5, 4, 3, 2, 1
Og der åpnet dørene inn til Hamley’s. Vi hadde tilfeldigvis gått forbi den da vi oppdaget en diger flokk med mennesker som ventet på at det skulle åpne. Folk er gærne! Et kvarter før åpningstid! Så vi stilte oss i køen vi også. Jeg mener, det måtte da være en grunn til at folk stod der og ventet. Og etter en stund dukket det opp alver og en diger teddybjørn i døren. De showet litt for folket før de begynte nedtellingen.
Det var ikke den store shoppedagen i dag heller. Vi skulle se en forestilling i dag, det var serie vi hadde endt opp nede i Regent Street. Vi slo i hjel litt tid før vi skulle gå og se The play that goes wrong. Det er en komedie med et stykke i et stykke, der alt går galt. Alt fra overspilling til lyd- og lysfeil til at hele scenen til slutt raser sammen og nesten tar livet av de stakkars skuespillerne. #NotReally. For en av styrkene med forestillingen er timingen. Svakheten til stykket er mangelen på gjenkjennelige øyeblikk. Jeg har jo selv satt opp både stykker og revyer og scenen der manuset looper seg for skuespillerne var et høydepunkt, fordi jeg har vært der selv. Grusomt. Jeg koste meg under forestillingen, men lo meg ikke i hjel. Sten klappet som en sel i to timer.
Etter forestillingen gikk vi tilbake til Regent Steet. Vi hadde lyst til å se tenningen av lysene i julegata. Det var skikkelig show med et lite symfoniorkester, sangerinner i glitrende kjoler og halve ensemblet til Charlie og sjokoladefabrikken. Dessverre ble selve tenningen litt ødelagt av at det kom en flokk norske høns som ikke helt forstod hva som foregikk. Av 20 000 mennesker var det bare de fire som ikke klarte å holde munn. «Faen, hadde dette vært i Norge lissom så hadde det vært helt tabu lissom». Tror ikke de forstod betydningen av ordet tabu heller. Heldigvis hadde julestemningen blitt ødelagt av sangerinnen som insisterte på å følge opp Chestnuts roasting on an open fire, med Diamonds are forever. Men stemningen var der igjen da hele Regent Steet talte ned til å få se det fantastiske lys-showet over hodene våre.
10, 9, 8, 7, 6….
Jeg hadde nok likt London. Sikkert av helt andre grunner enn du presenterer.
LikerLiker