid Lindgren på nørsk. Å høre Madickens nabogutt Abbe kalle foreldrene for muttern og fattern ble i meste laget for meg, om du beklager min dame Maggie Smith. Det kan da umulig være tidsriktig? Usjarmerende var det uansett. I mitt manus svorsker vi til og sier morsan og farsan.
Nå står Emil for tur. Kommandoran skal beseires. Det er en kul episode, men jeg tror den blir det vanskeligste å få til på scenen. Skrev jeg det forresten riktig? Jeg blander litt sammen med komodovaran. DET ville blitt en bra episode det!
Sebolas 