Nok å Tataki

I dag fortsatte jobben med pingvinene på togtur. Jentene hadde jobbet mye med det siden i går, så det gikk som på skinner i dag (pun intended). Nå er vi snart klare til å besøke en skole nær deg. Så må jeg vel snart somle meg til å illustrere boken bak forestillingen også. Mellom slagene i dag rakk jeg å drodle litt, i et forsøk på å finne litt pingvindesign jeg kan trives med. 

Vel hjemme fra hovedstaden møtte vi selveste Yvonne og Lillegull på Skis beste sushirestaurant, Tataki. Dessverre kunne ikke servicen måle seg med maten, da Lillegulls mat var ferdig fortært innen jeg og Yvonne fikk vår mat servert. De hentet ikke tallerknene vår eller spurte om vi ville ha kaffe eller dessert heller, selv om vi satt der i to timer etter at vi var ferdige med å spise. Nok å Tataki der altså. Ikke at jeg hadde orket dessert etter 30 biter sushi, altså… Oh mæn, 30! Det er ny pers! Og de var unnagjort i god tid før Yvonne var ferdig med sine 18. Vi har tydeligvis ulik oppfatning av hva det vil si å kose seg med maten.