Mer klær og ting og bokser og…alt!

Så langt har jeg og Sten sendt av gårde seks poser med klær til Fretex, så det er trygt å si at det ble litt slunkent i klesskapet. Ingen av oss vil for eksempel ta på oss skylda for at jeg nå ikke har noen olabukser igjen, og egentlig bare har to bukser som jeg liker, men nok om det. Det var i alle godt at vi fikk hentet hjem det siste vi hadde glemt igjen fra den forrige leiligheten. Det er jo bare et år siden vi flyttet, så vi har ikke brukt altfor lang tid på å hente hjem den; en skittentøysdunk full med klær.

Ja, jeg er også skeptisk, men jeg er mest spent. Jeg så at strikkagenseren min som jeg lette etter her om dagen lå der, så det lover jo godt.

Ellers har Sten nå også fått tømt sin forrige forrige leilighet. Derfor er det nå en del bokser i stua vår. Igjen. Vil det ingen ende ta? Men for å sørge for at han ikke utsetter i sedvanlig vis, har jeg sagt at det venter ham en overraskelse ute i boden. Men han får ikke se den før han er helt klar og alt er på plass. På rett plass. Det er en overraskelse der ute altså. Noe jeg vet han vil bli glad for, det er ikke en utspekulert plan. Ikke en utspekulert plan med en falsk gulrot i alle fall. Gulroten er ingen løgn. Og det funker. Nylig hadde vi denne dialogen:

– Nå har jeg vært veldig flink, kan jeg se overraskelsen nå.
– Er du ferdig da? Er alt helt på plass der det skal være?
– Nesten.
– Hvor mye jobbet du da jeg var i dusjen da?
– Masse!
– Noe?
– En del!
– Litt?
– …litt.